1) Opplevelse med TT-sjåfør før avreise til Gardermoen kl 04.00

Kl. 03.56: TT-sjåfør ringer: «Hei, det er TT. Jeg står utenfor nå jeg. Ja, for du skal ut og reise nå, ikke sant?»

Grybetrotter: «Jada. Så bra. Vi er på vei ned nå».

Kl. 03.58: Vi ser ingen TT-sjåfør utenfor, men oppdager at han har parkert litt for langt ned i bakken. Jobetrotter går ut for å vinke han nærmere (det var jo tross alt 10 minusgrader, og ikke vær til å gå tur i).

Kl. 03.59. Fortsatt ingen TT-drosje utenfor inngangen. Derimot ser vi en TT-drosje kjøre forbi og ut av hele plassen. Jobetrotter vifter oppgitt med armene, og erklærer at TT-sjåføren faktisk ikke så han.

Kl. 04.00: Grybetrotter ringer tilbake til TT-sjåføren.

Grybetrotter: «Hei, ville du ikke hente oss likevel?»

TT-sjåføren: «Å, skulle du være med likevel da?»

Grybetrotter: «Ehm, ja, jeg har ikke ombestemt meg på de siste 4 minuttene».

TT-sjåfør: «Å ja, men da kommer jeg tilbake da».

Weird, weird, weird……………

2) Mellomlanding i Amsterdam

Kø, kø og atter kø. Passkø, dasskø og sikkerhetskontrollkø….

3) Beste film sett på vei fra Amsterdam til RIo: En kongelig affære

4) Ankomst Rio Airport

Etter å ha lest om Ingunn, Ingrid og Oliviers ankomst til Rio noen dager tidligere, belaget vi oss på å vente i timesvis på flyplassen i Rio. Men det slapp vi.

Etter iherdig innsats fra flypersonalet på KLM, fikk jeg min egen rullestol ved gaten. Dermed slapp jeg å bruke den flyplassen først disket opp med, som var 10 størrelser for stor.

Vi ble lett og ledig geleidet til flyplassens eneste fungerende heis, bortgjemt og innelåst bak en ståldør. Riktignok måtte vi vente fem minutter på at de lette frem nøkkelen, men ned (eller var det opp?) kom vi.

5) Ventende drosje på flyplassen

Bagasjen kom og vi gikk. På vei ut ble vi møtt av mann med skilt som det sto Grybetrotter på, og ble geleidet ut i vår digre, ventende taxi.

Vi hadde på forhånd fått høre at drosjer i Rio er små, og ikke alltid får plass til rullestol uten at den må demonteres. Det ville derfor være lurt på bestille drosje på forhånd. Det hadde jeg derfor gjort gjennom Rio Airport Transfer. Alt gikk smertefritt, og det kan absolutt anbefales. Drosjen var også forhåndsbetalt, noe som heller ikke var dumt, i og med at vi ikke lyktes i å finne en minibank for å ta ut kontanter på vei ut av flyplassen.

6) Varmen som slo i mot oss i det vi kom ut fra flyplassen

30 grader i mørket er ikke å forakte…

7) Drosjetur på vei inn til Rio

Turen fra flyplassen til hotellet tok 30 minutter, men det føltes som 15. Delvis fordi drosjemannen antakeligvis kjørte fortere enn han burde (i hvert fall i svingene), men også fordi vi på veien kunne se både sukkertoppen og Jesus lyse ned på oss. Spennende 🙂

8) Ankomst Royal Rio Palace Hotel på Copacabana

9) Jakten på våre reisevenner

Jeg hadde gjennom de ulke stadiene i reisen sendt meldinger om hvor vi befant oss i verden til de som allerede var ankommet. Men der var det ingen svar å få. Da vi hadde sjekket inn på hotellet, forsøkte jeg å ringe. Fortsatt ikke svar. Begynte å føle meg som en forlatt stalker. Men i det heisen plinget og dørene gikk opp sto de der – brune og blide og fullt oppdatert. De hadde nemlig fått meldingene mine, men jeg hadde ikke fått svarene tilbake. Og slik fant vi ut at meldinger i Brasil ikke er helt til å stole på.

10) Takterrassen

Dagen ble avsluttet med drinker på takterrassen, til utsikt over byen og et par som pula i bassenget tre meter fra oss. Vet ikke om vi skal tolke det siste som et tvilsomt eller godt tegn for resten av ferien, men sier bare: Thank god it’s summer!