Park Plaza lodge

En unik kunstopplevelse og solnedgang i eksklusive omgivelser

/ grybetrotter / Leave a comment
Dette er innlegg 5 av totalt 8 i føljetongen Californiaturne 2023

Los Angeles, California, onsdag ettermiddag, 11. oktober 2023

– Altså, dette greiene i vinduet her ser så kult ut erklærte Jobetrotter mens vi i sakte fart spaserte nedover Rodeo Drive. Den meget kjente handlegata i Beverly Hills. – Hva ER dette for noe? Vakten som sto i døra rett foran oss nikket anerkjennende. – Would you like to come in? It’s a museum. It’s really cool. And it’s all for free. 

Sure, why not, tenkte vi. Det skader jo ikke å ta en rask kikk. Gikk inn. Og ble der i en time, til vi ble kastet ut på grunn av stengetid. 

Høydepunkter fra Los Angeles, del 3 – i nesten kronologisk rekkefølge slik Grybetrotter liker det

Mr. Brainwash Art Museum

Grybetrotter, som overhodet ikke forstår seg på kunst, ble nesten euforisk i det hun gikk inn i museet. – Se der har han kødda med «Skrik«, nærmest ropte hun over seg. For er det noe både hun og Jobetrotter liker, så er det å tulle med etablerte institusjoner og «sannheter».

Munchs mann i «Skrik» var satt inn i en hypermoderne el-variant av luksusbilen Bentley på Mr. Brainswash Art Museum.

Og det var ikke bare «Skrik» som var pyntet på. Her er et bittelite utvalg av kjente kunstverk i modernisert versjon:

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Og ikke minst høydepunktet – Gå rett inn i «Soverommet i Arles» av van Gogh.

Jobetrotter entrer soverommet…

Litt optisk illusjon var også på sin plass. Her skjønte vi først ikke at denne speilsalen med blomster faktisk var gjennomgående.

Mr. Brainwash vasker selvfølgelig hjerner:

På vei til heisen kom vi over denne nedtaggede t-banestasjonen. Som vi først ikke skjønte var en del av kunstustillingen og rommet selveste heisen. Dette var ikke bare et søplete lager.

Selv utgangen var tulla med. «Exit through the gift shop» var selvfølgelig ikke utgangen. Men det er jo stort sett det på andre museer.

 

Med noen google-søk ser vi at Mr. Brainwash er en ganske anerkjent kunstner som har hatt masse kunstutstillinger tidligere. Men dette var vårt første møte med han, og vi ble umiddelbart bestevenner. Dette var tidenes kunstutstilling for vår del, og her har vi bare vist en brøkdel av alt det rare man kan se. Ikke minst er det en gratis aktivitet på ellers så overprisede Rodeo Drive. I hvert fall er det gratis hvis du snubler over det en time før stengetid som vi gjorde.

Figuren på bildeter plassert utenfor museet, og er også et hint om at det innenfor dørene utfolder seg en spesiell utstilling.

Vindusshopping i Rodeo Drive

Etter besøket i museet hadde vi så absolutt fått valuta for pengene vi ikke brukte, og kunne spasere videre ned den eksklusive handlegata. Uten å bruke en eneste dollar her heller.

Ettermiddagssol i Rodeo Drive – her med nok et kunstverk av Mr. Brainwash.

Gryberotter i Rodeo Drive. Her med luksusbutikkene bak seg. Heldigvis er ikke vi opptatt av merkeklær, merkevesker eller merker i det hele tatt, og bryr oss ingenting om å kjøpe noe her. Men safari i de eksklusive strøk er alltid gøy.

Solnedgang over Mulholland Drive

Vi var her i 2009, da i dagslys. Grybetrotter ville hit igjen. Det vil si til utkikkspunktet over hele Los Angeles ved Mulholland Drive. I 2009 var vi her i dagslys. Denne gangen rakk vi det akkurat i det sola gikk ned. Ganske så passende denne siste kvelden vår i englenes by.

Dessverre er ikke iPhone-kamera til Grybetrotter supert i mørket, så bildet av solnedgangen ble ikke akkurat minneverdig. Men heldigvis var det fint i virkeligheten, selv om vi nesten ble blåst overende av vinden som følte for å gi seg til kjenne akkurat da. En passende avslutning på Los Angeles-oppholdet vårt i 2023 syntes vi…

Utsikten anno 2009

Utsiktsbildet kom bedre til sin rett i dagslyset vi hadde da vi var på samme sted i 30. oktober 2009.

Men hva med Universal Studios?

Grybetrotter og Jobetrotter i Universal Studios 29. oktober 2009.

Been there, done that. I 2009. Besøket var skuffende og i et heseblesende tempo der vi knapt fikk med oss noenting. Derfor gjorde vi det ikke igjen i år.

– Dessuten vet vi jo ikke lenger hvem kjendisene egentlig er og hvilke filmer som er populære, mente Jobetrotter. Etter som vi aldri går på kino mer.

Grybetrotter og Jobetrotter i Universal Studios rett før Halloween 29. oktober 2009.

Roadtripen starter på ordentlig – torsdag 12. oktober 2023

Dagen etter ble vi ønsket god tur videre av den hyggelige resepsjonisten på Park Plaza Lodge. – Men vær forsiktig i San Fransisco, advarte hun. Der er det skikkelig farlig nå. Ikke parker på offentlige parkeringsplasser. Det kan komme gjenger om natta og stjele alt.

Med disse oppløftende ordene satte vi kursen videre nordover i California torsdag 12. oktober….

Vi vinket til Netflix på vei ut av L.A. torsdag 12. oktober.

Bading, strender og fetteren til Kevin Costner

/ grybetrotter / Leave a comment
Dette er innlegg 2 av totalt 8 i føljetongen Californiaturne 2023

Los Angeles, California, USA, 8.-11. oktober 2023

– Du vet det Grybetrotter, at når man kjører rundt i sånne drog, så kan man jo helt ærlig si at man virkelig driter i miljøet. Konstaterte Jobetrotter tørt en dag i Los Angeles. Selv om California regnes for å være mer miljøvennlig enn resten av USA, var det ikke fritt for store miljøfiendtlige monstre her heller.

Eksempelet på bildet over fant vi på Santa Monica beach mandag 9. oktober.

Høydepunkter fra Los Angeles del 1 – i nesten kronologisk rekkefølge slik Grybetrotter liker det

  • Avslapning og trening i hotellets bassengområde

Park Plaza Lodge hadde et ikke så alt for stort, men heller ikke alt for lite basseng, og som nevnt i forrige blogginnlegg hadde Grybetrotter karret til seg et av hotellets to rom med direkte utgang til det. Utgangen var trinnfri og enkel å forsere med gåstol, og ved siden av bassenget kunne vi ligge på myke, herlige solstoler.

Jobetrotter prøver ut solstolen ved bassengkanten søndag 8. oktober

Nabokafeen til hotellet het Attitude, og her kunne vi nyte en bedre brunsj rett ved bassengkanten. Noe vi også gjorde et par av dagene vi var der. Her med utsikt til solstolene utenfor rommet vårt søndag 8. oktober.

To av de fem dagene vi var i L.A. tilbrakte vi på solsengene ved bassengkanten. De andre dagene tok Grybetrotter ettermiddagstreningen sin etter dagens aktiviteter.

Det var bare Grybetrotter som brukte bassenget da vi var i L:A. Og hun digger jo som kjent å svømme alene. Riktignok var bassenget ikke oppvarmet og hadde iskalde temperaturer, så Grybetrotter klarte bare et kvarter av gangen i det.

  • Old Farmers Market 

Vi hadde sett det i mørket, og fikk sett det enda mer de neste dagene. Hotellet vårt lå i perfekt gangavstand til det spennende matmarkedet og det eksklusive kjøpesenteret.

Særlig søndag 8. oktober gjorde vi oss godt kjent med området rundt hotellet, som altså heter Fairfax.

Juleforberedelsene var begynt i den fancy matbutikken på Old Farmers market:

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Pan Pacific Park

Middager på Old farmers market

Takket være den rekordsvake norske kronekursen er prisene i Los Angeles og California på nivå med de norske nå, gjerne litt høyere når du har fått summert deg fram til skatt og tips og det hele.  Dette betyr at vi med våre vanlige, dog under gjennomsnittet norske lønninger ikke kan spise på restauranter hver dag slik vi kunne for 14 år siden.

Det er egentlig ikke verdens undergang for vår del. Da kan vi heller utforske de mange matmarkedene og andre muligheter USA har å by på.. Heldigvis er de amerikanske porsjonene fortsatt store, så det er fullt mulig for oss å dele en rett.

Middagene på Old Farmers Market var med unntak av den Singaporske laksaen, fullt på høyde med restaurantmiddager.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

På vandring til Beverly Hills

Etter middagen på Old Farmers Market mandag 8. oktober, vandret vi videre mot Beverly Hills. Håpet vi. Men etter å ha gått en time så vi på google maps at det fortsatt var en halvtime til å gå. Det ville snart bli mørkt, og vi fant ut at vi ga opp det prosjektet for denne dagen. Jakten på 90210 fikk vi fortsette på en annen dag.

Men på veien fikk vi se mye artige greier:

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Den eksklusive og rådyre matfestivalen

– Hey guys, I saw you earlier, do you want to have my bracelet for the food festival? I had to leave, and there’s still an hour and a half to go on it if you want it.

Den hyggelige, men tydeligvis travle mannen som stoppet oss på gata var i ferd med å ta av seg festivalarmbåndet sitt for å gi det videre. Han kjente oss igjen fra da vi to timer tidligere vasa rundt utenfor et arrangement ved TV-kanalen CBS sine lokaler i Fairfax. Vi så sikkert sånn passe lost ut. Dette var visst en matfestival skjønte vi, såkalt Family Style, med høy dunk dunk-musikk som bare amerikanere kan like. Da vi attpåtil fikk høre at det kosta 60 dollar pr. person (over 600 kroner) å komme inn, slo vi fra oss den tanken. Men denne mannen hadde altså sett oss og trodde vel at vi hadde lyst, men ikke råd til å komme inn. Vi ble overveldet av generøsiteten, men akkurat da vi fikk tilbudet var vi stappmette etter å ha spist på det mer åpne Old Farmers Market og gått tur rundt i Beverly Hills. Så vi avslo høflig. Mens vi humrende slo fast at selv i millionbyen Los Angeles, blir Grybetrotter gjenkjent på gata (med Jobetrotter på slep).

– Likevel fascinerende å se klasseskillene her da. Her har de faktisk en «matfestival» med så stive priser at bare overklassen får komme inn, konstaterte Grybetrotter mens vi vandret videre.

  • Gjensyn med Santa Monica og Venice Beach

Grybetrotter har siden vi var i Los Angeles i 2009 hatt veldig lyst til å dra tilbake til Santa Monica og Venice Beach. Dette sto derfor høyt på hennes prioriteringsliste over ting vi skulle gjøre i LA, og gjensynet kom mandag 9. oktober.

Døgnrytmen var gått helt i surr etter reisen vår ni timer tilbake i tid, og etter som vi nå  var inne i «sovne kl 21 og våkne kl 3 på natta»-modus, var vi overmodne for å gå ut kl 8 om morgenen. Skjønt, det var Grybetrotter som var døgnvill da. Jobetrotter løste det hele med å sove i 11 timer.

Turen vår begynte på Santa Monica Pier, der Grybetrotters første tanke var: «Å faen, nå har jeg igjen glemt hvor humpete disse bryggene er». Etter også å ha fortrengt brosteinshumping i Praha tidligere i år friskt i minnet. 

Heldigvis er det lagt på et slags dekke på midten av humpeplankene, slik at det meste av brygga ikke blir like humpete som begynnelsen.

Og med det kunne vi nyte morgenstunden og mimre tilbake til 2009 på den nesten tomme brygga på Santa Monica.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Fra Santa Monica til Venice og tilbake igjen

Fra Santa Monica Pier til Venice Beach er det cirka 35 minutter å gå. Skal du gå til enden av Venice tar det i følge google maps 55 minutter. I 2009 bodde vi i Venice og gikk til Santa Monica. Denne gangen tok vi motsatt runde og begynte i Santa Monica.

Strandpromenaden mellom Santa Monica og Venice er slak og fin og uten store humper eller brostein. Her kan du trille som en drøm sammen med joggerne, syklistene og andre fascinerende kjøredoninger.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Da vi nærmet oss Venice Beach fant vi utleie av scooter. Det hadde Jobetrotter lyst til å prøve, så da gjorde vi det. En times scooterutleie, og vips kunne vi begge kjøre rundt på promenaden på i Venice. Med en lettere nervøs Grybetrotter til å begynne med. (Trykk på linken under hvis du vil se video).

2023-10-09 12.19.34

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Venice Beach før sola kom mandag 9. oktober 2023

Etter en vellykket runde rundt i Venice, kunne Jobetrotter hente mobiltelefonen sin som han hadde lagt igjen i vanvare på disken til utleiefirma. Heldigvis hadde de tatt vare på den, så null skade skjedd.

Da var det verre med ryktet til det norske barnevernet. Det hadde nådd selv Venice Beach. «Norway, stop stealing our children» var det tagget over en hel vegg på beachen. – Er du stolt nå Grybetrotter, spurte Jobetrotter. Grybetrotter blir alltid ganske så stolt når Norge nevnes i utlandet. Men akkurat denne gangen kunne hun ikke svare bekreftende på det. Og heller ikke si seg enig med taggerne i at norsk barnevern er så rævva at det fortjener en hel vegg med dritt.

Brunsj med fetteren til Kevin Costner?

– Jobetrotter, ER det Kevin Costner? Se der.. Grybetrotter stirret på mannen som satt i strandstolen rett foran seg. Mannen satt alene med caps og solbriller og så både nyskilt (som Kevin jo er) og verdensvant ut. – Han ser da veldig lik ut. – Joda, det KAN være Kevin Costner det, istemte Jobetrotter. Eller fetteren hans, George, fortsatte Jobetrotter spøkefullt.

Brunsj på Perry’s beach cafè mandag 9. oktober. På vår vei fra Santa Monica til Venice. Dette bildet var tatt før «Kevin Costner» kom.

George Costner (som det jo utvilsomt måtte være), sendte noen stjålne blikk mot oss innimellom også. Og han overtok raskt plassen vår da vi gikk . Den hadde han tydeligvis ventet på. Der satt han fortsatt da vi returnerte to timer senere….

Om det faktisk var Kevin eller George Costner, eller noen helt andre fikk vi aldri svar på. Vi er ikke typen som går bort og spør. Heller ikke sånne som tar bilder av folk vi ikke kjenner i smug. Derfor får det bli med fantasiene…

Mens vi venter på neste høydepunkt

Dette innlegget var ment å romme alle høydepunktene våre fra Los Angeles. Det ser vi nå ikke går, etter som det er alt for mange av dem. Flere høydepunkter følger derfor  neste innlegg…

 

Jobetrotter og Grybetrotter utenfor utleiefirma til scooteren vår på Venice Beach mandag 9. oktober 2023.

Og med tilbakeblikk fra oss på Venice Beach i 2009:

Denne bildekrusellen krever javaskript.

 

Med direktefly til California

/ grybetrotter / Leave a comment
Dette er innlegg 1 av totalt 8 i føljetongen Californiaturne 2023

Los Angeles, California, USA lørdag 7. oktober 2023

Du vet du er i USA når: 

Du ser reklameskilt på hvert gatehjørne for advokater som spesialiserer seg på skader etter Uber- og Lyftulykker…. – Dette er jo helt som i «Better Call Saul» da, mente Jobetrotter, med referanse til den amerikanske TV-serien om den tvilsomme og mildt sagt ikke  helt vellykkede advokaten.

– Dette må jo være den mest effektive reisen vi har hatt til USA noen gang, kvitret Grybetrotter fornøyd på Los Angeles internasjonale flyplass LAX.

Selv etter 10,5 timers flytur med minimalt med søvn, var Grybetrotter i storform etter landing på LAX.

Alt hadde gått på skinner hittil:

  • TT-drosja vår hjemmefra var presis (Og jada, siden jeg ikke stoler helt på dem, hadde vi bestilt evigheter før vi måtte).
  • På Gardermoen må det ha vært en vikar på jobb på restauranten «Havsalt», for han fylte opp proseccoglassene våre til randen på en måte som ingen i Norge er vant til.

  • Det var Norse sin direkterute til Los Angeles som lokket oss til California i oktober denne gangen. Dessverre blir det bare direkte en vei. Norse bestemte seg visst for å slutte med direktelinja et par uker tidligere enn de hadde planlagt da vi opprinnelig bestilte billetter i februar. Etter en litt merkelig kommunikasjon i forbindelse med kanselleringen av returflyet, har de likevel ordnet opp med å sette oss på et nytt fly med mellomlanding i London på vei hjem. Men hjemreisen skal vi selvfølgelig ikke tenke på nå.

  • Dagens direktefly var ikke bare presis. Det var også fylt opp med en utrolig hyggelig besetning fra Norse, som gjorde alt for at vi skulle få en bra tur. Blant annet fikk vi ha med Grybetrotters manuelle rullestol inn i flyet, fremfor å sende den i bagasjerommet ved gaten som vi pleier. Dette fordi vi vet at amerikanerne er hysterisk på sikkerhet, og Grybetrotter orket ikke tanken på å krangle om å (ikke) få sin egen rullestol på gaten i Los Angeles. Noe vi har erfart på våre tidligere flyvninger til USA, både i Miami i 2012 og i Puerto Rico i 2016. Denne gangen løste det seg altså fordi flyet ikke var fullt, og da var det bare å klappe rullestolen sammen og legge den opp i en av bagasjehyllene over setet vårt. Den er heldigvis liten nok for det.

  • Med nye supermoderne fly og ingen turbulens under hele flyturen, ble det en meget behagelig reise, og ti og en halv time gikk unna i en fei.
  • Beste film sett på flyturen:

  • Med rullestolen godt håndtert av Jobetrotter, var det bare å sprade ut av flyet sammen med alle de andre, Gjennom den meget effektive passkontrollen, for så å plukke opp bagasjen vår.
  • Selv i vekslingskiosken gikk det raskt.

Vi hadde med oss Singaporske dollar tilsvarende 3 000 norske kroner med oss. Disse pengene hadde vi igjen fra siste gang vi var i Singapore, den gangen vi dessverre måtte forlate landet i hui og hast på grunn av dødsfall i familien. Men vi skulle jo komme igjen året etter, tenkte vi da. Imidlertid satte en ikke ukjent pandemi stopper for det, og siden har vi ikke vært i Singapore. Isteden har vi ruget på disse pengene helt til vi husket å ta dem med på ferie nå. Med dagens dårlige norske kronekurs kommer litt ekstra cash godt med. på ferien.

  • Og alle amerikanere vi møtte på, både i passkontrollen og på flyplassen ellers var mye hyggeligere enn vi husket dem fra vårt opphold i California i 2009. – Eller er det bare vi nordmenn som er blitt kravstore og arrogante, slik vi syntes amerikanerne var før, undret Grybetrotter.
  • Og vips var vi klare for Los Angeles. Trodde vi.

Men så var det stopp i effektiviteten

  • Vi skulle bare hente leiebilen vår før vi dro til hotellet. Her i tipp topp rullestoltilgjengelig shuttlebuss, med elektrisk rampe, som Grybetrotter ikke skjønner hvorfor man ikke bare kan ha i Norge. Men her stoppet dagens effektivitet. Ikke på grunn rullestolrampa på bussen. Heller ikke til tross for at bussen brukte evigheter i kø de 2 kilometerne det var til utleiefirma. Dog var vel det et forvarsel….

  • To timer og tre kvarter etterpå kunne vi endelig hente leiebilen som da sto klar med nøklene i tenningen på parkeringsplassen.

 

  • Hva i all verden Thrifty bilutleie holdt på med i mellomtiden aner vi ikke. Bilen var jo faktisk forhåndsbestilt til kl 18 to måneder i forveien.

Endelig, etter to timer og tre kvarter ble Jobetrotter ropt opp som neste i kø for å kunne hente ut bilen vi hadde forhåndsbestilt. – Thank you for your patience, sa mannen bak disken. Oh, you’re from Norway, how cool, fortsatte han. Heldigvis tilsynelatende i godt humør han også.

  • Grybetrotter var imponert over hvor tålmodige folk var. Jobetrotter mente at den uforståelig lange ventetiden var et symptom på at hele systemet i det som en gang visstnok var verdens beste land, ser ut til å ha kollapset helt. – Her er det ingen kontroll og ingen ledelse som bryr seg. Og folk som jobber under helt uholdbare forhold. – Folk har gitt opp, konkluderte han.

  • Men noe av ventetiden brukte vi i hvert fall på en gresk taverna 100 meter unna. Så det ble en hyggelig lørdagsmiddag likevel.

Gjensyn med amerikanske motorveier og Los Angeles

  • Fordelen med å kjøre senere på kvelden var at det ikke lenger var kø på de seks felts store motorveiene. Noe vi husker at det omtrent alltid var da vi kjørte her i 2009.
  • Men i Los Angeles har de mini-parkeringer til digre biler, slik vi nå også er  vant til i Norge. Her lirker Jobetrotter bilen vår inn på hotellets bittelille plass. Det tyske paret som sjekket inn samtidig med oss, var enda mer nervøse.

Park Plaza Lodge  

Denne bildekrusellen krever javaskript.

De første fem dagene har vi valgt å tilbringe i Los Angeles, og på Park Plaza Lodge, Et enkelt tre-stjernes hotell, helt i Grybetrotter og Jobetrotters stil. Ikke for fancy, men heller ikke shabby. Tvert i mot ser det riktig så kult ut, og Grybetrotter sikret seg selvfølgelig ett av de to rommene med direkte utgang til bassenget.

Vi hadde på forhånd vurdert å ta med permobilen, slik vi gjorde til Gran Canaria i fjor høst. Men av ulike årsaker valgte vi å ikke gjøre det nå. Og det viste seg å være et riktig valg. For selv om hotellet var rullestolvennlig på papiret og rommene var fine og trinnfrie, var det et høyt trinn inn til resepsjonen og tre trinn ut til den bygningen der rommene med utgang til bassenget lå. Noe som ikke hadde funket med Permobil, men som går med manuell rullestol.

Farmers Market ved The Grove

Grybetrotter ved Farmers Market i Los Angeles rett før midnatt 7. oktober 2023.

Los Angeles er hovedsakelig en bilby, men det er også stort. Og mye av det har vi sett før. Grybetrotter hadde derfor ved bestillingen av hotellet saumfart google maps for å finne et område i Los Angeles der det faktisk er mulig å bevege seg rundt som fotgjenger uten å være avhengig av bil. Og der man ikke må betale en årslønn for å bo på hotell.

Og de fasjonable strøkene The Grove og Farmers market som ligger i nærheten av Beverly Hills skal være meget fotgjengervennlig. Det er også rundt her hotellet vårt ligger. Selv om det var seint, ville vi utforske stedet bittelitt. Og beveget oss ut på en midnattsvandring – etter at vi overhørte det nevnte tyske paret vi sjekket inn samtidig med, få  bekreftet i resepsjonen at vi ikke ville bli skutt hvis vi gikk utendørs i mørket i dette området.

Jobetrotter en oktoberkveld i Los Angeles. Også her ved den fasjonable Farmers Market. De fleste var gått hjem. Vi gikk ut 🙂

Ikke langt unna hotellet vårt ligger også en matbod som solgte utrolige gode meksikanske tacos. Her kjøpte vi dagens siste måltid, til en adskillig mer edruelig pris enn de vi finner på restaurantene. Maten nøt vi i Pan Pacific Park rett bak matboden.

Og med dette fikk Grybetrotter igjen bekreftet sin evne til å velge hoteller med meget god beliggenhet. Vi gleder oss til å utforske området nærmere de neste dagene….