Parque Kabah og sprudlevin ved bassengkanten

Cancun, torsdag 5.  februar 2015

Etter gårsdagens lange og begivenhetsrike dag var planen for torsdag å gjøre minst mulig. Helst skulle vi ligge mest mulig ved bassenget. Da vi våknet sånn en gang midt på dagen var det imidlertid overskyet og sterk vind. Planene måtte endres.

Isteden valgte Grybetrotter og Jobetrotter å ta seg en tur til Parque Kabah som lå ti minutters gangavstand unna. Etter som vi våknet sent droppa vi like gjerne frokosten og gikk rett til parken.

Parque Kabah er av noen kalt en av Cancuns «skjulte skatter» med sin grønne oase, og har både natursti, treningsapparater og ville dyr gående rundt. Dette visste vi selvfølgelig ikke på forhånd, og parken var vi blitt tipset om av Marentrotter og Fredriktrotter. De hadde sett parken i det fjerne noen dager tidligere, men ikke funnet  inngangen fordi det var høye fortauskanter og trafikk for å komme over veien. Vi klarte imidlertid å krysse gata, og kom etter hvert inn på en gangvei, som egentlig så ut som det var selve parken. Dersom vi hadde gått enda lenger, ville vi funnet overgangen med fotgjengerfelt, dog med like høye fortauskanter.

Grybetrotter og Jobetrotter på tur. Her går vi langs det vi et øyeblikk trodde var hele parken – en gangvei med masse busker og trær rundt, og bilveien på høyre side.

Etter å ha trasket i vei på gangveien i en ti minutters tid, kom vi imidlertid til inngangen til parken. Den var plassert rett ved en diger parkeringsplass.

Grybetrotter ved inngangen til Parque Kabah – for anledningen i ny sommergul kjole, kjøpt fra det kjente klesmerket turistsjappa….

Inngangen i parken var helt rullestolvennlig, og førte oss inn til skog og mark på lette grusveier som var enkle å trille på.

Det første som møtte oss i parken, var et advarselskilt mot disse dyrene, som vi kunne møte på i parken. Dyrene heter «Los coaties» på spansk, på norsk oversatt til søramerikansk nesebjørn. Den søramerikanske nesebjørnen er ufarlig, men bør ikke klappes eller mates sto det på skiltet.

Som ekstra motivasjon for å klare å gå den 1,8 km lange naturstien i parken, var det satt opp skilt for hver 100 meter.

Parken hadde også treningsapparat, som sto i stil til Grybetrotters nye sommergule kjole.

Midt inni parken var det et enda større treningsanlegg. Her prøver Jobetrotter vektstengene som lå plassert ute i det fri.

Parken bød også på flere benker hvor man kunne hvile i løpet av gåturen. Her en litt mindre innbydende en med rustne spikere stikkende ut.

I innsjøen bak Grybetrotter var det krokodiller – godt inngjerda. Dessverre (eller kanskje heldigvis) så vi ikke noe til dem på denne turen.

Her er restene etter et gammelt hus og brønn fra tiden da det bodde Maya-indianere her.

Og innimellom fikk vi se en og annen søramerikansk nesebjørn sprette over veien.

En gang i løpet av turen gjennom parken lettet skydekket og sola kom frem med alle sine stråler. Etter å ha møtt Marentrotter og Fredriktrotter til brunsj på Los Aguachiles (samme restaurant som vi spiste middag på første dagen), var det naturlige samlingspunkt på ettermiddagen ved bassengkanten.

Etter som det var siste dagen i leiligheten til Julio, så vi oss nødt til å knerte den musserende hvitvinen som Marentrotter hadde kjøpt inn, og hvilket sted var vel bedre å gjøre det enn nettopp på bassengkanten?

Grybetrotter klar for bassenget, i ført sitt nye sprudlevinantrekk…

Som de gode nordmenn vi er var vi selvsagt litt smånervøse for om det egentlig var lov til å drikke sin egen vin ved bassenget ute i naturen. Riktignok var det jo i en privat hage, men den var såpass stor at det føltes ganske offentlig. Men nervøsiteten vår gikk straks over i det vi spratt flaska, og vekteren som hadde vakthold i hagen akkurat da så bort på oss, smilte anerkjennende og satte tommelen opp. Og med det var alle parter fornøyde, og vi kunne drikke oss brisne til sola gikk ned….

Vi koser oss med sprudlevin og sjokolade etter en treningsøkt i bassenget på solsengene i Cancun. Livet blir ikke stort bedre enn det!