Jubileum i juni og sorg i september – London 2022, del 2

Dette er innlegg 2 av totalt 2 i føljetongen London 2022

London, Storbritannia, 17.-20. september 2022

Et nytt jubileum i sorgtunge september 

…. fortsettelse av gårsdagens del 1.

Noe av det beste med å ikke ha barn er at du kan skumme fløten av det morsomste med å ha det. Som for eksempel å ta med nevøer og nieser på ferier. Noe Grybetrotter og Jobetrotter faktisk benytter seg  av innimellom.

Og i september var det duket for nok et jublileum. Denne gangen i form av tiårsjubileet til en av nevøene våre. I den forbindelse skulle Grybetrotter og Jobetrotter ta med seg ti-åringen til London, en tur som var bestilt et par måneder i forveien.

En uke før avreise presterte (den samme) dronningen (som ble feiret sist vi var i London) å dø. Forsåvidt forståelig i en alder av 96 år. Og begravelsen ble lagt til mandag 19. september – tilfeldigvis igjen en mandag vi hadde planer om å besøke byen.

Grybetrotters første tanke var selvfølgelig «Å nei, nå blir det sikkert trist der. Skal tiåringen få oppleve London i bare trist stemning og masse kaos?». Men det tok ikke lang tid før neste tanke slo til: «Nei, altså, det gikk jo fint da det var jubileum og såkalt kaos. Det går nok fint nå også». Og etter å ha googlet at alle offentlige museer var åpne (med unntak av på begravelsesdagen), og alle restauranter og puber var åpne hele tiden, var uroen borte.

Igjen fikk vi bekreftet at engelskmenn kan arrangere store kongelige begivenheter. Og dette dødsfallet hadde de jo tross alt trent på siden 60-tallet.

Det britiske flagget på halv stang var egentlig det eneste triste symbolet man så i London i dagene vi var der. Stemningen generelt var heldigvis ikke utpreget sorgtung.

Nærmere Buckhingham Palace var det flere som brydde seg. Vi prøvde å komme oss nærmere dit for å se om vi så noe til blomsterhavet, men det var ikke helt i ti-åringens gate, så vi ga oss ganske fort. Dette var det nærmeste vi kom søndag 18. september. Vi fikk heller ikke sett noe til den berømte «køen» det var skrevet så mye om. Den som besto av alle som sto timesvis i kø for å se kista med dronningen i før begravelsen.

På veien gikk vi imidlertid forbi folk som hadde satt opp både campingstoler og telt for å sikre seg god utsikt til begravelsen dagen etter.

På denne ferien bodde vi på Royal National Hotel, som lå rett ved President Hotel. Her var rommene litt større, med plass til tre personer. Vi ble ikke møtt av Elizabeth II i pappfigur med ballonger i resepsjonen denne gangen….

Høydepunkter og ting du kan gjøre med en tiåring i London

  • Interaktiv gaming

Har du en ti-åring som liker gaming, anbefaler vi å ta en tur innom Electric gamebox i London. Her finnes ulike spill for flere forskjellige aldersgrupper, der man kan spille flere sammen. Det gjorde vi mandag 19. september. Her fikk vi på oss capser med kamera, og sammen plukket vi mest mulig mynter mens vi beveget oss rundt i rommet. Spillet var full suksess, og det ble flere runder etterpå.

  • Ta en sinnsykt fjollete selvlysende sykkeldrosje fra Covent Garden tilbake til hotellet mens du spiller «Dum og deilig» på full guff gjennom Londons gater

….noe vi selvsagt gjorde i dette stolte øyeblikket fredag 17. september.

  • Se den store dinosaurutstillingen på Natural History Museum

På naturhistorisk museum finner du spektakulære utstillinger av dinosaurer i ulike fasonger. Alle offentlige museer i London er gratis, men du må booke gratis billett på nettet på forhånd for å være sikret inngang. Vi besøkte museet søndag 18. september.

Museet hadde også en kul restaurant, som blant annet serverte verdens beste «lava»-sjokoladefondant.

  • Ta deg en hvil og en mobilspill-pause i Millenium Park

…som vi gjorde i det fine været mandag 19. september.

  • Sushi, sushi og sushi

Har du en tiåring som elsker sushi, men ikke er like glad i å lete etter passende sushirestauranter, er det genialt å ha en japansk restaurant fem minutters gåavstand unna hotellet. Nærmere bestemt restauranten Charco Charco, som serverte kjempegod mat for enhver smak.

Mens Grybetrotter og Jobetrotter valgte å grille ved bordet.

  • Kom deg rundt fra sted til sted med rullestolvennlige drosjer til rimelige priser

I tillegg til store kongelige arrangementer er britene også gode på rullestoltilgjenge drosjer. De har utrekksbare ramper i alle drosjer, og ikke minst hyggelige behjelpelige sjåfører til å dra dem ut. Vi er litt usikre på om de er store nok til elektriske rullestoler, men med Grybetrotters lille manuelle rullestol var det i hvert fall null stress å finne seg en drosje rundt i London. Disse bildene er fra turen vi tok med søsteren til fjorårets tiåring i 2019, men drosjene var like fine i 2022.

Tilbake i Norge

Med fornøyde jubilanter og fornøyde medreisende føler vi at vi har gjort London på en stund nå. Og med det gikk vi som nevnt glipp av kroningen av kongeparet som kom etter den eviglange regjeringstiden til Elizabeth. Derfor ble lørdagens kroningsdag for vår del tilbrakt slik:

 

 

 

 

Med dette erklærer vi sommeren for åpnet….

Grybetrotter og Jobetrotters sommerresidens, First camp Norsjø Ferieland, Telemark,

27. april til 1. mai 2023

Grybetrotter var godt påkledd da vi ankom sommerresidensen torsdag 27. april.

– Altså, jeg er jo blitt sånn skikkelig norsk jeg. En sånn klisjè av «ut på tur, aldri sur» og overtakknemlig bare det er noen solstråler. Uansett temperatur. Erklærte Grybetrotter spøkefullt etter at Jobetrotter hadde påpekt at hun har klaget ualminnelig lite på at det er kaldt denne helga. – Men er man desperat så er man desperat. Og det er Grybetrotter. Etter å ha vært innestengt i det som føltes som den evige istid fra desember til april (bare avbrutt av en svipptur til Tenerife i januar), skal det ikke mye til å få henne ut av døra nå.

Dessuten er det langhelg. Campingplassen har erklært at de har satt på vannet, og da ville vi benytte anledningen til å gjøre det samme. Dette til tross for at det snødde i Oslo bare et par dager tidligere. Det var meldt sol. Derfor ankom vi sommerresidensen fulle av håp, ulltøy og varmegenser (altså genser med elektriske varmeelementer i) kl 12 på torsdag 27. april. 

For å rekke fram til Norsjø kl 12 og for å sjonglere rushtrafikken, gjorde vi storhandelen tidlig på morgenen på Mortesnrud, før vi suste avgårde. Det er jo ikke lite som må handles inn før sommersesongen åpnes .

Tidspunktet for ankomsten til Norsjø var nøye planlagt fordi vi skulle møte rørlegger da vi satte på vannet. I hvert fall av Grybetrotter.  Rørlegger selv hadde omtrent like gode planleggingsevner som Jobetrotter (det vil si ingen), så han bekreftet egentlig ikke avtalen vår før dagen før,etter tre mailer og to telefoner fra oss.

Klok av skade etter fjorårets lekkasjer, vurderte vi at det nå var greit å ha en rørlegger der når vi åpnet, så han kunne skifte ut rør som var gamle. Kanskje kan vi få en litt mindre våt sommer inni hytta i år? Dessuten har vi jo ti-årsjubileum for kjøpet av sommerresidensen vår i år. Og den var ikke helt ny da vi kjøpte den heller…..

Rørlegger kom heldigvis han, og da han hadde gjort jobben sin og Jobetrotter hadde flyttet ut alle møbler og det som måtte til for å åpne, kunne vi ta oss en velfortjent hvil på solsenga – med varmemadressen og pledd selvfølgelig. Da ble det jo nesten som i syden…..(yeah right!)

Vår på Norsjø medfører også:

  • En noe høyere vannstand enn vanlig. Og snøsmeltingen har visst ikke begynt ordentlig enda.
  • Årets første hagebrunsj – i hvert fall 28. april, før vinden tok oss de resterende dagene.

  • Bålpanne og vinkos – i hvert fall 28. april, før vinden tok oss de resterende dagene.

  • Tur til «Et lite stykke melkesjokolade», som vi kaller det fordi det på sommeren virkelig ser ut som Norgesreklamen på melkesjokolade. Vi har gått tur hit mange ganger og beundret plassen.

Denne gangen kom vi i snakk med «Herr Melkesjokolade», det vil si eieren av stedet. En eldre, imøtekommende mann i 70-årene fortalte med glede om historien til huset som står nede ved vannkanten. Opprinnelig skysstasjon på 1700-tallet, siden bebodd helt ut på 80-tallet, og bevart av familien i sin opprinnelige form helt til nå. Vi måtte bare gå rundt å se oss om, sa herr Melkesjokolade, og da tok vi en ekstra runde rundt den fine plassen. Men hva stedet faktisk heter kom vi ikke på å spørre om. Det fikk vi imidlertid greie på på vei tilbake.

 

 

– Du vet du er på landet når du blir ropt etter langs veien og spurt om sønnen på gården er hjemme, lo Grybetrotter etter at vi ble nettopp det på vei tilbake til campingen. Fra en veranda til et av husene vi gikk forbi ropte en nabo etter oss og lurte på om vi kom fra Lona gård og om «sønnen var der». De trengte å snakke med han nemlig. Og med det lærte vi at gården faktisk heter Lona, mens for de som velger å ta seg en kanalbåttur kalles plassen i guiden der bare for Odden ved Akkerhaugen. Vi måtte imidlertid skuffe naboen med at sønnen ikke var der. Det var bare far i huset vi hadde pratet med.

  • Også busk, hekk og tre i hagen fikk sommerklippene sine

– Det er litt absurd å sitte inne i vogna med alle ovnene og peisen på, og se ut på det fine været, uten at det er minst 22 grader ute. For utendørs var det ganske så strålende. Men det er bare noen timer midt på dagen det er varmt nok til å være ute egentlig… Så middagene og resten av helgens brunsjer blir fortært innendørs.

Dette til tross – vannet er nå skrudd på i sommerresidensen, vimpelen er på plass, og sommeren er offisielt (tvangs)åpnet. Enten den vil eller ikke…….

Grybetrotter og Jobetrotter reiser igjen – Europaturneen 2022

Dette er innlegg 1 av totalt 2 i føljetongen Europaturne 2022

Første etappe: Kielferga

Lørdag 6. august 2022

Sånn, nå begynner ferien, erklærte Jobetrotter mens han åpnet den lille prosecco-flaska vi hadde kjøpt på deling mens båten tutet seg ut fra kai. 

Og feriefølelsen ble ønsket veldig velkommen. Vi satt lenge på dekk mens vi nøt utsikten og utseilingen fra Oslo.

Her passerte vi Oscarsborg:

Foran oss lå tre uker med Europaeventyr, et eventyr som også er det første store etter pandemien. Vi tilbrakte riktignok tre uker på Mallorca i fjor høst, men da var ferien sterkt preget av koronatiltak og stengte severdigheter. Selv om vi koste oss som best vi kunne da også, er det ikke helt det samme som når alt er åpent. I tillegg har vi jo selv hatt covid på forsommeren, og overlevde med glans, til og med uten Sjaman Dureks magiske svindelmedaljong.

For å komme kjappest mulig nedover i Europa begynte vi med transportetappen Kielferga.

Grybetrotter var stofornøyd med at hun hadde fått lirket bilen inn på trange Kielferga. Når man opplyser at man har rullestolbil får man heldigvis komme først ombord på båten, slik at det ikke blir så uutholdelig å kjøre gjennom de trange passasjene der. Vi ble vinket inn på en finfin rullestolplass, med god klaring for å få ut Permobilen (den elektriske rullestolen) i bakdøra. Dette er for øvrig også vår siste reise med nåværende bil, og en medvirkende årsak til at vi reiser på bilferie og ikke flyferie denne gangen. I Oslo venter en splitter ny Mercedes Vito som for tiden er under ombygging.

Det beste med å reise med Kielferga er at vi har reist med den før. Noe som betyr at vi egentlig ikke behøvde å føle at vi måtte oppleve så mye. Med unntak av en forhåndsbestilt tre-retters middag i Oceanic restaurant og en tur i tax-freen, tilbrakte vi mesteparten av tiden på den godt tilrettelagte handicaplugaren vår, der vi leste, drakk av tax-free-varene og ladet opp til neste dag.

De tre rettene vi spiste på restaurant Oceanic a la carte, fikk noe blandet mottakelse av oss:

Handicaplugarene på Kielferga er godt tilrettelagt for funksjonshemmede

Grybetrotter og Jobetrotter brukte det meste av turen inne på lugaren der vi leste og konsumerte noen av tax-free-varene våre. Og ikke minst foretok litt people-watching fra lugarvinduet vårt, som det heter på godt norsk. 

Det vi ikke brukte mye tid på var dette casinoet her. Vi gikk vår vanlige runde, og brukte våre vanlig 0 kroner på å spille som de veldig lite spilleinteresserte vi er.

Vi rakk til og med en kjapp frokost på båten i det vi la til kai i Kiel.

Søndag 7. august ventet nemlig en åtte-timers lang etappe på den tyske Autobahnen….

 

 

Jubel i juli – sommerglimt fra Norsjø

Mortensrud, torsdag 30. juni 2022, kl 21.30

-«Neimen, Jobetrotter, det er meldt 29 grader på Norsjø i hele morgen. Vi kan ikke kaste bort den varmeste delen av dagen i bilen da. Vi reiser når varmen på verandaen blir litt mindre intens a?». Utbrøt Grybetrotter mens hun lå i sofaen på verandaen og stekte i nettopp denne varmen. Jobetrotter er heldigvis ikke vanskelig å be, og ved midnatt var vi klare for avreise. 

Jobetrotter og Grybetrotters sommerresidens, Norsjø Ferieland, Norge, juli 2022

Fra dør til dør tar det i følge google maps to timer og tre minutter å kjøre mellom hjemmet og sommerresidensen, og Grybetrotter tenkte at kjøringen på natta også ville være en bonus på grunn av lite trafikk. Likevel, i det hun kjempet mot trøttheten kl 2, var hun ikke like sikker på om vurderingen var så god. Alle tunnelene hun hadde planlagt å suse gjennom var stengt for veiarbeid, og det var ekstra mye omkjøringer akkurat denne natta. Turen tok nesten en halv time lenger enn det som er vanlig. 

Irritasjonen over dette ga seg imidlertid i det hun entret den deilige senga i villavognen, og neste dag fikk hun det hun kom for – en hel dag tilgjengelig på solstolen mens Jobetrotter jobbet fra campingkontoret sitt inne på stua.

For aller første gang skulle vi tilbringe hele juli på campingen. Grunnet lite reisevirksomhet de siste årene og vår nye post-pandemi arbeidshverdag med mulighet for campingkontor, kom også muligheten for å sommerbosette seg i sommerparadiset vårt. Og med unntak av et par fester i Tønsberg og på Konnerud, har vi fått gjennomført denne planen. Og for en allsidig juli det ble.

Varme juli

Det har vært en «typisk norsk sommer» med svært varierende vær, og ekstremt mye vind. Heldigvis har yr meldt litt kjipere vær enn det faktisk har blitt, og hver uke har bydd på minst tre dager i strekk med temperaturer på over 23 grader. Og de som kjenner Grybetrotter vet at hun er blidest når temperaturen bikker sommerkjolevær og bikini i hagen hele dagen.

Det ble etter hvert fantastisk digg å bade i Norsjø. Her hopper Jobetrotter i sjøen 27. juli, og Grybetrotter fikk endelig prøvd seg i vannet den 28. juli.

Våte juli

Jacuzzi-sommeren begynte ikke helt heldig 1. juli, i det Grybetrotter glemte å skru av vannet og forårsaket full oversvømmelse. Kanskje var dette et hint om hva som ventet oss i ukene fremover. Alt ble nemlig ikke bare fryd og gammen på campingen. Og da tenker vi ikke først og fremst værmessig.

«Når man stadig har fuktig gulv som aldri tørker og har tettet de stedene man tror man har lekkasje. Ja, da ryker deler av det nydelige teppegulvet da», skrev Grybetrotter sarkastisk på snapchat 13. juli. Akkurat det å ødelegge deler av det 80-tallssjokkrosa teppegulvet i stua var ikke blant de største utfordringene livet bød på.

Det skulle nemlig vise seg at det stadig rant vann ut på teppegulvet vårt i stua, uten at vi skjønte hvor det kom fra. På gulvet var det da ingen vannrør. Vannet på teppegulvet ga seg særlig til syne rett etter at vi hadde dusjet, og vi tenkte det måtte være noe i dusjen som hadde skylden. Jobetrotter satte i gang med å både rense sluket og tette takluka til dusjen som vi også oppdaget var litt lekk.

Tottistrotteren på taket 10. juli, for å tette takluka til dusjen, i et forsøk på å finne ut hvor vannet kom fra.

Uten at det hjalp i det hele tatt. Etter mye om og men fant vi til slutt lekkasjen i et rør i veggen bak et skap på badet. Heldigvis var det ikke vanskelig å tette selve lekkasjen. Men noe av veggen inn på stua hadde fått litt vannskader og trengte en uke på å tørke, og deler av stua trengte nytt gulv. Men etter å ha brukt et par uker på å fikse dette i god sommertempo, altså uten å stresse, er nå både vegg, gulvstue og rør tipp topp tørre og fine igjen.

Ja, også var det været da – noe regn kom det da innimellom….som her fra en kjapp, men voldsom regnskur onsdag13. juli.

Innimellom ga været også rom for innekos – som her her fra mandag 25. juli.

Lavvo i juli

Sommer betyr også telting, og i bakhagen vår satte vi opp lavvoen med luftmadrassen vår. Den ble brukt til stor glede både for gjester og oss selv på varme sommernetter.

Sosiale juli

Ferieparadiset Norsjø er blitt en yndet favoritt også blant flere av vennene våre, og minst en gang i uka har vi fått besøk over kortere eller lengre tid.

Hillevitrotter og Alextrotter med barn tilbrakte helga i sommerresidensen vår helga 8.-10. juli. Og jammen ble det plass til fire voksne i jacuzzien og gitt..

Jobetrotter og gjestene våre kveldsbader onsdag 20. juli.

Bursdagsfeiring i juli

Tirsdag 19. juli hadde Jobetrotter bursdag. Og selv om Jobetrotter selv mildt sagt ikke er så glad i å feire bursdagen sin, er konetrotteren hans det, så noe feiring får han likevel.

Grybetrotter begynte med en liten privat feiring i jacuzzien.

Da Jobetrotter var ferdig med arbeidsdagen på campingkontoret, kom tante- og onkel Tottistrotter på besøk. Siste gang vi var på tur med dem var til Italia i 2018.

Det meste av ettermiddagen tilbrakte vi på Lindheim ølkompani. Ølkompaniet fortjener minst ett besøk om sommeren, og her satt vi som vanlig under et idyllisk morelltre, med italiensk varme.

– Dette er jo minst like idyllisk som i Italia, utbrøt tantetrotter, og vi stemte i. Vi var i høyeste grad enige, og stemingen var på topp.

Tante Tottistrotter under morelltreet på Lindheim Ølkompani

Sammen med hjemmebrygget øl i flere varianter fikk vi også servert en lekker ostetallerken som Grybetrotter beskrev som «tapas».

Hverdagsliv i juli

Kveldstur i juli

Varme sommerdager ga også mulighet for kveldsturer på varme sommerkvelder, i fantastisk kveldsstemning.

Og med dette våknet både reisegleden og bloggergleden til liv igjen. Kanskje Grybetrotter og Jobetrotter nå endelig igjen kan blogge om at de er på tur….

 

Da Grybetrotter foretok nødvendige innenlandsreiser i nedstengte pandemi-Norge

Del 1 – Lillehammer, Norge, 29-31. januar og 5-7. februar 2020

Grybetrotter med snapchatmelding før avreise, fredag 29. januar.

– Tenk at jeg skulle glede meg over en reise til SNØ i Norge, i 20 minusgrader midt på vinteren, kvitret Grybetrotter ivrig i bilen, på vei til Lillehammer fredag 29. januar. Og se, det ER jo faktisk ganske idyllisk ute….. 

Norge viste seg igjen fra sin idylliske side, til tross for tosifret antall minusgrader og snø da vi kjørte til Lillehammer fredag 29. januar. Du vet at verden ikke er helt på stell når Grybetrotter faktisk blir euforisk over å komme seg ut i Norge midt på vinteren.

Helga før hadde det vært krisestemning på Østlandet. Et mutert virus forårsaket panikk hos helsemyndighetene, og selv helseminister Bent Høie hadde reist hjem fra hytta for å fortelle folket at vi må være inne og ikke se andre. Skjønt, nå hadde Norge vært ganske så nedstengt for sosial kontakt i hele januar, og Grybetrotter hadde også av andre grunner enn koronaviruset sett minimalt med folk helt siden slutten av november. – Ikke reis på hytta, og unngå unødvendige innenlandsreiser, sa Erna. 

Rådet om å ikke dra på hytta ble opphevet allerede torsdag 28. januar, men fortsatt skal man unngå unødvendige innenlandsreiser som ikke er til «egen fritidsbolig» (bortsett fra i vinterferien da, for da defineres det visst som nødvendig…. eller hvordan var det igjen?).

Og da kommer vi til kjernen av Grybetrotters etiske dilemma denne helga. Som for henne egentlig ikke var noe etisk dilemma. Vi er ikke bare midt inni en pandemi, Grybetrotter er også midt inni en av de tyngste vintrene hun har hatt på lenge. Med minimalt med både sol, varme og ikke minst trening, kjente Grybetrotter at kroppen begynte å svikte for alvor. Det hun trengte var bassengtrening, og bassengene i Oslo har vært stengt siden begynnelsen av november. Basseng finnes det imidlertid på flere hoteller bare et par timer unna Oslo, og Grybetrotter visste at hvis hun ikke kom seg oppi et av dem ville ribbeina ryke ganske så fort. Dermed var det ikke så vanskelig å definere et par hotellopphold med basseng som svært nødvendige fritidsreiser for henne da.

Valget falt på hjemmekoselige Lillehammer hotell, som tidligere i vinter hadde veldig hyggelige priser.

En storfornøyd Grybetrotter har ankommet Lillehammer hotell fredag 29. januar.

For Grybetrotter gir hotellet også gode minner om flere julefeiringer med storfamilien på sent 90-tall/tidlig 2000-tallet.

Og årets hotellopphold? De ble akkurat like bra som vi håpet på.

Oppskriften på en vellykket nødvendig treningshelg på hotell i et nedstengt Norge midt i en pandemi er som følger:

  • Start helga med fredagslunsj på McDrive på Gjøvik, gjerne med fjordutsikt
  • Ett stykke hotellbasseng helt for deg selv.

Slik så hotellbassenget på Lillehammer hotell ut tidlig på morgenen et par helger i januar/februar.

  • For å være sikker på å ha bassenget for deg selv, start treningen ved åpningstider, det vil si kl 7 om morgenen.  Var det for tidlig sa du? Vel, SÅ desperat var Grybetrotter. Og husk at vi er midt i en pandemi og ikke skal gjøre så mye ellers. Dermed har du egentlig hele resten dagen til å sove videre hvis du skulle trenge det.

For øvrig måtte Grybetrotter snike seg gjennom herregarderoben med Jobetrotter for å komme inn i svømmehallen. Det var ingen andre innganger inn til bassenget enn gjennom garderobene, og dørene i damegarderoben var alt for trange og tunge å åpne selv,.  Vi skifta og dusja selvfølgelig på rommet, men denne snikinga inn i feil garderobe var jo også et argument for å svømme på tidspunkter hvor det var folketomt der.

  • Når du er på hotell i Norge nå, må du velge hvilket tidspunkt du skal spise frokost for å forhindre trengsel i frokostsalen. Velg derfor en tid som passer ETTER at du har foretatt dagens treningsøkt. For vår del ble frokosten lagt til siste gruppe, det vil si kl 9.30-10.30.  Fordelen med å svømme før frokost, er at du faktisk orker å stappe i deg masse god mat etterpå.
  • Det ER godt å komme seg ut etter to måneder innenfor leilighetens mange vegger. Ta deg en gåtur i Lillehammer etter frokost. Når gradestokken tipper et tosifret antall minusgrader er det så kaldt at det ikke er glatt, selv i de bratte bakkene.

30. januar: Det ble gåtur til sentrum, etter at vi først måtte forkaste ideen om å kjøre ned, da det viste seg at bilen hadde tatt kvelden i kulden. Grybetrotters bil tåler rett og slett ikke å stå utendørs når det er kaldere enn minus 10 grader.

  • Et stk. kjøretur til Sjusjøen for lade bilbatteriet og å se på hytteområdene, etter å ha fått liv i bilen igjen med hjelp av en meget servideinnstilt hotellbetjening, De er vant til biler som strander i vinterkulden på Lillehammer.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

  • Hvis du har en bil som ikke tåler kulde, sett den på lading på en av hotellets ladestasjoner. Lillehammer hotell tilbød gratis lading i vinterkulda. Vi forsto som nevnt tidligere hvorfor de gjorde det, etterat vi ikke fikk starta uten hjelp lørdag 30. januar. Ladingen hjalp slik at vi fikk starta bilen igjen søndag 31. januar. Men helga etter måtte vi ha startkabelhjelp av hotellet likevel, til tross for at bilen hadde stått på lading hele helga.

  • Nyt noen lekre gourmetmåltider med alkohol i glasset i hotellets restaurant opptil flere kvelder på rad.

Det føltes nesten som å komme til utlandet, da vi var på et hotell som serverte alkohol til maten. I Oslo har det vært totalt skjenkestopp på restauranter siden begynnelsen av november.

  • Tilbring deler av helga i fortsatt isolasjon med seriemaraton på hotellrommet

Denne bildekrusellen krever javaskript.

 

  • Legg søndagsturen til Maihaugen (selvsagt etter trening og frokost)

Få minutters gangavstand unna hotellet ligger Maihaugen. Norges største friluftsmuseum var et  ypperlig utgangspunkt for søndagstur søndag 31. januar. Rullestolruta som er markert med rødt på kartet vi fikk utlevert i billettluka tar cirka en time, og var akkurat nok til at Grybetrotter faktisk fortsatte sitt gode humør på hele turen i vinterkulda.

 

  • Til slutt: Gjenta hele eller deler av turen helga etter, for bedre virkning av treningen.

Fredag 5. februar var vi tilbake igjen. Til nok en nødvendig helg i bassenget på Lillehammer hotell.

Grybetrotters julekalender: En årskavalkade. Luke 23

Dette er innlegg 24 av totalt 25 i føljetongen Grybetrotters julekalender 2020

Luke 23: En novemberhelg på Kvitfjell

Det er ganske sykt å tenke på at på denne tiden i fjor maila jeg Singapore rundt for å finne et egnet sted å feire nyttårsaften, mens i år sitter vi og vurderer om det er greit å reise på en hytte tre timer unna Oslo, filososferte Grybetrotter en helg i november. 2020 har med andre ord vært et år med store kontraster. 

Før Erna igjen frarådet unødvendige innenlandsreiser og Raymond Johansen lukket Oslo for alt som er gøy, hadde vi leid hytte på Kvitfjell en helg i november. Behovet for å komme seg bort er stort i disse tider, og om vi isolerer oss på en hytte i gokk eller hjemme gjør ikke stor forskjell, så lenge vi er friske ellers. Dermed ble det hyttetur i en av de mange fancy hyttene man kan leie på fjellet en helg i november.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

 

Grybetrotters julekalender: En årskavalkade. Luke 22

Dette er innlegg 23 av totalt 25 i føljetongen Grybetrotters julekalender 2020

Luke 22: Årets andre bonussommer på Norsjø, 7.-16. august 2020

– Å Jobetrotter, jeg klarer ikke å bli lei av Norsjø jeg altså, sukket Grybetrotter etter at vår to ukers planlagte juli-ferie var over. Og det var etter at vi totalt hadde tilbrakt mer tid på Norsjø enn noen gang, både med bonusferieuka i juni og masse helger i tillegg til de to planlagte ukene i juli. – Vi MÅ jo utnytte sommerstedet vårt litt lenger før vi stenger oss inne i leiligheten vår i høst, uten utsikt til reisebedring, fortsatte hun. 

– Ja, men da tar vi en uke til, istemte Jobetrotter. Det passer bra for meg andre uka i august. 

I august kunne Jobetrotter nyte nok en sydenuke på Norsjø Ferieland, i vår egen digre hage på campingen.

Heldigvis passet det også bra for værgudene den andre uka i august. For mens juni var varm, var den planlagte juli-ferien vår med unntak av noen få dager, mye kaldere enn vi noen gang kan huske det. Andre uka i august kom tropevarmen igjen, og Grybetrotter gikk tilbake til samme euforiske humør som hun pleier å ha i tropevarmen, men som var erstattet med bare vanlig godt humør i juli.

Mens Grybetrotter har en solid og dyr solstol som har holdt siden tidlig 2000-tallet, har Jobetrotter tatt til takke med en billigvariant i rød plastikk som kunne ryke når som helst. Og etter å ha blitt godt brukt i en lang sommer på Norsjø røyk den som ventet til slutt. Hva gjør man da? Jobetrotter bygger seg en ny:

Sommerens salgsobjekt: 

Her fulgte rubbel og bit av både alter, kors, møbler og benker med på kjøpet. Hva prisen var fant vi aldri ut da. Og om kirka nå faktisk er solgt, aner vi heller ikke.

 

 

Grybetrotters julekalender: En årskavalkade. Luke 21

Dette er innlegg 22 av totalt 25 i føljetongen Grybetrotters julekalender 2020

Luke 21: Ølsmaking på Lindheim ølkompani

Få kilometer unna Norsjø ferieland ligger Lindheim ølkompani.

Vi oppdaget stedet første gang i fjor, og la straks vår elsk på det. Ikke bare serverer de utsøkt hjemmebrygget øl og sider, de har også verdens hyggeligste hage vi kan sitte i. Her går den kalde drikken ned mens du virkelig suger til deg nasjonalromantikken.

I år besøkte vi stedet sammen med Steinstopher-trotter onsdag 15. juli. Selv om det var midt i fellesferien og veiene var fulle av nordmenn som hadde fulgt oppfordringen om Norgesferie, fikk vi plass ved et idyllisk bord under et tre i hagen. Det var nok av plass å boltre seg på, og bordene står uansett langt fra hverandre også til vanlig. Vi var likevel ute i grevens tid, for rett etter at vi kom, ble også de andre bordene okkupert.

Grybetrotters julekalender: En årskavalkade. Luke 20

Dette er innlegg 21 av totalt 25 i føljetongen Grybetrotters julekalender 2020

Luke 20: Sydensommer i juni på Norsjø

Mens debatten gikk for fullt her hjemme om hvor vidt noen stakkars nordmenn skulle få reise til syden i sommer, kom sommervarmen. Når temperaturene bikker over 22 grader, er det få steder Grybetrotter heller vil være enn i Norge. Hun hadde derfor minimalt med sympati for sutrerne.

Imidlertid følte vi begge veldig for å komme oss ut av leiligheten etter en lang vår med mye hjemmetid, og var happy for at vi har vårt eget sommerparadis vi kan rømme til. I tillegg har vi begge såpass fleksible jobber at vi på sparket kunne ta oss en bonusferieuke da værmeldingen meldte at det ville bli for varmt å sitte på hjemmekontoret. Fra 16-21. juni pakket vi derfor sammen og satte av gårde til en bonuslanghelg/miniuke på campingen vår på Norsjø, der livet kun er til for å nytes.

Luke 20 av julekalenderen tar oss et halvt år tillbake  til de glade sommerdagene i Telemark.

Grybetrotters julekalender: En årskavalkade. Luke 19

Dette er innlegg 20 av totalt 25 i føljetongen Grybetrotters julekalender 2020

Luke 19: Pinse på Hafjell

Med hytteforbudet opphevet og langhelg i vente, var tiden kommet for at hele familien til Grybetrotter skulle reise til fjells. Denne turen var faktisk planlagt før vi ble kjent med corona som annet enn et mexicansk ølmerke, og var julegave fra trotterbarna til trotterforeldrene.

Helga kunne ikke vært lagt til en bedre tid på forsommeren. Fra 29. mai til 1. juni nøt vi strålende vær og 20 grader på en leid hytte på Hafjell, der standarden var slik en middelklassehytte forventes å være i Norge nå for tiden.

Hytta som Grybetrotter og Jobetrotter sammen med Steinstopher-trotter hadde leid i julegave til foreldretrotterne i pinsehelga var på ett plan, med to bad og fire soverom. Hytta var leid gjennom hafjell-kvitfjell-booking,og nøkkelen hentet vi i en nøkkelboks på Hafjell skisenter.

– Hvorfor eie en luksushytte når man kan leie til billig pris, kvitret Grybetrotter fornøyd.

Vel så bra som hyttestandarden var også standarden på både utsikten og uteområdet rundt hytta. Her var det en diger platting vi kunne boltre oss på det meste av tiden.