Norsjø, Telemark, søndag 7. juli 2013

Det var søndag morgen, og Grybetrotter og Jobetrotter våknet sakte til liv. Roen hadde senket seg over oss i vårt lille hytteparadis, og stillheten var fullkommen. Antakeligvis fordi Grybetrotter hadde tatt av høreapparatene og ikke hørte en dritt. Hadde hun hatt på disse ville hun kanskje hørt fuglekvitter utenfor.  Gjennom persiennene var det antydning til sol, og værmeldingen ga løfter om en fantastisk sommerdag. Sommerdagen vi hadde bestemt oss for å male litt på terrassen. Og slik ble det. Vi malte og vi malte og vi malte og vi malte…..

Vi hadde ankommet husvogna vår seint lørdag kveld etter å ha tilbrakt dagen i barnebursdag på Hurum. Dette hindret ikke Jobetrotter i å sette i gang med og fjerne hagemøblene fra terrassen utenfor husvogna, for deretter å skrubbe og vaske den. De tidligere husvogneierne hadde opprinnelig tilbudt seg å beise terrassen for oss før vi overtok, men dumme som vi var avslo vi tilbudet. Vi hadde nemlig tenkt at det kanskje ikke var nødvendig dersom vi likevel skulle bygge ramper eller gjøre andre tilpasninger der. Nå viste det seg jo at rampene vi hadde gått til innkjøp av før overtakelsen passet perfekt, og dermed har vi skrinlagt planene om å bygge om plattingen med det første. Til gjengjeld må vi altså beise. For plattingen så egentlig ikke ut. Den hadde nok ikke vært beisa på en stund.

Jobetrotter renser og klargjør plattingen for litt beis. For anledningen inntullet i nydelige søppelposer med tilhørende ducktape som beskyttelse mot etsing fra rensen.

Etter et par timer med spyling, rensing, skrubbing, spyling, rensing og skrubbing så Jobetrotter at grønsken på plankene begynte å løsne slik den skulle. Dette skjedde omtrent samtidig med at sola gikk ned og det helt plutselig ble mye kjøligere. Dermed passet det godt å avslutte kvelden foran gasspeisen med et glass vin fra hånd til munn…

Litt peiskos må til etter en lang dag

I følge instruksjonen på terrasserensen så skulle plattingen nå tørke i et par-tre dager før vi kunne beise den. Likevel satset vi på at vi kunne beise rett før vi reiste hjem dagen etter, i og med at vi skulle være der hele søndagen. Det skulle jo tross alt være tørt og varmt med stekende sol på terrassen hele dagen. Og inntil Jobetrotter skulle sette i gang med beisingen kunne vi jo bare male litt på gjerdet rundt så lenge.

Full av entusiasme og optimisme tredte Grybetrotter på seg søppelsekken og satte i gang. Gjerdet var jo i perfekt høyde så Grybetrotter også kunne male. Det tok ikke lang tid før det gikk opp for oss at vi kanskje hadde undervurdert hvor mye jobb det er å male et helt gjerde, med alle detaljer og krinkler og kroker gjerdet hadde. Men pytt sann, vi ga ikke opp av den grunn. Sola stekte, solkremen ble uteglemt og Jobetrotter endte opp med en nydelig rød farge på toppen av både hodet og kroppen etter denne dagens uteaktiviteter. Det å være stappet inn i en søppelsekk på en varm sommerdag er vel heller ikke det mest avkjølende man kan finne på. Søppelsekken ga Grybetrotter akkurat den brennhete følelsen hun ønsker på en varm sommerdag. Kanskje til og med litt i overkant av det hun ønsker…

Grybetrotter har startet malingen – fortsatt helt i begynnelsen og full av optimisme.

Det gikk sakte men sikkert fremover. Stor pensel og liten pensel ble byttet ut om hverandre, og det beige malingen som tidligere hadde matchet fargen på husvognen, ble erstattet med en kritthvit farge som sto til vinduskarmene. Etter fire og en halv time kastet Grybetrotter inn søppelsekken og følte at nok var nok. Da var nesten hele gjerdet malt. Under en time senere hadde Jobetrotter fullført hele gjerdet, og vi nikket begge anerkjennende mot gjerdet og skrøt av oss selv. Jepp, vi var jammen flinke. Alt dette hadde vi klart på bare fem timer. Og fint ble det også! Ikke verst av to amatører som omtrent ikke hadde malt en eneste vegg før.

Jobetrotter motiverer seg selv med en ny slurk øl mellom malingsstrøkene

Vi hvilte imidlertid ikke på laurbærene særlig lenge. Det var på tide å få i seg dagens første måltid. Dessuten var jo klokka nå nesten 18, vi måtte hjem for å rekke jobb dagen etter før det ble for seint, og hadde fortsatt en terrasse å beise. Jammen bra vi da bare kunne gå ned bakken og bort til den koselige restauranten som tilhører ferielandet. Der krydde det av sommerturister, og vi satte oss i skyggen. Hvor vi ble servert en meget god middag til en typisk norsk (det vil si høy) pris.

Til slutt fikk Jobetrotter endelig beisa terrassen. Det gikk heldigvis kjappere enn fryktet. Og våre antakelser om at plattingen ville være tørr nok på bare 18 timer viste seg å være korrekt. Han sveipet over med kost og beis, og resultatet ble som natt og dag. Plutselig så plattingen nesten ny ut, og alle spor etter grønske og råtne planker var forsvunnet. Glad og fornøyd satte vi oss kl 22 inn i bilen med kurs for Oslo. Trafikken var nesten fraværende, og turen gikk i susende fart hjem slik at vi var hjemme akkurat i tide til å få oss en fem-seks timers søvn før en ny lang arbeidsuke ventet her hjemme……..

Men tro nå ikke at Grybetrotter (eller Jobetrotter for den saks skyld) har planer om å avslutte sin jetset-karriere. Til tross for at den nyinnkjøpte husvogna er ganske så tradisjonell, stedsbundet og norsk, er reiseplanene til nye og eksotiske reisemål klare for vinteren som kommer. Våre trofaste lesere skal nemlig også få være med til Afrika.