Her forteller guidene på Bacardi rom-museet utenfor San Juan om Bacardis historie og helsefremmende effekter.

Vi kunne velge mellom mojito, en form for San Fransisco og Cuba Libre, da vi ankom museet og betalte våre 12 dollar per person i inngangspenger. Vi kunne også valgt en guidet tur til 45 dollar, hvor vi hadde fått smake på alle romtypene. Vi følte imidlertid at en drink var nok. Noe det også var.

Drinken ble fortært under en kjempediger parasoll i skyggen mens vi ventet på bussen som skulle frakte oss videre rundt i museet. Foran oss hadde vi utsikt til Bacardibygningen.

Sjåfør Jobetrotter måtte imidlertid nøye seg med å holde i drinken. Han var fornøyd likevel. Drinken donerte han til en like fornøyd Steinartrotter.

Bussen hadde rampe. Både bussen og resten av museet var helt rullestolvennlig.

Og trotterne sitter klare for å bli guida rundt på området med bussen.

I USA går man ikke. Fikk vi igjen bekreftet da vi ble satt av hele 200 meter fra teltet der vi hadde drukket velkomstdrinkene våre (se den røde streken). Og det var så langt vi kjørte. Resten av turen foregikk innedørs.

Hele turen var en lystig reklame for hvor fantastisk Bacardi er. På helt amerikansk vis, det vil si kjapt og overfladisk. Dette var ikke stedet for motforestillinger. Grybetrotter lærte for øvrig at Bacardi opprinnelig kom fra Cuba, og at selskapet ble startet i 1862. Bacardi-familien flyktet imidlertid fra Cuba i 1960, og forholdet til Cuba virket alt annet enn hjertelig i dag.

Grybetrotter frøs godt i sommerklærne sine i 16 graders aircondition. Som dere kan se av andre bilder, så var guidene derimot godt påkledd i klær Grybetrotter vanligvis bare bruker utendørs.

At det faktisk gikk an å trille på veien uten for mye bry.Her er vi riktignok ikke ankommet gamlebyen ennå, men går i the Capitol District.

El Capitolio – regjeringsbygningen i Puerto Rico. Ble påbegynt bygget mellom 1925 og 1929, men var ikke ferdig før i 1961.

i parken foran El Capitolio.

Et av de beste måltidene i Puerto Rico spiste vi her – på en tapasrestaurant i gamlebyen. Tapasene var riktignok av amerikansk størrelse, så det holdt med en til hver.

Restauranten hadde utsikt til cruisehavna og gedigne Royal Caribbean Cruise som tok hele havna.

Og restauranten hadde i beste valentinestil en tavle der man kunne skrive opp sine kjærlighetserklæringer. «Dama + mannen = Kjærleik», skrev Marentrotter og Fredriktrotter.

Før vi kom dit gikk vi imidlertid en lang tur gjennom gamlebyen.

…der vi fikk se masse fine plasser og bygninger på veien.

Jobetrotter smører seg inn med solkrem utenfor ordførerboligen, La Fortaleza.

Veien som førte til La Fortaleza.

Grybetrotter har stilt seg opp utenfor en kirke som så kjip ut utenpå…

Men som var veldig fin inni.

Trotterne har tatt seg en hvilpause mellom slagene.

Til denne utsikten…

Snudde man hodet litt mer, kunne man se denne plassen.

Da vi endelig hadde ankommet nasjonalparken med alle fortene, var Grybetrotter sliten og følte ikke for å humpe rundt på brosteinen der. Steinartrotter gikk derfor inn i borgen alene. Mens han så seg om, flata Grybetrotter og Jobetrotter ut på denne grønne gressplenen.

Mens sola gjorde seg klar til å gå ned, så vi oss om bak bymurene og borgene.

Turisten Fredriktrotter tar bilder av fasanene på moloen bak nasjonalparken.

Det var greit å komme tilbake før det ble helt mørkt, etter som vi så at vi kanskje ikke hadde parkert i byens beste strøk akkurat.

Men den advarende grafittien til tross, det gikk bra denne gangen. Vi opplevde ingen farlige situasjoner, og kunne trygt og godt suse tilbake til villaen vår i vår digre bil….