– Her tror jeg det er mulig å bade, sa Einartrotter da vi gikk forbi denne fossen. – Ja, antakeligvis, svarte Jobetrotter. Det er jo godt tilrettelagt for bading med trapp ned til vannet og greier. Kanskje vi skal prøve på vei tilbake?
Skjærtorsdag var viet vinsmaking for de voksne på en vingård i nærheten av huset vårt i Toscana. Grybetrotter hadde gjennom Danitalia som vi leier huset av, også forhåndsbestilt lukket omvisning, vinsmaking og lunsj på en vingård med gåavstand til. Danitalia hadde til og med (på eget initiativ) opplyst at vingården var rullestolvennlig, og frarådet et par andre alternativer vi også hadde ønsket.
Det var flere store, fancy hus i nabolaget vårt i Segromigno in Monte.
Grybetrotter og Jobetrotter hadde lokalisert vingården dagen før, og visste at det var ca 20 minutters spasertur fra huset vårt. Dermed vandret syv av de voksne i reisefølget avgårde fra Sandra til vingården Bordocheo skjærtorsdag formiddag.
På veien, kun noen minutters gåtur fra huset vårt, passerte vi et digert herskapelig slott, som også er åpent for publikum. Vi gikk ikke inn der nå, men bestemte oss for å spare omvisningen til en annen gang. På bildet står Grybetrotter oppstilt sammen med Trinetrotter, Einartrotter og Thomastrotter.
Sånn cirka tre kvarter før tiden ankom vi vingården. Nå gjaldt det å finne ut hvor vi egentlig skulle møte opp. Det hjalp heller ikke å ringe telefonnummeret til det italienske selskapet som sto oppført på bekreftelsen vår. Damen som Jobetrotter snakket med i telefonen hadde aldri vært på vingården og visste ikke hvilken vei vi skulle.
Skiltene til vinkjelleren viste veien ned hit, noe vi anså som lite sannsynlig, tatt i betraktning at de hele så ganske så øde ut.
Vi valgte den andre veien, som GPS-en ville ha oss til. Nemlig opp til resepsjonsområdet. Vingården tilbyr nemlig også overnatting.
Dermed ble vi sittende å vente under tak på terrassen til det vi antok var restauranten. Dog var det like dødt og stille her som der vi ikke valgte å gå.
Selv om himmelen truet med å slippe ned vann, var det ikke et ille sted å vente.
Også her var omgivelsene eksemplariske. Dette bildet er stjålet med tillatelse fra Trinetrotters snapchat.
Grybetrotter nøt utsikten, og regnet uteble.
Da klokka endelig var 12.30 kom det imidlertid ingen for å møte oss. Guiden sto selvfølgelig på det stedet vi ikke trodde vi skulle til. Men det hele løste seg, og vi møttes til slutt, fikk omvisning på gården og var endelig klar for vinsmakingen.
Vi fikk informasjon om både produksjonen og lagringen av vinen på vingården. Som for øvrig var ganske øde og stengt nå utenfor sesongen, men som var åpnet kun for oss denne dagen.
Vinsmakingen og lunsjen foregikk innendørs til denne utsikten.
Grybetrotter likte spesielt denne korksamleren.
Vinsmakingen ga absolutt valuta for pengene. Til 374 norske kroner pr. person fikk vi smake fem ulike viner i store vinglass. Vinen var produsert på vingården, og til hver vin ble det servert en italiensk tapasrett. Vinene besto av to hvitvin, to rødvin og en dessertvin. Grybetrotter og Jobetrotter har shoppet med seg to flasker hvitvin hjem.
Den allerede gode stemingen ble fort enda bedre, og alle trotterne var godt fornøyd med påskens vinsmaking. Og Danitalia hadde rett. Vingården var tilgjengelig for rullestolbrukere. Det var et lite trinn inn i vinkjelleren, men trinnfritt inn i bygget vi spiste og drakk i, med et stort tilgjengelig toalett. Og Grybetrotter er igjen imponert over at det går an å få det noenlunde tilgjengelig selv i utilgjengelighetslandet Toscana.
Det ble ingen bading på vei tilbake til huset. Derimot handlet vi middag i den lokale matvaresjappa nederst på bildet her. Den ligger bare fem minutters gåastand fra huset vårt.
Som til tross for at den ligger langt utpå landet hadde rikelig utvalg av varer, og ikke minst en stor kjøttdisk med ferske kjøttvarer.
Resten av dagen besto av mer vin, middag og Millionær-spillet på huset, og Grybetrotter var enig i at alle måtte være enig i at det hadde vært en svært vellykket vinsmakingsdag.