Om jakten på Nord-Korea og tre trottere som dumper oppi homsefestival

Høydepunkter fra Seoul, del 3

Seoul, Sør-Korea 9.  juni 2015

Glory! Glory ! Hallelujah! Glory! Glory! Hallelujah
Glory! Glory ! Hallelujah! His truth is marching on.

De høye tonene til Jesus-sangen som Grybetrotter egentlig har mest forhold til som fotballsang, slo mot oss da vi gikk forbi rådhusplassen tirsdag kveld.

Vi gikk tilfeldigvis forbi etter å ha vært på leting etter en annen turistattraksjon i landet.

Jakten på Nord-Korea

Til tross for Sør-Koreas status som en viktig industrinasjon, er det Nord-Korea som pirret nysgjerrigheten vår mest. Og en tur over grensen, eller så nær som mulig, er tilnærmet obligatorisk når man først er i nabolaget. Etter litt googling fant vi ut at et hotell i nærheten solgte pakketurer dit, og dermed beveget vi oss i den retningen.

Vel fremme på hotellet, ble vi fortalt at DMZ (den demilitariserte sonen) var stengt, grunnet MERS-viruset. Og ville være det på ubestemt tid. Skuffet konstaterte vi at vi ikke fikk avlegge Kim Jong-uns land et besøk denne gangen, og vandret tilbake mot leiligheten. På vei tilbake passerte vi  rådhuset, og det vi trodde var en demonstrasjon av noe slag. Det krydde av politifolk, men det hele så ut til å gå rolig for seg. Nysgjerrige som vi var gikk vi litt nærmere for å prøve å skjønne hva det dreide seg om.

Politiet i Seoul hadde ankommet arrangementet i digre politibusser (selvfølgelig med bilder av barn på), og utrolig nok også med reklame for en restaurant (som også hadde bilder av barn).

Sør-Koreas første homsefestival

Det første vi så foran rådhuset var en gjeng demonstranter som gaula høyt til en irriterende, men likevel fengende versjon av «Glory glory halleluja» mens de vifta med sør-koreanske flagg, kors, skilter med koreanske tegn vi ikke skjønte, og engelske skilt med lovord om Jesus og faren hans. En mur av politimenn sto med ansiktet vendt mot dem, og bak politimennene var et avgrenset område på en gressplen der det sto en liten scene. Vi ble mer og mer fascinert av det hele, og diskuterte hva dette kunne være for noe.

Kristenfundamentalistene demonstrerer.

Mens vi sto der kom en annen forbipasserende, og fortalte at det denne kvelden ble arrangert historiens første homsefestival i Sør-Korea.

Oj, så kult, tenkte Grybetrotter. På tide at det kommer til Sør-Korea også. Men hvor i all verden var homsene?

Jo, selvfølgelig på det avgrensede området på gressplenen, i adskillig færre antall enn demonstrantene så vi det. Partyplassen til homsene. Grybetrotter syns det var litt trist å se at det var færre homser enn demonstranter der, men det hele må jo begynne et sted. I ettertid fortalte Sue oss at at Sør-Koreanerne er veldig konservative. Holdningsmessig ligger mange Sør-Koreanere minst 15 år bak Europa og deler av USA på flere områder, blant annet i forhold til homofile. Og vi så jo selv at ikke alle var like tolerante…

Det var musikk og litt liv på partyplassen også, selv om det var adskillig mer beskjedent enn det levenet kristenfundamentalistene lagde. Det er nok ikke så enkelt å være homofil i Sør-Korea, konkluderte vi.

Rådhusplassen i dagslys

Sånn så for øvrig the City Hall ut i dagslys, uten verken demonstranter eller homseparty.

I del fire av høydepunkter fra Seoul kan du lese mer om World Trade Center, nasjonalmuseet og shopping…