Havana, 3. februar 2013
Etter som vi hadde klart å forville oss ut av gamlebyen dagen før, ville vi gjøre et nytt forsøk på å gå rundt i gamlebyen denne dagen. Det var søndag og liv i parker og gater, der cubanerne spilte fotball og baseball og badet i fontenene.
Vi begynte dagen med å gå gjennom en liten park med en stor statue av Generalissimo Maximo Gomez. Vi har for øvrig panoramautsikt til parken fra balkongen til Maria. Statuen var bygget rundt en stor fontene, der flere av de cubanske barna badet. Men her fikk vi på nytt stifte ett litt ubehagelig bekjentskap med pratsomme cubanere og tiggerne som åpenlyst kom og ba om penger.
Grybetrotter foran statuen av Generalissimo Maximo Gomez
Etter å ha trasket ut av parken, fikk vi øye på Museo de la Revolución. Museet er selvfølgelig et must på en reise til Cuba, og var dagens høydepunkt. Museet lå i en gammel ærverdig bygning, med trapper og trinn opp og uten en eneste heis. Men de cubanske museumsvaktene hjalp velvillig Jobetrotter med å bære Grybetrotters rullestol alle etasjene opp og ned, mens Jobetrotter bar Grybetrotter.
Utenfor Mueso de la Revolución
Mye av utstillingen i Museo de la Revolución la ut om på evigvarende detaljer om Castros planlegging og gjennomføring av det mislykkede kuppforsøket i 1953, samt opptakten til revolusjonen i 1959. Det var datoer, klokkeslett, stedsnavn, gatenavn, adresser, bygninger, personer, handlinger, eiendeler og trefninger vi aldri hadde hørt om. Men mye var veldig bra, og ga en bred forståelse av årsaken til at revolusjonen fant sted, samt hvordan de revolusjonære hadde forsøkt å omfordele godene til befolkningen etter revolusjonen. Hvordan Cuba har utviklet seg i ettertid og hvorfor ting ikke funker like bra der i dag, sier historien imidlertid ingenting om.
Vi brukte flere timer på museet, og da vi var ferdige der var det på tide å planlegge kvelden.
På vei tilbake til leiligheten vår – med blokka vi bodde i i bakgrunnen
Planen for kvelden var nemlig å se på cabaret, som er en av de viktigste kulturelle begivenhetene på Cuba. Vi valgte ut Cabaret Parisién som ligger på det kjente og ærverdige Hotel Nacional de Cuba i bydelen Vedado. Hotellet i seg selv er en kjent turistattraksjon, og vi tenkte vi da kunne få se både hotellet og cabareten på en gang. Imidlertid viste det seg at man må forhåndsbestille billetter til cabareten, og den kvelden var det utsolgt. Men vi kjøpte billetter til dagen etter, og bestemte oss for å spise på en av Hotel Nacionals mange restauranter isteden.
Vi valgte restaurant Comedor de Aguiar, som var anbefalt som nummer 6 på topp 10 over statseide restauranter i Havana. Stemningen var upåklagelig, med levende pianomusikk og fasjonabelt interiør. Betjeningen var dessuten veldig behjelpelig med å dandere til med ekstra puter så Grybetrotter kunne sitte litt høyere. Menyen så i tillegg spennende ut, og Grybetrotter valgte den noe dekadente retten hummer i sjokoladesaus, mens Jobetrotter gikk for biff med serranoskinke i portvinssaus.
Jobetrotter er klar for middag i luksuriøse omgivelser
Begge deler smakte absolutt ingenting, og vi var skuffet. Prisen var i tillegg skyhøy, og ikke verdt sine totalt 100 CUC.
Hummer i sjokoladesaus så bedre ut enn den smakte
Men til tross for dette var det en fin kveld – vi var jo tross alt forberedt på at maten på Cuba ikke er noe høydepunkt… 🙂
Vi koser oss med dårlig mat