Sukkertoppen

Sukkertoppen (The Sugar Loaf Mountain) er i følge 10 på topp i Rio-boka vår den tredje viktigste turistattraksjonen i Rio de Janeiro (etter Jesus og Parque Nacional da Tijuca). I følge oss er det den nest viktigste, da det tross alt var Jesus-statuen og Sukkertoppen vi hadde hørt om før vi kom til Rio. For resten av reisefølget vårt var det så viktig at de hadde sett den allerede før vi kom. Derfor var det bare Jobetrotter, Steinar og Grybetrotter som satte nesa dit dagen før nyttårsaften, det vil si søndag 30. desember.

Med minnene om folkemengden og kaoset på vei til Jesus dagen før friskt i minne, stålsatte Grybetrotter seg for nok en ny dag med menneskekaos i sommerheten. For  å komme seg til Sukkertoppen må man kjøre kabelbane. Den måtte heldigvis ikke forhåndsbestilles slik tilfellet var med toget til Jesus. Drosja kjørte oss pent og pyntlig til bydelen Urca, der taubanen går fra. Der ble vi møtt av en kjempekø. Uten at det var noen krise. Vi ble straks vinket ut av køen og geleidet inn i heisen ved siden av trappa foran inngangen. Deretter gikk det knirkefritt. Vi fikk kjøpt billetter før alle andre, vist videre gjennom de neste køene og inn i de neste heisene. Og selvsagt ble vi plassert først i køen ved taubanen. Dermed fikk vi også de beste plassene på turene oppover, og kunne glad og fornøyd nyte utsikten opp til første basecamp for bestigningen: Morro da Urca.

Denne køen slapp vi å stå i

Veldig tilgjengelig taubane opp til toppene

Vi kjører kabelbanen og ser ned på parkeringsplassen og køen utenfor

Det første vi så da vi gikk av taubanen på Morro da Urca var tilbud om helikoptertur og landingsplass for helikoptrene. Vi hadde jo tenkt at vi skulle gjøre det på forhånd, men da vi dro dit hadde vi selvsagt glemt det. Helikopterturen Grybetrotter ville ta kosta 450 brasilianske real per person (ca 1200 NOK), og så mye penger hadde vi ikke på oss akkurat da. Så dermed ble det med tanken, og vi sto heller og så på helikoptrene som landet og letta.

På Morro da Urca med utsikt til helikopterlandingsplass i bakgrunnen

Morro da Urca besto for øvrig av masse kafeer og utsiktspunkter, og herfra kunne du se ned på både Rio de Janeiro og opp til Sukkertoppen. Selv om det var masse mennesker der føltes det ikke like klaustrofobisk som dagen før, selvsagt fordi det var større plass å bevege seg på. Vi knipsa våre bilder og fortsatte videre forbi neste kø og inn i neste taubane.

Steinar og Grybetrotter på Morro da Urca

Ekspedisjonen gikk videre fra Morro de Urca mot vårt endelige mål: Sukkertoppen; med ny taubane. Oppe på Sukkertoppen var utsikten selvsagt enda mer spektaklær, etter som det jo ligger høyere enn Morro da Urca. Her var det imidlertid litt mindre plass å bevege seg på, og dermed litt flere folk som sto oppå hverandre. Likevel føltes det ikke like klaustrofobisk som man kunne tro. Også her knipset vi våre bilder før vi satte kursen tilbake til Morro da Urca for å spise og drikke litt.

Utsikt over Rio fra Sukkertoppen

Vi står på utsiktspunkt

Utsikt til Copacabana fra Sukkertoppen

På Morro da Urca var det imidlertid blitt enda flere folk, og egentlig umulig å oppdrive noe ledig bord på restaurantene. Steinar og Jobetrotter satte seg imidlertid på en benk og tok en øl, mens Grybetrotter slurpa i seg en av Rios kjente fruktjuicer.

Skål!

Da vi hadde taubanet oss ned fra toppene, spaserte vi bort til stranda på Urca for å se på strandlivet. Alle strendene i Rio ser ut til å ha sin egen personlighet. Vi var sultne, og her solgte de masse spennende mat i  ulike matboder. Grybetrotter og Jobetrotter prøvde både Tapioca (variant: kokoslefse med sjokoladesaus) og Acarajé, en brasiliansk-afrikansk brøddeigrett av noe slag med blant annet chili, løk og reker. Veldig godt, og kan anbefales.

Urca beach

Vi kjøper Tapioca og Acaraje