Da Jobetrotter ble bura inne med haien

Sør-Afrika, 1 og 2. januar 2014

Den første dagen i det nye året viste seg fra sin absolutt beste side. Været var fortsatt strålende og temperaturene deretter. Denne dagen var satt av til hviledag etter nattens nyttårsfeiring. I hvert fall for tre av oss. To femtedel av reisefølget reiste avgårde på ekskusjon, men de skulle tross alt reise hjem en uke tidligere enn oss. Vi andre hadde god tid. Og den gode tiden gikk med til å ta livet helt med ro i solen langs Waterfront.

Etter at Grybetrotter og Jobetrotter hadde gjort et mislykket forsøk på å få tak i en ledig solseng ved bassenget på hotellet (det krydde nemlig fortsatt av nordmenn der), tilbrakte vi resten av dagen langs Waterfront. Det fantes ingen plan for dagen, vi gikk fra restaurant til restaurant, og i den grad var gjorde noe, begrenset det seg til spising, drikking, og en tur i Pariserhjulet som sto der. Det så slik ut:

Et par-tre uterestaurantturer ble det også tid til:

Så – 2. januar 2014 var det slutt på hviledagene i ferien. Nå skulle vi ta fatt på «feriehverdagen» igjen. Det var på tide å pakke både sekk og koffert og begi seg ut på landsbygda. Og vi skulle på båttur.

White Shark Ecoventures er et av mange firmaer som tilbyr haisafari. Drøye to timers kjøring unna Cape Town, i den lille fiskebyen Gaansbai ventet de med båten sin. På safarituren tilbyr de også turistene å dykke ned i et bur, og hilse nærmere på haien. Jobetrotter og Ingridtrotter tok i mot tilbudet om å dykke med haien. Vi andre avsto gladelig.

Grybetrotter hadde gruet seg litt til denne dagen. Ville båten være stor nok? Ville det være mye bølger og risting og skumping? Spørsmålene var mange, og svarene foreløpig få. Ingunntrotter hadde stappet seg full av reisesyketabletter, men virket utover det lite bekymret. Så joda, dette skulle gå bra.

Vi ble møtt med snitter og frukt av et hyggelig personale i selskapet. Mannskapet på båten gikk gjennom sikkerhetsrutinene, og opplyste at ingen under noen omstendigheter måtte stikke hånda ut av buret. Da ville de returnere tilbake umiddelbart, og alle ville få en kort tur. Videre fortalte de at dette ikke var noe for folk som var redd sjøen. Dersom man følte for å ha på redningsvest var det bare å ta på den. Og måtte man spy, var det viktig å gjøre det ut i sjøen og ikke inni båten.

Grybetrotter ble mer og mer skeptisk. – Men hvis Ingunntrotter klarer dette, så må jo jeg klare det også, tenkte hun. Og lot være å spørre.

Grybetrotter har heldigvis en ektemann som også bryr seg litt. Han tok til slutt en av personalet til side og spurte om båtturen var noe for folk med skjøre bein, eller om det ville bli for humpete. «Nei, dette vil vi ikke anbefale», kom det kjapt fra mannen. Vel, da var det bestemt. Grybetrotter og Ingunntrotter sto, egentlig ganske lettet igjen da «White Shark» satte kursen til havs.

Verken Grybetrotter eller Ingunntrotter var spesielt lei seg for å bli igjen på land da vi så hvordan båten vugga i vannet mens bølgene skylte innover på dekk da den satte full gass utover mot det åpne hav. Vi var heller ikke spesielt misfornøyd med å isteden kunne nyte denne utsikten:

Etter som Grybetrotter ikke var med på haisafarien, har hun bare fått gjengitt den i bilder. De ser sånn ut:

Ca 40 minutter fra Gansbaai ligger en annen liten småby Hermanus. Her skulle vi tilbringe kvelden og natta. I nok et fantastisk sjarmerende Bed & Breakfast-hus.

Bed & Breakfasten het Anha Casa Guest House.

Grybetrotter likte spesielt:

– At huset var på ett plan

– At alle rom hadde tilhørende bad som var helt tilgjengelig for rullestoler.

At huset hadde trinnfri utgang til felles terrasse med eget avskjermet basseng:

– Selvbetjeningsbaren i stua

Og selvfølgelig den fantastiske frokosten som ble servert morgenen etter (men som Grybetrotter av en eller annen grunn ikke finner bilder fra akkurat i skrivende stund).

Grybetrotter likte ikke:

– At vi bare var der en natt

Senere samme kveld kjørte Warrenguide oss avgårde til restauranten Eat.

Der fikk vi servert nok et fantastisk måltid, og Grybetrotter erklærte at hun skulle kaste seg over alles desserter da alle bestilte hver sin sjokoladedessert av forskjellig art. Det straffet seg i ettertid med nok et par dagers magevondt på grunn av forspisning………

Series Navigation

<< Nyttårsaften på WaterfrontDa reisetrotterne møtte marerittet Barbara i Arniston >>