- Konnichiwa, Tokyo!
- Mandag i Tokyo
- Tirsdag i Tokyo – Odaiba Island
- Onsdag i Hakone; Lake Ashi, en høyst våken vulkan og Mount Fuji
- Torsdag i Tokyo; Keiserpalasset, Tokyo Tower og Karaokenatt
- Fredag i Tokyo; Fra toppen av Sky Tree til japansk kultursjokk
- Lørdag i Tokyo; Kabuki-za, Teppanyaki og et glimt av Willy.
Tokyo, torsdag 9. juni 2016
– It’s such a shaaaaaaaaaaaaame, I just missed the treeeeeeeeeeeiin…. Grybetrotter skrek uhemmet inn i mikrofonen, mens hun forundret lurte på hvorfor det som kom ut hørtes mye surere ut enn når Trine Rein synger det samme. Det var nok ikke bare fordi det var seint på natt eller at sangen var vanskelig å synge. Grybetrotter mente at etter som både låta og artisten ble mektig populær i Japan på 90-tallet, var den obligatorisk på japansk karaoke.
Vi hadde for anledningen leid oss vårt eget karaokerom midt i Tokyo denne natta. Heldigvis var det dermed bare Grybetrotters reisefølge som måtte høre på de sure tonene hennes. Og de var ikke stort bedre selv. Men det var et heidundranes punktum for nok en ny og begivenhetsrik feriedag i Japans hovedstad.
Tidligere på dagen:
Klokka var formiddag før vi var ute av hotellet denne torsdagen. Vi startet med å ta t-banen 9,9 km østover, til det som kan regnes som sentrum av Tokyo. Riktignok føles alle bydeler i Tokyo som sentrum, men dette var finanssentrumet. Her gjorde vi oss klare for å se dagens severdigheter:
Keiserpalasset med tilhørende Kitanomaru Park
Vi ankom keiserpalasset via en lang park ved navnet Øst-hagen. Det er visstnok her alle de administrative bygningene som tilhører palasset ligger. Det skjønte ikke vi akkurat da, og trodde at inngangen var oppover den idylliske broa til høyre i bildet.
Men på broa ble vi møtt av skilt som fortalte oss at inngangen til palasset var stengt. På gjerdet bak oss fant Jobetrotter ut at han skulle balansere for et bilde. En av de keiserlige vaktene som sikkert var over 90 år ga klar beskjed på tegnspråk om at det ikke var greit. Vi får derfor klare oss med bildet over
Hagen bak keiserpalasset lød det klingende navnet Kitanomaru Park, Det var gratis inngang til parken, men som de gode organisatorene japanerne, er telte de hver og en person som gikk inn og ut av parken. Dette betød at vi fikk utdelt en stor og tung trebillett ved inngangen, som skulle leveres når man skulle ut. Hva som skjedde hvis man mistet trebilletten unnlot vi å spekulere for mye i, men vi regner med at japanerne hadde et gjennomtenkt system for det også, så man slapp å bli værende i parken.
Sentralstasjonen i Tokyo
Etter lunsj tok vi t-banen til neste attraksjon. Nemlig Tokyo Tower.
Tokyo Tower
Tokyo Tower er ganske så likt Eiffeltårnet i Paris. De tre trotterne hadde til og med en diskusjon om hvilket tårn som var størst. Med allmektige google fant vi svaret. Tokyo Tower vinner på den totale høyden (332 meter mot Eiffeltårnets 324 meter), mens du i Eiffeltårnet i Paris faktisk kan komme høyere for å se noe.
Byen som aldri sover
Mens New York feilaktig har fått slagordet «byen som aldri sover», lever japanerne opp til slagordet så det synger etter (bokstavelig talt). Som en del av vår oppvarming til karaokekvelden, fant vi oss sent på kvelden en ny sushirestaurant nær hotellet vårt. Her spiste vi sushi av ypperste kvalitet, og det kunne vi gjøre døgnet rundt.
En utrolig stor frihetsfølelse bredte seg hos trotterne da vi innså at vi faktisk kan spise hva som helst når som helst.
Du vet du er i Japan når:
Etter at karaoken var over, gikk vi ned i resepsjonen og betalte for gildet. Siden japanerne gjerne skal på jobb dagen derpå, fikk vi utdelt våtservietter med deodorant. Mulig japanere med dette ville vært klare for en ny dag. Vi skulle så definitivt til hotellet og sove!