- Ankomst Singapore
- Singapore River Cruise
- Sentosa Island
- En dag i Malaysia
- En dag i Malaysia – del 2
- Fra regnskyll til hageidyll
- På toppen av Singapore i et nøtteskall
- Singapores lysende høydepunkter
Singapore, fredag 15. januar 2016
Det er en ting jeg har lært av deg Grybetrotter, som jeg nok ikke ville lært uten å ha møtt deg. Det er at det går an å betale mye ekstra og få vanvittig luksus, og at mye dyrere innimellom kan være verdt prisen.
Sitat Jobetrotter på Raffles hotel, etter det som kan kalles en luksuriøs kveld på byen.
Etter parkturen vår fredag ettermiddag, kunne vi etter hvert sette kursen oppover i den gigantiske bygningen til Marina Bay Sands. På toppen er den berømte «båten» som utgjør taket og binder de tre gigabyggene sammen.
Opp hit, på observasjonsdekket øverst på Marina Bay Sands er det åpent for publikum. Dessverre er ikke det berømte evighetsbassenget åpent for andre enn hotellets gjester, så vi utenfra som vil ha utsikt utover byen må ta til takke med Sky deck, eller restauranten CÉ LA VI.
Jobetrotter gleder seg til å komme opp i båten..
Etter å ha virret litt frem og tilbake i den gedigne lobbyen, skjønte vi etter hvert hvor skiltene førte oss. Da vi kom fram til området der vi kunne kjøpe billetter til observasjonsdekket Sky Deck, viste det seg at vi egentlig sto i køen for å komme opp til CÉ LA VI restaurant og skybar.
Her fikk vi beskjed om at det ikke var noen inngangbillett, men vi måtte spise for en minstepris på ca 500 kroner pr. pers. Jobetrotter nølte… dette virket dyrt. Vi gikk ut av køen for å diskutere. Var dette virkelig verdt å bruke så mye penger på? – Jo, helt klart mente Grybetrotter. Det var helt sikkert var verdt pengene, maten var sikkert kjempegod, og utsikten enda bedre. Og det er nettopp sånne ting vi skal på bruke penger på når vi er på ferie. Dessuten måtte vi jo betale ca 142 kroner per pers for å komme opp i Sky Deck også. Etter et par minutter var Jobetrotter overtalt.
Og sånn ble det. Vi fikk bord i en og en halv time, ble vi fortalt.
Selv om vi tilsynelatende bare hadde halvannen time på oss og ble ført rett bort til bordet vårt da vi kom opp i restaurant CÉ LA VI i 57. etasje, fikk vi lov å stoppe for å ta bilde utover den fantastiske utsikten.
Det var mange retter å velge i, og for å være sikker på at vi fikk brukt alle de 500 kronene vi måtte bruke per person, gjaldt det å ta for seg så mye vi kunne.
Og begge to var superfornøyde med valget om å spise i restauranten. Både atmosfæren, utsikten, alle de tre rettene vi fikk servert og vinen var upåklagelig. Og selv om vi egentlig bare hadde fått en og en halv time til rådighet, ble det til slutt til nærmere tre. Det var ikke fullt i restauranten og ingen som kom og kastet oss ut. Med service charge og moms og hva de nå har av andre utgifter de klaser på på slutten av regningen, ble den selvfølgelig mer enn 500 kroner per pers, men igjen, stemningen var upåklagelig.
Etter maten kunne vi gå rundt og nyte utsikten enda mer. Her ser vi ned på Observation deck som lå en etasje under restauranten.
Det var fantastisk utsikt utover byen denne kvelden. Her ser vi ned på det berømte og ærverdige Fullerton hotel, som vi også passerte på elvecruiset vårt den første kvelden.
Her er utsikten direkte til hotellet vårt.
Da vi til slutt forlot stedet med kurs for neste høydepunkt, var det gøy å kunne se opp på den digre bygningen og vite at vi hadde vært nesten ytterst på baugen av båten.
Fra Marina Bay Sands var det ikke langt å gå til neste post på programmet, nemlig Raffles hotel. Den enkleste måten å komme dit på var å krysse noen kjøpesentre under bakken på veien.
Grybetrotter har ankommet Raffles hotel.
Raffles hotel ble bygget i 1887, og er et av de eldste hotellene i Singapore. Hotellet ble bygget under den engelske kolonitiden,, og var svært godt vedlikeholdt. Grybetrotter var imponert over hvor godt de hadde klart å bevare stemningen fra kolonitiden på hele området.
Og selv om hotellet var fra 1887, og hadde klart å bevare sitt originale utseende, var det bra tilgjengelig for rullestoler. Det var både heis og trinnfritt inn til baren.
Vi fant veien dit vi skulle, til Long Bar, og hadde for en gangs skyld perfekt timing. Baren stengte 00.30. Vi ankom en time før stengetid.
For det hotellet er mest kjent for er den berømte drinken Singapore Sling. Drinken hadde visst 100-årsjubileum i fjor, og som det går frem av plakaten her, ble Singapore Sling opprinnelig oppfunnet fordi det ikke tok seg ut for kvinner å drikke alkohol offentlig tidlig i forrige århundre. Derfor oppfant bartenderen Ngiam en drink som liknet mer på en fruktjuice. Og vips så kunne begge kjønn bli like happy utover de sene kvelder på Raffles hotel. Eller kanskje mer viktig for baren og bareieren: inntektene ble doblet!
Og sånn så opphavsmannen til Singapore Sling, Ngiam Tong Boon ut.
Grybetrotter sitter klar og venter på sin Singapore Sling.
Og mens vi ventet kunne vi vasse litt i cashewnøttskall. Det er nemlig også en greie med Raffles hotel….
Long bar er nemlig det eneste stedet i Singapore der det ikke bare er tillatt, men også oppuntret til å kaste nøtteskall på gulvet. Hvorfor dette blir gjort vet vi egentlig ikke. Kanskje var det en motreaksjon mot resten av strenge og plettfrie Singapore?
Her er to av kveldens hovedattraksjoner side om side. Singapore Sling og cashewnøtter (som for øvrig smakte som om de var fra kolonitiden).
Grybetrotter og Jobetrotter er i sitt ess. Slingen var faktisk god. Og det burde den være til nærmere 200 kr pr. drink. Den stive prisen satte et passende punktum for vår overklassekveld i Singapore, og var opphavet til Jobetrotters berømte sitat over.
Vi var veldig fornøyd med hvordan vi hadde tilbrakt siste kvelden i Singapore. Selv om vi hadde klart å bruke de meste av pengene våre denne kvelden, hadde vi kommet godt ut av det resten av ferien. Selv om Singapore ikke er noen billigferie, er det likevel ikke like dyrt som Grybetrotter hadde fryktet. Nå hadde hun for øvrig sett for seg astronomiske priser da, men du kan fint komme fra det med litt billigere enn norske priser i gjennomsnitt hver dag. Og hvis man spiser på matmarkedene rundt omkring kan man få det nesten tilnærmet lik rimelig.