Da Grybetrotter ankom Paradis i Robertson

Sør-Afrika, 2. juledag 2013

Jobetrotter var pigg igjen etter gårsdagens magesjau. Etter fire dager i Cape Town var det på tide å flytte på seg. Vi skulle ut av byen og se litt mer av landet. Ca halvannen time øst for Cape Town, i Western Cape-området ligger småbyen Robertson. Byen er mest kjent for sine mange vingårder, og det var vingårdene som logget oss til å sette nesene ditover.

Vi hadde forhandlet frem avreisetidspunktet fra kl 9 til 10.30 om morgenen. Warrenguide møtte oss presis.

Vi er klar for biltur

Deretter ventet bilturen, og Warrenguide kjørte og forklarte.

Kontrastene er mange i Sør-Afrika. Her kjører vi forbi et slumområde utenfor Cape Town.

Vi kjører gjennom et annet slumområde i nærheten av innsjøen Blue Rock

På veien passerte vi flere ulike småsteder, blant annet småbyen Sommerset, innsjøen Blue Rock, fruktdistriktet Graboul og den lille byen Villersdorf.

Et lite stykke Sør-Afrika, som også kunne forveksles med et lite stykke Norge akkurat her. Vi brukte mye tid på å spøke med Warrenguide om at her kunne vi like gjerne vært i Norge. Noe Warrenguide hadde vanskelig for å tro på. Hallo, hva kunne vel være finere enn Sør-Afrika?

Mens vi kjørte forbi ulike småbyer og nye boligområder som var godt inngjerdet bak all verdens piggtrådgjerder, elektriske gjerder og andre sikkerheststiltak, fortalte Warrenguide at han synes alle sikkerhetsiltakene på privathus og boligområder i Sør-Afrika var blitt veldig hysterisk og overdrevet. Warrenguide mener selv at det ikke er så farlig her som alle skal ha det til.

Vannliljer bak piggtrådgjerdet.

Og så ankom vi Gubas de Hoek – verdens mest idylliske lille bed & breakfast. Gubas de Hoek var familiedrevet, og eierne møtte oss ved ankomst.

Forsiden av Gubas de Hoek, Robertson

Vi kjørte inn i bakhagen og bak gjerder som i likhet med alt annet i Sør-Afrika var lukket og låst. Vi fikk selvfølgelig også forklart hvordan gjerdet skulle lukkes og låses hvis vi forlot området. Men bak gjerdet skjulte det seg noe som i Grybetrotters øyne kan sammenliknes med paradis – en ubeskrivelig idyllisk hage i en oase av palmer og planter, et koselig lite basseng og kun et annet par.

Vi har kommet inn bak gjerdet på Gubas de Hoek

Det andre gjestehuset der de andre trotterne bodde (i første etasje).

Idyll og idyll med en vinflaske in between…

Med temperaturer på 30-tallet og strålende sol bestemte Grybetrotter seg for å parkere her resten av dagen.

Jobetrotter kommer ut av rommet vårt – som var plassert med adgang rett ut i bassenget.

Resten av reisefølget var sultne og dro ut for å spise lunsj, men Grybetrotter og Jobetrotter var fulle i magen og prioriterte heller sol og bading fremfor å stappe i seg enda mer mat. En beslutning vi ikke angret på.

Grybetrotter og Jobetrotter tilbrakte hele ettermiddagen i denne varme plaskedammen…

Jobetrotter i paradis

Gubas de Hoek serverer ikke bare senger og frokost, men for en billig penge disker de også opp med en fantastisk tre-retters middag. Denne kvelden var det grilling som sto på menyen, og vi var ikke vanseklige å be.

Gunther (eier av Gubas de Hoek Bed & Breakfast – og kokk i særklasse) griller mat på utendørsgrillen

Slik så forretten ut

Vi koser oss med nok en fantastisk god middag

Mellom hovedrett og dessert kom et noe uventet innslag. En av de ansatte på stedet sang for gjestene. Dette var helt uten akkompanjement, og ganske enkelt dritbra! Grybetrotter som var inne på rommet akkurat da, trodde faktisk at dette var et lydopptak. For så bra sang han! Avslutningsnummeret var «the lion sleeps tonight»…

Dette var mannen med den fantastiske stemmen

På Gubas de Hoek likte Grybetrotter spesielt:

– At rommet hadde trinnfri utgang rett ut i bassenget

Utsikten vår fra rommet

– At hun også her kunne gå med gåstolen overalt på hotellområdet

– Det spesielle badet som ikke hadde dør, men lå nesten rett inn i soverommet

Baderommet uten dør

Grybetrotter likte ikke:

– Denne lille firfisla som møtte oss da vi skulle legge oss på kvelden

Surprise sengekamerat