Fra Rygge til Malaga 1. mars 2014

Fire utfordringer Grybetrotter med reisefølge møtte på veien mellom Rygge og Malaga en sen lørdagskveld i mars

1. Da Grybetrotter fikk skylda for at flyet var forsinket

Allerede da vi ankom Rygge flyplass skjønte vi at Norwegian-flyet vi skulle reise med til Malaga ville bli forsinket. Det hadde tross alt allerede fått ny ankomsttid inn fra Malaga, som var ca et kvarter før vi skulle fly tilbake til byen med samme fly. Men det i seg selv var jo ingen krise. En forsinkelse på en halvtime eller to er jo noe man må regne med når man reiser med fly.

Fordelen med Rygge flyplass er at det er mindre trafikk, like gode veier og samme kjøreavstand som til Gardermoen for Grybetrotter. I tillegg er det billigere og enklere å parkere der. Har du parkeringsbevis for funksjonshemmede kan du parkere inntil tre dager gratis på Rygge. Dagene utover dette betaler du vanlig pris for.

Ulempen med Rygge er at mange av utgangene har trapper inn til flyet. Slik var det med vår gate til Malaga denne kvelden. Men fortvil ikke, flyplassen har trappeheis, og er veldig så behjelpelige med assistanse hvis du ber om det. Og det gjorde vi. Så da boardingen var i gang, ble vi bedt om å vente på trappeheisen. Og vi ventet lydig. Helt til de siste passasjerene hadde gått ombord. Og lenger enn det. Vi så på mens bakkepersonalet lastet inn bagasjen, og undret oss over hvorfor de ikke kunne gjøre flere ting samtidig. I skranken sto Norwegian-personalet som hadde ansvaret for boardingen og kjedet seg, mens de forklarte at de ventet på sjåføren av trappeheisbilen (eller hva den nå heter), men fordi flyet var kommet inn litt forsinket, forplantet dette seg til alle andre oppgaver. Om en ti minutters tid ville sjåføren av trappeheisbilen (eller hva den nå heter) være klar til å hente oss.

Det var ikke Steinartrotter eller ølen han drakk på Rygge flyplass som var skyld i at Norwegian-flyet til Malaga ble forsinket på lørdag kveld.

Cirka et kvarter etter at den siste av de andre passasjerene var forsvunnet inn i flyet, og vel en halvtime etter oppsatt avgangstid, kom endelig trappeheisbilen (eller hva den nå heter igjen) og førte oss ombord. Mammatrotter, som hadde gått ombord sammen med de andre passasjerene, kunne fortelle at Norwegian-personalet over høyttaleren hadde forklart forsinkelsen med at «de ventet på to rullestoler som ikke var kommet ombord». Ikke et ord om at forsinkelsen skyldtes for sent innkommet fly som forplantet seg videre. Eller at Aviator, som er bakkepersonalet på Rygge var ekstremt trege i utførelsen av oppgavene sine. Neida, skyld på de i rullestol… Grybetrotter var ikke spesielt imponert akkurat da.

Flyet ble for øvrig ytterligere en halvtime forsinket etter som det hadde klart å få is på vingene i løpet av den tiden det allerede var blitt forsinket. Flyet måtte derfor avises. Heldigvis fløy kapteinen inn mye av forsinkelsen i luften, så totalen var ikke veldig ille…

2. Da Grybetrotter ikke fikk sin egen rullestol på flyplassen i Malaga

Grybetrotter er vant til å reise med sin egen rullestol, og får alltid den levert på gaten ved landing. Bare en sjelden gang må hun ta til takke med en rullestol som er ti nummer større enn henne selv på flyplassene rundt om i verden. Denne gangen skjedde det imidlertid på flyplassen i Malaga. Men Grybetrotter, som allerede var irritert på det spansk-engelsktalende Norwegian-personalet for deres klønete annonsering av årsaken til forsinkelsen, forlangte å få sin egen rullestol opp fra rullebåndet. Etter å ha hørt på den svenske piloten tape krangelen med det spanske bakkepersonalet om å få stolen opp, måtte hun imidlertid gi opp den kampen og sette seg i den megadigre stolen isteden. Men vi var fornøyd med at piloten faktisk prøvde.

Enda mer øde, og enda mørkere var det på flyplassen da vi ankom Malaga natt til søndag.

3. Da mammatrotter ble låst inne på flyplassen i Malaga

Som følge av kaoset med rullestolen, hadde mammatrotter gått i forveien for å hente resten av bagasjen. Det viste seg å være en dårlig ide. På en øde flyplass som var forlatt av alle midt på natta klarte hun å ta feil heis ned til bagasjebåndet. Heisen hun tok gikk nemlig ned, men ikke opp igjen. Med det resultat at hun ble innelåst uten retrettmuligheter. Og uten egentlig å vite helt hvor hun var. Etter en halvtimes leting med sammen med rullestolassistenten på den forlatte flyplassen, fant vi heldigvis nåla i høystakken. Mammatrotter kom til rette igjen, og lettelsen var stor.

Dette er heisen mammatrotter ved en feiltakelse tok, og som førte henne inn i en felle. Merkelig nok viste pilene vei til bagasjen, men dette var for fly som ankommer fra land utenfor Schengen-området. Personalet på flyplassen var likevel ikke så flinke itl å låse heisen når den ikke var i bruk – det vil si de låste den bare en vei…

4. Ankomst Apartamentos Unisierra, Malaga kl 01.30 natt til søndag 2. mars

Grybetrotter utenfor Apartamentos Unisierra 2. mars

Og da vi endelig ankom leiligheten Grybetrotter forventingsfullt hadde booket, sto heisen……..

Til tross for at heisen hadde stoppet da vi ankom leiligheten midt på natta, ble den fort fikset igjen. Hvordan det hele gikk, kan du lese mer om i neste blogginnlegg…