Taj Mahal i solnedgang, soloppgang og en dæsj med tåke

Dette er innlegg 5 av totalt 15 i føljetongen India 2017

India 2017

Agra, India, 24 og 25. januar 2016

– Egentlig skal veggen på Taj Mahal bli rosa nå. Det er i hvert fall fint på bildene. Men sånn her er det altså i virkeligheten. Vi spøkte og lo med guiden vår Agrapappa om at ikke alt ser likt ut som på postkortene, der vi så vidt skimtet det kjente monumentet gjennom tåka. (Hvorfor vi kalte han Agrapappa, kan du lese om på slutten av forrige blogginnlegg).

Taj Mahal var før reisen til India mest kjent for Grybetrotter som et spektakulært byggverk, som både er på UNESCOS verdensarvliste og et av verdens syv moderne underverker. På vår tur dit lærte vi også at bygget egentlig er et digert gravkammer, som stormogulen Shah Jahan bygget til favorittkona si Arjumand Banu Begun (han hadde jo flere selvsagt) da hun døde i 1631. Gravkammeret sto ferdig i 1648, etter 16 år med bygging. Hagen og området rundt var ikke ferdig før i 1654. Da Shah Jahan selv tok kvelden i 1666, flyttet også han inn i mausoleumet.

Ved siden av Taj Mahal er det bygget to mindre domer som er identiske med hverandre, hvor av kun en av dem er i bruk. Den andre står tom. Den til høyre på bildet vender mot Mekka, og brukes aktivt som moske. Taj Mahal er stengt hver fredag, og da er det kun muslimer bosatt i Agra som får lov til å komme inn i området for å bruke moskeen, fortalte Agrapappa. Agrapappa fortalte også at årsaken til at det er bygget to helt like domer ved siden av hverandre er for å få likevekt slik at ikke grunnen under Taj Mahal raser sammen. Alt står nemlig på leirgrunn, og for at byggverkene ikke skal synke ned i mudderet ligger alt sammen og flyter på en stor platform av sandaltre. Balanse er viktig!

Solnedgang over Taj Mahal

Bare en time etter at vi hadde sjekket inn på hotellet i Agra 24. januar, var vi på vei ut igjen. Når du er i Agra skal du nemlig helst se Taj Mahal to ganger. En gang ved solnedgang og en gang ved soloppgangen (eventuelt i motsatt rekkefølge hvis du heller foretrekker det).

Solnedgangen ser du fra baksiden i hagen Mehtab Bagh som ligger på andre siden av Yamuna-elven. Soloppgangen skal nytes foran selve Taj Mahal og den flotte hagen som er dandert i front.

Vi var nå på vei for å se solnedgangen. Mehtab Bagh ligger nord for Agra, og det tok ca en halvtime å kjøre dit i tett trafikk fra hotellet vårt.

Agrapappa advarte mot at det ikke var sikkert vi ville få se så mye av verken soloppgangen eller solnedgangen på grunn av smog og tåke, noe som er vanlig i desember og januar. Han fikk rett. Men vi syntes det var verdt et forsøk.

Jobetrotter i Mehtab Bagh, på vei mot solnedgang over Taj Mahal 24 januar.

Klokka var 16 da vi ankom hagen ved Yamuna-elven, og solnedgangen var ikke før kl 17.30. Vi hadde med andre ord rikelig med tid til å ta all verdens bilder og vandre gjennom hagen i alle krinkler og kroker. – Dette blir jo Taj Mahal minutt for minutt dette, sa Grybetrotter, og følte for å lage en video med introduksjon til akkurat dette:

For Grybetrotter føltes ventetiden mot solnedgangen ekstra lang, etter som magen hennes hadde begynt å protestere på gårsdagens etegilde. Ikke fordi maten hadde vært dårlig, men rett og slett fordi det tydeligvis var alt for mye og sterk mat til at tarmene taklet det hele. Hun fant etter hvert ut at munnen hennes nok liker sterk mat bedre enn det resten av kroppen hennes gjør. Så mens vi gikk rundt og så oss om i hagen og over til gravkammeret på andre siden, måtte hun samtidig dele oppmerksomheten med magen. Hun godsnakket til for å få den til å være i ro. Heldigvis lystret den helt til vi var tilbake på hotellet.

I India er det mange løshunder, som til tross for at ingen eier dem, er veldig tamme og rolige. Dette har selvsagt sammenheng med indernes hellige syn på dyr, der de behandler alle dyr som husdyr. I hagen kom vi over en tispe som ammet en av valpene sine. Helt til de andre valpene kom bort og ville ha samme oppmerksomhet. Da ble mor lei og stakk.

Tidligere var det vann i disse bassengene i hagen, og vannstanden i elven gikk også mye høyere. Men grunnet klimaendringer, lite regn og overbefolkning, har det ikke vært vann her de siste fem årene, fortalte Agrapappa.

Grybetrotter og Jobetrotter venter på solnedgangen i Mehtab Bagh.

Og så kom solnedgangen. Akkurat her skulle vi stå, og på sideveggen av Taj Mahal skulle sola skinne og gjøre veggen rosa. Det skjedde ikke denne dagen, men det var spesielt å se likevel.

Det første som møtte oss på vei inn til Mehtab Bagh var dette skiltet, der det i første punkt ble poengtert at det er forbudt å sitte bak en busk i hagen. På bilturen til Agra, og flere ganger senere fikk vi ser hvor kummerlig mange i India faktisk har det, i det vi kjørte forbi folk som satt og kvittet seg med de kroppslige avfallsstoffene sine i en åker eller bak en busk. Mange er uten verken vann eller toalettfasiliteter. Vi mistenkte at skiltet er myntet på dem (dog er vi ikke helt sikre på hvor mange av de det gjelder som faktisk kan lese).

Vi møtte også på kvinner som satt på plenen og klippet gresset med en liten sigd. Gresstustene la de i en pose. Agrapappa fortalte at de tar med gresset hjem til kuene eller geitene sine, for å fore dem. De fleste eier nemlig en ku eller to, men ikke alle har råd til eller eier nok land til å kunne fore dem. Altså må mange bruke hele dagen på å sanke sammen nok for til kyrene sine.

Vel tilbake på hotellet den kvelden gikk vi en runde rundt i den store, spektakulære hagen som tilhørte hotellområdet. På hotellet var det yoga som gjaldt, og atmosfæren var rolig og behagelig. Riktignok var det litt vanskelig å se seg om etter tilgjengelige veier ned til selve hagen i mørket, og vi humpet ned noen trapper fordi vi ikke fant ut hvor vi kunne gå trappefritt. Vi oppdaget etter hvert at det var mulig å gå trappefritt rundt området for å komme ned i hagen, hvis man gikk en omvei om parkeringsplassen. Det var blikk stille, og roen senket seg mens vi spaserte avgårde i den idylliske nattbelyste hagen med dempet meditasjonsmusikk rundt oss.

Også Jobetrotter merket etterdønningene av gårdsagens etegilde. Etter som vi begge var alt annet enn sultne, droppet vi middag denne kvelden. Jobetrotter nøyde seg med noen kjeks fra minibaren mens Grybetrotter slurpet i seg litt cola. Kjekspakken var indiskprodusert og kostet derfor ca 1/20 av det brusen kostet. Vi gikk tidlig til sengs, for neste dag skulle vi opp hakket tidligere enn vi hadde vært før på denne ferien.

Soloppgang ved Taj Mahal

Onsdag 25. januar var vi fullt påkledd og klare til avgang kl 6.30. Da kom også Agrapappa og Sonu og hentet oss, og bare ti minutter senere sto vi utenfor Taj Mahal og trippet. Skjønt hvorfor vi var der så tidlig skjønte vi egentlig ikke. Inngangen til Taj Mahal åpnet nemlig ikke før i samme øyeblikk som sola står opp. Agrapappa fortalte at alle guider og turistbyråer har forsøkt mangfoldige ganger å få de som bestemmer til å åpne 5 eller 10 minutter før solen står opp, men at det av en for ham helt uforståelig grunn aldri ble slik.

Det var bare seks grader på morgenen i Agra, og Grybetrotter og Jobetrotter hadde fått beskjed om å kle på seg godt. Her står vi utenfor inngangen til Taj Mahal mellom kl 6.45 og 7 og venter på at dørene skal åpne.

Da vi endelig fikk komme inn, var dette synet som først møtte oss. Et Taj Mahal vi så vidt kunne skimte bak et tjukt lag med morgentåke.

Men etter hvert som jorda vridde seg slik at sola kom høyere og høyere opp, ble utsikten mot Taj Mahal klarere…

Og Grybetrotter og Jobetrotter storkoste seg med å se soloppgangen over Taj Mahal.

Den flotte hagen i front av Taj Mahal er enda flottere nå enn da den først ble bygget. Agrapappa fortalte at den originale hagen egentlig bare besto av digre trær. Det var engelskmennene som danderte hagen slik den er i dag, med å hogge ned trærne og erstatte det med flate plener og lekre busker rundt det idylliske bassenget i midten.

Vi beveget oss også på motsatt side av monumentet.

– Oj, se her. Nå glitrer det i steinene på veggen. Det er sollyset som gjør det, utbrøt Agrapappa gledesstrålende. Dette skjer nesten aldri! Glitringen kommer ikke til sin rett på bildet, men i virkeligheten glitret det imponerende. Så om vi ikke fikk se sola stråle veggene til Taj Mahal knæsj rosa, så fikk vi i hvert fall se noe annet som ikke var så vanlig, tenkte vi fornøyd.

Agrapappa fortalte også om håndverket som ligger bak alle dekorasjonene i fasaden. Alt på fasaden er laget av stein. Selve fasaden er av hvit marmor. Alle mønstrene og koranversene på fasaden er hugget ut i stein av en annen farge. Så er det skrapet ut et hulrom i fasaden med samme form som steinen som skal settes inn. Og til slutt settes figursteinen av annen farge inn i hulrommet. Alt ble gjort for hånd. Selv på nært hold var det ikke mulig å se fugene. Her var det snakk om både høyt ferdighetsnivå, og et fullstendig vanvittig antall arbeidstimer!

Det gikk an å gå opp en trapp for å komme inn i selve bygningen. Her fikk imidlertid ikke Grybetrotter lov til å ta med rullestolen sin, av frykt for at den skulle ødelegge marmoren i bakken. Hun måtte derfor bæres av Jobetrotter, som forøvrig måtte gå med blåsokker. På bildet til venstre ser vi ut over hagen i motsatt retning og så vidt bort til inngangen. På bildet til høyre er vi på vei inn i gravkammeret, der vi kunne se noen kopier av kistene til Mogul Jahan og kona hans. De originale kistene ligger visstnok en etasje under. Det var ikke lov å ta bilder innendørs, så da gjorde vi ikke det.

Selv om det var mye dis og tåke var vi godt fornøyd med besøket i Taj Mahal. Det var en trolsk og magisk stemning over det hele…

Etter et par timer-tre i Taj Mahal, var vi storfornøyd med å ha sett det vi kom for. Dagen var imidlertid på langt nær over. Den hadde så vidt begynt, og vi hadde mange nye opplevelser i vente.

Series Navigation<< Veien til Agra og andre trafikkmeldinger fra IndiaAgra Fort, en overpriset tallerken og noen kongelige juveler >>