Alicante, Spania, 14. til 18. oktober 2017

– «Hei, heter du Tina»? spurte kvinnen på norsk. Hun henvendte seg til Grybetrotter som akkurat da sto og studerte en bygning i gamlebyen. Men Grybetrotter heter som kjent ikke Tina, og måtte skuffe damen. – «Å, men du likner så veldig», lo damen unnskyldende, før hun fartet videre. Jaja, jeg tipper at Tina også sitter i rullestol, tenkte Grybetrotter for seg selv. Og vi i rullestol er jo så like…. 

Dette var for øvrig vårt eneste møte med andre nordmenn i Alicante de fire dagene vi var der. Grybetrotter hadde på forhånd sett for seg et lite charterhøl fylt til randen med nordmenn. Heldigvis har hun et helt annet inntrykk etter oppholdet. Her er ti av høydepunktene Grybetrotter opplevde med sine foreldretrottere på ferie denne gangen:

Beste badeopplevelse

Det lille bassenget på takterrassen på hotellet vårt var akkurat stort nok for Grybetrotter, men lite nok til at ingen andre gadd å bade i det. Her har Grybetrotter like godt hoppet uti ved ankomst lørdag 14. oktober.

Hotellet vi bodde på var hypermoderne og fancy og hadde det klingende navnet AC Hotel Alicante, a Marriott Lifestyle Hotel. Eierne kan umulig ha vært edru da de navnga det hotellet, tenkte Grybetrotter. I hvert fall tyder navnet på at eierne ikke kan ha vært særlig enige om hva de skulle kalle hotellet, og syntes det enkleste var å slå til med en hel setning.

De kan heller ikke ha vært enige med seg selv om byggestilen. For mens hele hotellet var moderne og trinnfritt, med parkett og enkle tepper å trille på, heis og lette dører å åpne, stoppet dette som så mye annet, på toppen. Bokstavelig talt. Her hadde et eller annet fjolls av en arkitekt funnet det for godt å lage ca tretten trappetrinn, fordelt på tre ulike trapper og høydeforskjeller opp til takterrassen der bassenget var.

 

Så sur så Grybetrotter ut da hun oppdaget trinn ut til takterrassen og bassenget fra et ellers trinnfritt hotell.

Men Grybetrotter hadde sine gamle foreldretrottere med, som slet og bar henne opp trappene, slik at hun hver dag kunne få nyte både utsikten fra takterrassen og det tomme bassenget. Og en og annen tå som snek seg med på bildet.

Riktignok klarte Grybetrotter å glemme igjen flytevesten sin ved bassenget den første dagen. Noe som lett kunne blitt krise for bading resten av ferien. Heldigvis hadde hotellet tatt vare på den, og vi fikk lokalisert den igjen dagen etter.

 

Hotellet lå ca 15 minutters gange fra sentrum. Noe som førte til fine gåturer gjennom grøntarealer og parker, på flate veier med nedsenka fortauskanter og generelt behagelig trilleunderlag de fleste steder.

Beste severdighet: Castillo de Santa Bárbara

Castillo de Santa Bárbara holder til på toppen av fjellet, og for de ekstra spreke er det stier og trapper man kan pese seg oppover for å nå toppen.

Vi som var mindre spreke, kunne entre slottet gjennom en lang, mørk og en smule nifs tunnel. Her tar Grybetrotter en aldri så liten selfie på vei gjennom tunnelen med pappatrotter. Tunnelen førte til en heis opp til fortet.

 

Gourmetrestauranten Vinos y risas  dumpet vil tilfeldigvis over første kvelden vi var i Alicante, det vil si lørdag 14. oktober. Da var det fullt på restauranten, men Grybetrotter ville bestille bord til bursdagen sin tre dager senere. Det funka dårlig. Etter som betjeningen på restauranten bare snakket spansk, og det eneste spanske ordet Grybetrotter kom på akkurat da var «manjana», ble bordet bestilt til dagen etter isteden. Vi koste oss allikevel med bursdagsmiddag på forskudd

Vi bestilte gourmetmenyen for 25 Euro per person. Den inneholdt intet mindre enn tre små forretter (innbakte plommetomater med noe herlige greier til, blodpudding som faktisk var kjempegod og smeltet camambert med noe søtt digg), to små hovedretter (bacalao og innbakt kylling med couscous, sursøt saus og peanøttsaus til) og en dessert til hver.  Inkludert i prisen var også en flaske rødvin som passet perfekt til maten, samt en muskatvin til dessert. Det hele hadde absolutt vært en bursdagsmiddag verdig. Eller en helt vanlig søndagsmiddag på ferie.

Beste park: Plaza de los Lucenos

 

 

 

 

 

 

Alicante manglet ikke akkurat fine parker, men den som kom høyest i Grybetrotters hjerte var Plaza de los Lucenos. Her var vi mandag 16. oktober. Årsaken til denne favoriseringen var at det var i parken vi fant heisen til t-banen. Det er nemlig ikke ofte at handicapinngangene er finere enn inngangene med trapper.

Beste dagstur: Til Benidorm

Heisen på Plaza de los Lucenos tok oss ned til den flunkende nye, rullestolvennlige (så klart, vi er jo ikke akkurat i Norge) t-banen. Herfra dura vi en time avgårde på dagstur til Benidorm mandag 16. oktober.

Benidorm hadde i 2014 i overkant av 69 000 innbyggere. Byen så ekstremt mye større ut da vi gikk gjennom den. Dette har selvfølgelig med turisme å gjøre. For selv om Alicante ikke levde opp til det turisthelvete Grybetrotter trodde det var, så gjorde i hvert fall Benidorm det. Og vi var kommet for å ta charterland i nærmere øyesyn.

Det skal imidlertid mye til for at Grybetrotter ikke liker seg noe sted når det er 26 grader og palmer. Da vi endelig nådde strandpromenaden, var den faktisk ganske så idyllisk den også. Og ikke minst rullestolvennlig.

Beste temperatur

Beste lunsjsted

Og denne dagen fikk vi kanskje den beste lunsjen med cava og dagens treretters på Brandon’s & Rose Sportsbar, i området Ensanche-Diputación.

 

Beste selfie

Andre høydepunkter:

   

 

 

 

 

Grybetrotter likte seg for øvrig veldig godt også i gamlebyen før middag. Her var det i likhet med resten av Alicante bra underlag og lett å trille med rullestol. Her fra Playa del Ayuntiamento til venstre og Plaza de la Santisima Faz til høyre.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Verdt å merke seg

Siste cortado