2. januar var årets første arbeidsdag for de som ikke har ferie. For oss var det tid for bytur. Bykjernen i Rio ligger nord for alle strendene, mellom favelaene. Så en gåtur til sentrum fra Copacabana var uansett ikke aktuelt. Men det var aktuelt å prøve ut t-banen på nytt. Denne gangen var Ingunn med, så det var spennende å se om t-banesystemet fungerte like godt som det gjorde første gang vi prøvde.

Det begynte bra, og vi ble selvføleglig vinka ut av billettkøen. Billetter trengte vi ikke å kjøpe, nei. Både Grybetrotter og Ingunn seilte ned rulletrappene og kom seg på t-banen. På stasjonen i sentrum derimot var det plutselig ikke like tilgjengelig. Da vi hadde susa opp rulletrappa og skulle ut av billettslusa viste deg seg at slusa var alt for smal til at rullestolene kom gjennom. Det var en rullestolsluse ved siden av, men i veien for den var det en annen sluse. Så stuck var vi uten å komme oss gjennom. Tanken på å rulle ned alle trappene igjen og ta t-banen til neste stasjon frista imidlertid mindre enn å bli båret over, så da ble vi båret over av mennene som var med isteden. Alt løser seg til slutt :). Vi så at det var en rullestolutgang et annet sted, men vi klarte aldri å finne ut hvor den egentlig var…….

Vel inne i sentrum, oppdaget vi at brosteinen mildt sagt var jævlig. Mer om Rios fortau og brostein kan du lese på Wheel the world. Vi humpet oss av gårde, og på vår vei måtte Jobetrotter og Grybetrotter selvsagt prøve den berømte Churroen som selges fra matbodene over alt. Det er noe slags rista loff dynka i sirup og sukker med sjokoladesaus i midten, og smaker mildt sagt ekstremt søtt. Det vil ikke bli kjøpt igjen, men var artig å prøve.

Jobetrotter kjøper Churro

For øvrig har vi vår egen levende GPS. Han heter Steinar, og er broren til Grybetrotter. Steinar er en ivrig kartleser, og vet alltid hvilken vei vi skal gå, uansett om han har vært på stedet før eller ikke. Veldig kjekt for resten av reisefølget, som er totalt uten stedsans. Etter hvert ledet GPS-en vår oss til det som i følge guideboka vår er den fjerde viktigste turistattraksjonen i Rio, nemlig Mosteiro de Sao Bento.

Utenfor Mosteiro de Sao Bento

Mosteiro de Sao Bento hadde i tillegg til et kloster også en kirke fra 1590. Inne i kirka fikk vi se masse fine statuer og utsmykninger, som for en lite kunstnerisk sjel som Grybetrotter var fint å se på, dog utløste det ikke de helt store følelsene. Men det var selvsagt stas å være inne i en kirke fra 1590 i Sør-Amerika. 🙂

Gull og stas i Mosteiro de Sao Bento

Etter at besøket i mosteiroen var ferdig humpet vi avgårde på brosteinen til GPS-en vår endelig fant den såkalte restaurantgata. Den besto av noen fortauskafeer, og de som liker øl (det vil si alle unntatt Grybetrotter) bestilte det, sammen med en lett liten lunsj bestående av quiche.

Ingunn, Jobetrotter og Steinar har fått seg øl

Byturen endte i bydelen Lapa, der alle de kule konsertstedene holder til, i følge guideboka. Og vi var meget fornøyd vi, der vi tilfeldigvis havna på en pub som i dagslys så noe kjedelig og halvshabby ut, men som i mørket forvandlet seg til et knallkult klubbsted, med gode drinker og bossanova live-musikk…. Her ble vi sittende i timesvis inntil det var på tide å drosje seg tilbake til hotellet…

Utested i Lapa

Bossanova live-musikk