Klokka var 02.30 onsdag 13. februar, og Grybetrotter hadde kjempet mot feberfantasiene i seks og en halv time. Nå var hun utslitt av det, og hadde våknet. Våken var også Jobetrotter, og det hadde han vært siden kl 23. Han hadde tross alt bare hatt behov for en liten kveldsblund. Så her lå vi – syke og svake, men lys våkne begge to mens resten av Cuba sov. Vi hadde ikke annet valg enn å skru på PC-en vår og se gjennom halvannen film med James Bond. I 6-tida sovna vi igjen, og sov til utpå formiddagen.
Dette var dagen da Grybetrotter var som dårligst av influensaen hun hadde arvet etter Jobetrotter, og det var ikke stort vi fikk gjort. Utpå dagen la vi oss under en parasoll mens Grybetrotter håpet å svette ut feberen i 30 grader. Heldigvis var det såpass varmt at sykdommen ikke hindret oss i å bade, og egentlig var det ikke de verste omgivelsene å være syk i heller….når man først måtte være det, mener jeg…..
Vi bader i et annet av hotellets digre bassengområder
Vi fortsattte vår nye tradisjon natta etter også, det vil si med å legge oss i åtte-tida på kvelden før, for så å våkne i to-tida på natta. En ny James Bond ble gjennomlevd, før vi igjen sulla oss inn i et par timer med søvn.
Heldigvis følte Grybetrotter seg litt bedre på torsdagen. Og ville på stranda. Det var på tide å bade i karibien.
Vi trengte bare å gå femti meter før vi kom til strandbaren og videre ned til stranda. Likevel hadde vi klart å slite med og finne den de første dagene vi var der. Med vår kollektive dårlige stedsans hadde vi overhodet ikke klart å orientere oss i gigaresorten vi oppholdt oss på. Vi hadde faktisk forvillet oss ut av hotellområdet på jakt etter stranda den første dagen vi var her.
Men nå visste vi hvor den var, og at den lå rett under nesa på oss. Man skal jo ikke måtte bevege seg langt på all-inclusive må vite. Avgjørelsen om å tilbringe dagen på stranda var noe vi overhodet ikke angra på. Stranda som åpenbarte seg da vi hadde kommet forbi strandkafeen var akkurat slik du forventer at drømmestranda i Karibien er. Med kritthvit sand, turkis vann og parasoller av bambustrær.
Litt beachvolley var det selvsagt på The Beach
Selv om hotellområdet generelt var veldig rullestolvennlig, var det ikke like lett å komme seg til stranda med rullestol. Den enkleste veien var gjennom strandkafeen. Opp dit var det som alltid rampe. Men rampa slutta der, og ned til stranda fra kafeen var det enklest å parkere rullestolen på kafeen. Deretter bar Jobetrotter Grybetrotter de 50 meterne det var bort til parasollene og solsengene.
Jobetrotter var relativt avslappet på solsenga si..
Da vi hadde rigga oss til i solsengene våre oppdaget vi at stranda også var i besittelse av både katamaran seilbåter, kanoer og vindsurfebrett. Og til vår store overraskelse (vi er da ingen drevne all-inclusive-turister), så var også dette en del av inkluderingen. Vi kunne seile gratis med egen seilbåtinstruktør. Og ikke lenge etter satt vi i flytevestene våre på katamaranen, med nesa i sky og beina godt planta nedi det varme drømmevannet. I en halvtime fikk vi seile frem og tilbake langs strandlinjen, og Grybetrotter fikk endelig båtturen hun så sårt hadde lengtet etter hele uka.
Vi seiler med katamaran og egen instruktør
Grybetrotter avkjøler føttene i vannet på seiltur
Jepp – vi ser sporty ut!
Jobetrotter på sin side prøvde seg etterpå på vindsurfing etter å ha erklært at DETTE kunne han, for dette hadde han gjort flere ganger før. Han oppdaget imidlertid at det var en stund siden han hadde surfa der han sto å kløna med å få opp seilet mens han kutta seg i tåa. Men seilet kom da opp til slutt, og han fikk det riktig så idyllisk der ute på bøljan blå….
Jobetrotter vindsurfer
Etter en perfekt dag på stranda, med perfekte temperaturer både på land og i vann, avsluttet vi kvelden som vanlig med buffetmiddag i restauranten.
Grybetrotter bader i perfekte karibien
Før middag tok vi noen drinker i poolbaren, der vi fascinert observerte canadierne sjekke hverandre opp mens de helte i seg drink etter drink. Særlig en av dem var veldig aktiv der hun høylydt proklamerte for verden at hun var «like, amazing, like, you know, I had all this great grades at school, like I couldn’t belive it you know, like it was SO surprising, like….».
It was totally like….
Fun facts fra Varadero:
* Turistene i Varadero var hovedsakelig fra følgende land: Canada, Norge og Danmark. 90 % var fra Canada.
* Varadero er Gran Canaria for canadierne. Canadierne blir akkurat som nordmenn på sydentur i Varadero.
* Antall ganger den canadiske jenta på bordet ved siden av sa «Like» i en setning bestående av 10 ord: Sånn ca 5.