Det finnes vel knapt noe sted i verden som umiddelbart kan gjenkjennes på én enkelt figur, enn nettopp Rio på sin ikoniske statue av Jesus. Riktignok kan nok Grybetrotters forhold til Jesus kanskje best beskrives som «likegyldig», men et besøk i Rio uten å sett Jesus-statuen blir like dumt som å være i Paris uten å ha sett Eiffeltårnet.

Fra fjellet Corcovado har Jesus holdt ut sine beskyttende hender over Rios befolkning siden 1931. Det skulle vise seg å være både vanskeligere og enklere enn forventet å avlegge ham et besøk.

1) Det første som måtte løses var: hvordan stable tre rullestoler inn i to drosjer

Utenfor hotellet fant vi to drosjer som tilsynelatende kunne ta med tre rullestoler. Det var imidlertid ikke gjort i en håndvending å stable disse mellom seter og gassflasker, og etter mye prøving frem og tilbake, ble Grybetrotters rullestol logisk nok fraktet i den bilen som Grybetrotter ikke var med i, mens Grybetrotters bil fraktet en av de andre stolene.

Da puslespilet var komplett, forklarte reisefølget forventningsfullt at de ønsket å bli satt av på toget som går opp til statuen, kalt «The Funicular Railway».

2) Bli fraktet til The Funicular Railway

Funicular Railway var «full», insisterte drosjesjåførene. Det ble møtt med en viss skepsis i reisefølget vårt. «Hvordan kunne de vite det?» Etter litt samtaler med de i hotellresepsjonen fant vi ut at de selvsagt hadde rett. Og etter mye tegnespråk og noen spanske gloser kom det frem at man faktisk må forhåndsbestille billetter til disse togene, i hvert fall rundt nyttårstider. Nå var toget utsolgt i flere dager fremover. Dermed ble planene endret, og drosjesjåførene ble enige med sine passasjerer om å kjøre så langt som mulig opp til Corcovado. Man kommer jo akkurat til samme sted, så egentlig spiller det jo ingen rolle

3) Bilkø

Den smale veien opp til Corcovocado var full av besøkende til statuen. Det var turistsesong. Kødannelsen på rundt 1 km varte i sånn ca 1 time. Sjåførene gikk ut av bilene sine og slo av en prat, og det gjorde noen av oss også. Drosjesjåførene var av en eller annen grunn langt mindre stresset enn oss. Og drosjene hadde aircondition :).

4) Menneskekø

Kaos ved Corcovad0

Og så var vi fremme – ved billettkontoret. Jobetrotter ble dratt ut av en av drosjesjåførene, som snek ham foran hundrevis av mennesker og fram til bilettluka. Sjåføren sto mellom luka og Jobetrotter, og oversatte fra portugisisk (som de i luka snakket) til portugisisk (som drosjesjåføren snakket). Vi fikk billetter.

Tilbake ved bilene ble vi geleidet frem, tilbake, opp, ned, inn, ut, forover og bakover, inntil vi omsider skjønte at det eneste vi skulle gjøre var å vente. Det var bare nasjonalparkens egne biler som kjørte turister det siste stykket. Plassen så ut som det komplette kaos, mennesker som ropte på fremmede språk, reisefølger hit og dit, biler som tutet og kjørte i alle retninger, folk som flyttet seg for bilene, osv.. Sola svidde av de som måtte være så uheldig å ikke være dekket av solfaktur 30 +. Vi skjønte ingenting. Likevel  – her begynte oppturene:

* Drosjesjåførene ble enige med både reisefølget og seg selv om at de skulle vente og frakte dem tilbake igjen.

* De var samtidig var utrolig behjelpelige med å få reisefølget frem i det store kaoset

* Fra inngangen og opp til statuen var det busser, og en av disse bussene hadde rullestolheis.

Etter som halvparten av reisefølget hadde sånne brysomme rullestoler, kom de dessuten først i køen og slapp å stå i solsteken sammen med resten av turistene i timesvis. Dermed gikk det meste som smurt, og Grybetrotter kom, så på Jesus og gikk igjen. Utsikten var upåklagelig, og sommerværet likeså. Det hele viste seg å være en kjempesuksess, og alle var glade over å ha vært her! Grybetrotter har riktignok ikke blitt helt frelst av Jesus enda, men til gjengjeld er hele reisefølget frelst av Rio!.