Da Jobetrotter klappet gepard på julaften

Cape Town, julaften 2013

På julaften sto høydepunktene i kø. Warrenguide troppet opp presis til avtalt tid kl 9. Han fortalte ivrig at nå var det klar utsikt på Table mountain, og at vi derfor måtte starte dagen der.

The Table Mountain er fjellet som omringer Cape Town med fantastisk utsikt over byen. Slik vi forsto det bør det helst besøkes om morgenen, fordi det ofte legger seg skyer og dis opppå fjellet utover dagen.

Ingridtrotter hadde ønsket seg Table Mountain på julaften, og var glad for at nissen hadde oppfylt ønsket. Gleden ble imidlertid kortvarig, for på den timen det hadde tatt fra Warrenguide så opp på fjellene til vi kjørte mot dem igjen, hadde skyene seget innover og lagt seg som en diger bomullsdott over fjellet. Det ville da være umulig å se noe fra toppen og liten vits i å reise dit.

Planen ble kansellert, og vi gikk over til plan B (som opprinnelig uansett var plan A). Vi skulle til cheetah outreach.

Cheetah Outreach

Cheetah outreach er en ideell stiftelse som driver med informasjon og opplæring til publikum, og til bønder. De driver oppdrett av noen store hunder (Anatolian Shepherd) som læres opp til å leve sammen med en dyreflokk hos bonden, og holder rovdyrene unna. Cheetah Outreach aler opp hundene, og plasserer dem gratis hos bøndene. I tillegg har de et par «tamme» geparder for å vise publikum. Ofte er dette dyr som har vært alet opp for jakt (dvs, at mennesker betaler for å jakte på dem), eller på annen måte har kommet i fangenskap, men ikke kan settes ut igjen i naturen.

Problemstillingen er ikke ulik vår hjemlige problemstilling med sau og ulv, men her i Sør-Afrika er det gjerne geparden og andre rovdyr som trues med utryddelse av bøndene.

Gepardfarmen ca 40 minutters kjøretur fra Cape Town. Vi så både voksne og yngre geparder boltre seg i burene sine.

Farmen var ikke stor, men til gjengjeld stekte sola fra skyfri himmel. Grybetrotter følte hun endelig var i Afrika, der hun trillet rundt og så på dyr hun ikke var vant til, mens varmen var nesten ble uutholdelig.

For litt ekstra penger er det også mulig å gå inn i buret og klappe på gepardene. Ingunntrotter hadde på forhånd overbevist både seg selv og Grybetrotter om at vi egentlig var for små til å komme inn i buret. Dyrene ville se på oss som bytte. Imidlertid så vi flere små mennesker (også kalt barn) som gikk inn der. Vi holdt oss likevel utenfor, mens Jobetrotter, Ingridtrotter og Olivier prøvde lykken. – Alle tre overlevde.

På det fjerde skal det skje…

Etter turen på gepardfarmen, skulle vi på feriens første vingård. Grybetrotter var imidlertid litt i tvil en periode, da vi først forsøkte tre vingårder uten hell. Alle var stengt for julaften.

Så endelig – på den fjerde og siste vingården, var det åpent. Jobetrotter lurte på om dette kanskje var vingårdens svar på McDonalds, etter som Warrenguide hadde erklært at han ville prøve alle andre vingårder først. Happy var vi uansett, og lite skjønte vi hvorfor dette var det siste stedet Warrenguide ville vise oss.

Vi startet med å bestille en hvitvin, og fikk en helt annen. Men den var god likevel.

Deretter satte vi oss i skyggen i hagen etter å ha hentet oss lunsj fra lunsjbuffet på restauranten Eight. Lunsjbuffeten besto av all verdens gode småretter, og konseptet var at det du valgte ble veid opp og så betalte man for det man spiste. Og der ble vi sittende i noen timer. Temperaturen var behagelig og selskapet trivelig.

 Julemiddag på The Africa cafe

 

Da klokka var 17, og sølvguttene sang julen inn i Norge, lå vi igjen pent plantet ved bassengkanten på hotellet.

Etter et par timers avslapping der, var det tid for julemiddag. Ingunntrotter og Ingridtrotter hadde på sitt forrige besøk til Sør-Afrika spist på The Africa cafe. Her serverer de tapas fra hele Afrika.

Konseptet gikk ut på at vi fikk smake på alle tapasene på menyen. Dersom man likte en eller flere av de spesielt kunne man bestille mer av de man likte. Prisen var uansett den samme (uten at vi husker akkurat hva nå – mat i Sør-Afrika er uansett ikke avskrekkende dyrt).

Menyene lyste fra en glassbolle på bordet:

Og maten var selvfølgelig kjempegod:

Da gavene våre var åpnet og maten fortært, ble kvelden avsluttet med afrikansk sang og dans. Det hele hadde vært en meget minnerik julaften.

Series Navigation

<< Du grønne glitrende jul, goddag!Robben Island >>