- Casa Dorado del Mar og kirkekylling på en søndag
- Bassengparty i Karibia
- Roadtrip i Puerto Rico
- Condado – San Juans Miami Beach
- Bacardi til frokost, gamlebyen til lunsj
- Tre trottere på biltur i Puerto Rico; den øde kystbyen…
- Tre trottere fortsetter bilturen; Fra parabolantenne til huletur
- Da Grybetrotter var på tur i regnskogen i Puerto Rico
- Topp fem restauranter og andre gastronomiske høydepunkter fra Dorado
– Og hvis dere føler dere litt syke, trenger dere ikke å gå til legen, dere kan bare blande dere en mojito. Det er mye bedre enn all annen medisin. Erklærte guiden på Bacardi rom-museet. Så da vet vi det. Det var ingen fare for å bli alkoholiker med de rådene, nei.
Her forteller guidene på Bacardi rom-museet utenfor San Juan om Bacardis historie og helsefremmende effekter.
Bacardi rom destilleriet
Klokka var bare 11 på formiddagen da vi fikk det nye helserådet. Men vi hadde vært våken lenge. Og hadde allerede tylla i oss en drink. Vi følte etter en uke i Puerto Rico at det var på tide å se hovedstaden San Juan. På veien inn til byen stoppet vi ved Bacardi rom-museet. Bare for å være sikker på å rekke åpningstidene. Ting stenger jo tidlig i USA, og museet hadde åpningstid mellom kl 9 og 16.
Grybetrotter likte spesielt:
- At vi fikk velkomstdrink ved ankomst
Vi kunne velge mellom mojito, en form for San Fransisco og Cuba Libre, da vi ankom museet og betalte våre 12 dollar per person i inngangspenger. Vi kunne også valgt en guidet tur til 45 dollar, hvor vi hadde fått smake på alle romtypene. Vi følte imidlertid at en drink var nok. Noe det også var.
Drinken ble fortært under en kjempediger parasoll i skyggen mens vi ventet på bussen som skulle frakte oss videre rundt i museet. Foran oss hadde vi utsikt til Bacardibygningen.
Sjåfør Jobetrotter måtte imidlertid nøye seg med å holde i drinken. Han var fornøyd likevel. Drinken donerte han til en like fornøyd Steinartrotter.
- At bussen som skulle kjøre oss rundt var helt rullestolvennlig.
Bussen hadde rampe. Både bussen og resten av museet var helt rullestolvennlig.
Og trotterne sitter klare for å bli guida rundt på området med bussen.
- At den rullestolvennlige bussen kjørte hele 200 meter før vi måtte gå av igjen.
I USA går man ikke. Fikk vi igjen bekreftet da vi ble satt av hele 200 meter fra teltet der vi hadde drukket velkomstdrinkene våre (se den røde streken). Og det var så langt vi kjørte. Resten av turen foregikk innedørs.
- Alkoholens tilsynelatende helsefremmende sider.
Hele turen var en lystig reklame for hvor fantastisk Bacardi er. På helt amerikansk vis, det vil si kjapt og overfladisk. Dette var ikke stedet for motforestillinger. Grybetrotter lærte for øvrig at Bacardi opprinnelig kom fra Cuba, og at selskapet ble startet i 1862. Bacardi-familien flyktet imidlertid fra Cuba i 1960, og forholdet til Cuba virket alt annet enn hjertelig i dag.
Grybetrotter likte ikke:
- At alt foregikk innendørs med aircondition som var stilt inn på 16 grader. Hun holdt med andre ord på å fryse i hjel på den halvannen time lange turen.
Grybetrotter frøs godt i sommerklærne sine i 16 graders aircondition. Som dere kan se av andre bilder, så var guidene derimot godt påkledd i klær Grybetrotter vanligvis bare bruker utendørs.
Lunsj i gamle San Juan
Etter besøket hos Bacardi, kjørte vi videre mot gamlebyen.
Grybetrotter likte spesielt:
At det faktisk gikk an å trille på veien uten for mye bry.Her er vi riktignok ikke ankommet gamlebyen ennå, men går i the Capitol District.
- El Capitolio
El Capitolio – regjeringsbygningen i Puerto Rico. Ble påbegynt bygget mellom 1925 og 1929, men var ikke ferdig før i 1961.
- At det var så varmt at vi aller helst hadde lyst til å hoppe i fontena bak oss…
i parken foran El Capitolio.
- Den fantastisk idylliske uterestauranten med palmetrær i skyggen og veldig god mat i gamlebyen.
Et av de beste måltidene i Puerto Rico spiste vi her – på en tapasrestaurant i gamlebyen. Tapasene var riktignok av amerikansk størrelse, så det holdt med en til hver.
Restauranten hadde utsikt til cruisehavna og gedigne Royal Caribbean Cruise som tok hele havna.
Og restauranten hadde i beste valentinestil en tavle der man kunne skrive opp sine kjærlighetserklæringer. «Dama + mannen = Kjærleik», skrev Marentrotter og Fredriktrotter.
Castillo San Cristóbal
Etter lunsj fortsatte turen gjennom gamlebyen. Målet var Castillo San Cristóbal. Festningen er listet som topp 2 av Puerto Ricos topp 10 severdigheter, bare slått av gamlebyen i San Juan.
Castillo San Cristóbal ligger inne på San Juans nasjonalpark, som også består av Castillo San Felipe del Morro, gamle bymurer og andre fort.
Før vi kom dit gikk vi imidlertid en lang tur gjennom gamlebyen.
…der vi fikk se masse fine plasser og bygninger på veien.
Jobetrotter smører seg inn med solkrem utenfor ordførerboligen, La Fortaleza.
Veien som førte til La Fortaleza.
Grybetrotter har stilt seg opp utenfor en kirke som så kjip ut utenpå…
Men som var veldig fin inni.
Trotterne har tatt seg en hvilpause mellom slagene.
Til denne utsikten…
Snudde man hodet litt mer, kunne man se denne plassen.
Da vi endelig hadde ankommet nasjonalparken med alle fortene, var Grybetrotter sliten og følte ikke for å humpe rundt på brosteinen der. Steinartrotter gikk derfor inn i borgen alene. Mens han så seg om, flata Grybetrotter og Jobetrotter ut på denne grønne gressplenen.
Mens sola gjorde seg klar til å gå ned, så vi oss om bak bymurene og borgene.
Turisten Fredriktrotter tar bilder av fasanene på moloen bak nasjonalparken.
Det var ikke alt vi fikk sett, men dagen var varm og gikk fort. Så da vi hadde sett oss fornøyd med nasjonalparken og festningene, satte vi kursen tilbake mot bilen.
Det var greit å komme tilbake før det ble helt mørkt, etter som vi så at vi kanskje ikke hadde parkert i byens beste strøk akkurat.
Men den advarende grafittien til tross, det gikk bra denne gangen. Vi opplevde ingen farlige situasjoner, og kunne trygt og godt suse tilbake til villaen vår i vår digre bil….