Site icon Grybetrotter på tur

Grybetrotter og Jobetrotter i Vietnam – dag 4

Dette er innlegg 4 av totalt 12 i føljetongen Vietnam 2014

Ett buddhisttempel, to museer og en drosjesjåfør som oppdaget gleden ved GPS for første gang

Ho Chi Minh City, 26. november 2014

Da Grybetrotter hadde spurt husverten vår Bash om det finnes noen bra restauranter rett ved leiligheten vår, hadde han blant annet anbefalt en vegetarrestaurant som ligger i et buddhisttempel ved siden av leiligheten. Denne dagen ville vi besøke templet. For første gang denne ferien klarte vi å komme oss ut før lunsjtider (det vil si før kl 12). Det tok ca ti minutter å gå bort til templet. 

Vi var litt usikre på om templet egentlig var åpnet da vi kom. Området var nemlig helt nytt, og deler av det var fortsatt under ombygging.

Men etter å ha entret porten inn til området så vi at mye også var ferdig. Området var digert, og besto av flere templer. Her er ett av dem.

Etter som området ikke var ferdig enda, var det kun grus å trille på. Og det var heller ikke tenkt så mye på rullestoltilgjengelighet, med digre trapper inn til hovedbygningen og til restauranten. Munkene som vandret rundt der var imidlertid vennlige. og det tok ikke lang tid før Grybetrotter fikk stappet litt frukt opp i hendene fra en av dem. Frukten var veldig god, og ble spist i leiligheten vår senere på kvelden.

Bash hadde helt rett da han anbefalte vegetarrestauranten Thien Duyen ved templet. Her ble det servert fantastiske vegetarretter til den nette sum av mellom 15 og 20 kroner pr. rett.

Foran restauranten var det anlagt en liten diskré fontene…

Da vi kom ut av restauranten kjente vi de første av dagens regndråper. Vi rakk imidlertid tilbake til leiligheten, men ikke så mye lenger før det fosset ned. Noe som medførte at vi valgte å vente en times tid før vi tok drosje inn til sentrum. Regnet stoppet jo som vanlig etter en time.

 

I sentrum ba vi om å bli satt av ved krigsforbrytermuseet. Vi ble satt av ved Gjenforeningspalasset. Det var bare to kvartaler unna krigsforbrytermuseet, så vi vandret avgårde dit. Vi ville utforske litt mer om Vietnamkrigen nemlig. Utenfor museet var det blant annet utstilt flere krigsfly og jagerfly, og dermed mente vi automatisk at det var naturlig at det handlet om krig.

Hadde Grybetrotter sett litt nærmere i guideboka si, ville hun imidlertid sett at det under illustrasjonsbildet i boka sto at museet ikke var krigsforbrytermuseet.

Inngangspartiet til (det vi trodde var) krigsforbrytermuseet. Det viste seg å være bymuseet.

Etter å ha betalt våre 5 kroner i inngangsbillett (Grybetrotter kom gratis inn med rullestolen sin, etter som museet stort sett besto av trapper) og registrert at åpningstidene var noen andre enn de som sto i guideboka, gikk vi inn og oppdaget at dette var bymuseet. Museet tok for seg historien om hvordan byen har utviklet seg. Det var utstilt mange bilder og kart over byen. Museet handlet også om kulturutviklingen i byen, og hadde til og med en egen bryllupsutstilling.

Grybetrotter likte rommet som var dedikert til bryllup. Utstillingen tok for seg ulike bryllupstradisjoner i Sør-Vietnam.

Det tok oss ca et kvarter å suse gjennom utstillingene i første etasje. Resten av utstillingen foregikk i andre etasjer, men med lange trapper opp og et museum vi egentlig ikke hadde tenkt å gå på, droppet vi resten og satte kursen mot Gjenforeningspalasset isteden.

For å komme inn i Gjenforeningspalasset måtte du betale dobbel pris av billetten til bymuseet, det vil si hele 10 kroner pr. billett.

Gjenforeningspalasset har fått navnet sitt etter at den daværende presidenten i Sør-Vietnam Nguyễn Văn Thiệu i 1975 overga seg til kommunistene, og Nord- og Sør-Vietnam ble gjenforent. Riktignok heter det «The Independence Palace» på engelsk, men betydningen er nok den samme. Grybetrotter syntes at palaasset var adskillig mer interessant enn bymuseet.  Her kunne vi boltre oss fra rom til rom gjennom tre etasjer.

Gjenforeningspalasset var mye mer rullestolvennlig enn bymuseet. Her var det fine ramper inn og moderne heiser til hver etasje.

I tillegg var det mye informasjon om Vietnamkrigen, og gjennomgangstonen var uten forbehold nøytral og forsonende. Både Grybetrotter og Jobetrotter var imponert over at ikke vietnameserne hadde prøvd å svartmale fienden (det vil si USA) i det hele tatt.

Her er festsalen hvor presidenten kunne ta i mot opp til 500 gjester. Palasset er fraflyttet, men brukes også i dag til representasjonsoppdrag innimellom. Øverst i hjørnet viser en diger statue av Ho Chi Minh at han fortsatt er svært populær i Vietnam. Han er i tillegg avbildet på alle de vietnamesiske dongene (pengesedlene).

I dette kontoret var det mange møter mellom presidenten i Sør-Vietnam og USAs president på 70-tallet. Kontoret var dekorert med kart som viste krigssituasjonen i Sør-Vietnam på den tiden.

Presidentens mottakelsesrom – her var det om å gjøre å sitte lengst unna hverandre og ha det minst mulig koselig, tenkte vi da vi så rommet..

Visepresidentens mottakelsesrom var hakket bedre…

I presidentens private stue var det både egen bar og spilllebord.

 

…og selvfølgelig en egen kinosal.

Etter at vi hadde gått gjennom alle rommene, gikk vi tur i hagen.

Den botaniske hagen rundt palasset ble brukt av befolkningen på samme måte som vi bruker Frognerparken, så det ut som.

Og innimellom trærne kunne det plutselig dukke opp ett og annet jagerfly som var blitt brukt i Vietnam-krigen.

Vi avsluttet turen til Gjenforeningsplassen med å se på de fine naturbildene fra ulike steder i Vietnam, som var utstilt foran palasset.

Og med det følte vi at vi hadde fått tre museer i ett – nemlig palasset, krigsflyene og kunstutstillingen.

Fra Gjenforeningspalasset gikk vi avgårde mot Backpackerdistriktet. Igjen fikk vi stifte bekjentskap med den kaotiske bytrafikken – denne videosnutten fra en av rundkjøringene i byen rett før vi skulle krysse veien der:

Det var ikke bare trafikken vi måtte forsere for å komme oss til Backpackerdistriktet. Vi skulle også gjennom en park på vei dit. Parken i seg selv var kjempekoselig, og aktivitetsnivået var høyt. Her møttes folk for å trene og leke etter arbeidstid. Problemet var bare at det var totalt umulig å komme inn i parken med rullestol. Absolutt alle fortauskanter var stengt med en veldig lav bom – antakeligvis for å stenge ute mopedene. I samme slengen stengte de også ute rullestoler. Med mindre du har med noen som orker å løfte. Og Jobetrotter orket. Så vi kom oss både inn og ut. Men Grybetrotter var ikke veldig imponert over systemet. Dog skal det sies at parken var et av de få stedene i Ho Chi Minh-byen som var nesten helt mopedfri!

Sånne lave bommer stengte alle mulige inn- og utganger i parken.

 

Og så – endelig. Etter å ha blitt båret ut av parken åpenbarte distriktet seg. Og inn gikk vi. Rett inn i byens hittil smaleste gate.

Denne smale gata yret av liv, og var akkurat det vi var ute etter. Til venstre bak Grybetrotter sitter tre mennesker. Dette er en av de mange små restaurantene i smuget.

Her fant vi oss en lokal fortausrestaurant, der kokken lagde maten ute på gata. Både spinaten stekt i olje og hvitløk til 6 kroner og nudlene med biff til 10 kroner smakte fantastisk.

Etter middag var Grybetrotter ferdig med bylivet for den dagen. Hun lengtet tilbake til bassenget sitt og med tropevarme også på kvelden, ville vi ha et kveldsbad. Vi fant en drosje, og Jobetrotter gjorde som han pleier, nemlig viste drojsesjåføren hvor vi skulle på GPS-kartet sitt på mobilen. Underveis på turen var drosjesjåføren litt usikker på hvor vi var, og Jobetrotter dro fram GPS-en igjen. Han pekte på den blå pila og deretter på sjåføren for å signalisere at den blå pila faktisk var der sjåføren var. Dette utløste den største jubellatteren vi har hørt noen gang, og resten av turen foregikk til utallige latterbrøl fra sjåføren. Det var tydeligvis første gang han var blitt introdusert for en GPS, og det var helt tydelig en duppeditt han digga.

Etter en lang og begivenhetsrik dag som ble avrundet av et kveldsbad i bassenget, avsluttet vi kvelden med rødvin, frukt, sjokolade og Netflix i leiligheten.

Series Navigation<< Grybetrotter og Jobetrotter i Vietnam – dag 3Grybetrotter og Jobetrotter i Vietnam – dag 5 >>
Exit mobile version