- Planløs i Panama
- Panamas perle – Casco Viejo
- Gøy i Gamboa – den tilrettelagte regnskogen
- P for Panamakanalen
- Punktum fra Panama – de siste høydepunktene
Norge, mai 2024
I forrige blogginnlegg lovte vi å skrive om Panamas mest rullestoltilgjengelige bydel Amador. Og så ble det stille. Bloggingen vår har en tendens til å stoppe opp når vi ikke lenger er på reise, og hverdagen tar oss. I mellomtiden har sommeren endelig kommet til Norge, og bildet over viser søndagens stemningsrapport fra vår elskede sommerresidens på Norsjø i Telemark, Den vi sesongåpnet i helga.
Kveldsstemning fra Norsjø 9. mai 2024.
Panama virker veldig langt unna, men siden vi var så superfornøyde som vi var fortjener ferien en verdig bloggavslutning. Så lang tid etterpå vurderer vi det som best å legge ut dette som en forhåpentligvis kort oversikt over de siste høydepunktene fra Panama City.
* Amador og de godt gjemte dovendyrene
Panama City, 10. februar 2024
– Så det er her ferieturistene holder til, tenkte Grybetrotter etter at vi var kommet tilbake fra cruiset på Panama-kanalen. Rundt oss var det kafeer og barer på rad og rekke, og i alle retninger var det slake fortau uten høye fortauskanter eller humper. Med noen digre hotellkomplekser i enden. Dette måtte vi utforske nærmere. Og begynte med lunsj på en colombiansk restaurant med utsikt mot promenaden:
-
- Det var behagelige fortau med nedsenkede fotjengeroverganger i Amador
-
- Riktig så behagelig trilleunderlag
-
- Grybetrotter likte seg godt på den trillevennlige promenaden i Amador
På vår vei videre i Amador kom vi over dette naturreservatet:
Det kostet 5 dollar pr. person å komme inn, og her var det opptil flere akvarier, læringssentre og mye dyreliv å se på. Og ikke minst gratis wi-fi og aircondition inni småbygningene, for de som trengte det.
-
- Fint trilleunderlag også i naturparken
-
- Og fin utsikt
Det mest spennende var imidlertid å finne ut hvor dovendyrene holdt til og om vi faktisk kunne få øye på dem. Det var skiltet flere steder, og vi så opp der vi ble bedt om det. Men så intet.
Til slutt fikk vi hjelp av de profesjonelle. De som jobbet der. Se der, sa hun og pekte. Og oppi der, godt gjemt mellom bladene, så vi et dovendyr som lå og sov oppi et tre. – Selv om de ofte holder til her i naturparken vår, står de fritt til å komme og gå som de vil ut av parken, fortalte hun videre.
-
- «Se opp», oppfordret plakaten oss turister som lette etter dovendyr.
-
- Jobetrotter så opp…
-
- Men vi måtte ha hjelp for å peke ut treet der det faktisk lå et dovendyr.
-
- Grybetrotter med dovendyret i treet over…. Dog er det ikke lett å skimte det fra dette bildet heller.
Vi gjorde som vi pleier når vi ikke har planlagt ting, nemlig ankom reservatet rett før stengetid. Så da vi endelig hadde fått sett dette dovendyret, strenet vi ut igjen, mens det hele stengte bak oss. Veien videre gikk langs promenaden og bort til de store hotellkompleksene.
Langs promenaden var det flere utsiktspunkter, som også var rullestolvennlige. Her kunne vi få oss en god avkjøling med naturlig aircondition.
-
- Rampe opp til utsiktspunktet
-
- Rampe ned fra utsiktspunktet
-
- Full storm på utsiktspunktet
-
- Videre langs promenaden
-
- Til enden av Amaor, der det lå et digert hotellkompleks
-
- Du vet du er i turistland når du ser sånne turisttog….
Selv om det var et stykke å gå rundt på Amador, var det såpass enkelt å trille at det ikke var noe problem å gå tilbake til havna der vi var blitt satt av tidligere på morgenen. Her var det wifi-spot, og vi bestilte oss en uber tilbake til hotellet.
Men Elvis kansellerte turen han gitt, så da kom en annen isteden…. :). Likevel null problem å få tak i Uber for transport rundt i Panama City.
* Panamá Viejo
Panama City, 16. februar 2024
Har du tid til overs, noe vi egentlig hadde rikelig av i Panama, så er det også verdt å besøke i middelalderruinene Panamá Viejo. Her ligger ruinene av det som opprinnelig var Panama City, og her kan du lære om hvordan byen var oppbygd og hvilken funksjon de ulike bygningene har.
Det første som møtte oss der Uber satte oss av utenfor museumsinngangen var en shuttlebuss. Med plass til rullestolen på lasteplanet.
Grybetrotter foran ruinene av det gamle rådhuset i Panama City – ganske stilig med de moderne skyskraperne i bakgrunnen.
-Se her, Jobetrotter – det er akkurat som ruinene i Zelda dette, pekte Grybetrotter strålende. Mens vi innså at vi nok var litt skadet av litt for mye Zelda-spilling det siste halve året.
-
- Jobetrotter tar bilde oppe i det gamle klokketårnet.
-
- Utsikt fra det gamle klokketårnet
Alt har en ende…
For de som fortsatt er i tvil. Panama er et utrolig spennende, hyggelig og ikke minst trygt land å reise i. Vi lengter tilbake…… her fra den japanske restauranten der vi hadde feriens siste middag 18. februar 2024. Unødvendig å si at den i likhet med 90 % av de andre måltidene vi hadde i Panama var fantastisk.
Vi skåler i sake mens vi griller ved bordet på Restaurant Hikaru mandag 18. februar 2024.