På tirsdag 7. januar var det fortsatt opp mot 30 grader, og perfekt vær for å ta turen inn til sentrum av São Paulo. Etter som det fortsatt var varmt, begynte dagen likevel i bassenget.

Da morgenbadet var unnagjort, satte vi kursen mot bussholdeplassen. Den ligger ca 200 meter fra hotellet, og er den enkleste måten å komme seg til sentrum på. Vi mistet den første bussen da vi sto og ventet på grønt lys for å gå over veien til bussholdeplassen, men det tok ca 2 minutter så var en ny buss ankommet. Bussen hadde samme type rullestolrampe som bussene i Oslo, men i motsetning til i Oslo spratt det i Brasil fram en mann som hjalp til med å slå ut rampa. Han hadde sin faste plass i midten av bussen, der han tok betaling for billetter fra folk som oss som ikke hadde klippekort.

Bussturen inn til byen tok ca 20 minutter, og rullestolplassen hadde setebelte. Likevel var det en fordel å holde seg fast. Bussene gjorde alt annet enn å sakne farten i svingene. Men vi overlevde med glans, og det første som møtte oss da vi gikk av bussen på Praça da Sé, var en butikk som solgte mobildeksler. Jobetrotter fant ut at han trengte et nytt, og hoppa inn i butikken for å finne et. Da han hadde kjøpt et rødt deksel som oppfordret tll å være en del av eliten og skaffe seg mustasje, ville også Grybetrotter bytte ut sitt halvknuste Skrik-deksel av Edvard Munch med et elegant Louis Vuitton-deksel.

Jobetrotter har kjøpt nytt mustasje-deksel og Grybetrotter har kjøpt nytt Louis Vuitton-deksel til hver vår mobil.

Da vi begge fornøyd hadde gjort oss ferdig med shoppingen vår, gikk vi ut på Praça da Sé igjen. Praça da Sé regnes som gamlebyen i São Paulo, og det var blant annet her den første bygningen i byen ble bygd. Den heter Pátio do Colégio, og ble bygget i 1554. Den bygningen fikk vi ikke øye på før byturen vår dagen etter, men derimot gikk vi rett på den kjente katedralen Catedral Metropolitana. Katedralen ble påbegynt i 1913, men var ikke ferdig bygget før 30 år senere.

Jobetrotter foran Catedral Metropolitana

Vi beveget oss videre bortover mot Praça da Rebulica, via São Fransisco. På Praça da Rebublica så vi plassen der studentene samles hvis de vil protestere mot noe.

Kul spiralvei vi gikk fra São Fransisco til Praca da Republica – og det var en vei, ikke trapp

Praca da Republica

Vi gikk videre innover i parken ved siden av, og fikk øye på uteliggere som gjemte verdisakene sine i trærne, og narkobaroner som gjemte narkisen sin i plantene. I tillegg fløyt søpla i vannet ved siden av. Ikke like sjarmerende som Parque Ibarapuera med andre ord, men absolutt interessant å observere.

På tur i parken

Og så ville vi på shopping igjen. Denne gangen til et litt spesielt shoppingsenter. Galeria do Rock er et shoppingsenter med over 200 butikker som selger CD-er, plater, sko, klær og annet stæsj kun med målgruppe rockere og da naturlig nok med samme tema. Det ligger i en ganske kul, bølgete bygning fra 1960-tallet, og har en diger lysende gitar utenfor. Senteret var i seks etasjer, og vi klarte oss gjennom fire av de før vi ble lei.

Jobetrotter utenfor Galeria do Rock

Galeria do Rock

Tirsdagens bytur ble avsluttet med sen lunsj/tidlig middag på Terraço Itália i Edifício Itália. I følge guideboka er Edificio Itália klubbhuset til den store og innflytelsesrike italienske delen av byens befolkning. Bygningen er 165 meter høy, og São Paulos nest høyeste bygning. Her var vaktholdet stort, smokingfaktoren høy og prisene deretter, men utsikten var fantastisk.

Grybetrotter utenfor Edificio Italia

Jobetrotter og Grybetrotter i Terraco Italia

Utsikt fra Terraco Italia

Utsikt over São Paulo