Tilbake til Mexico – Med eget basseng, poolparty og et argentinsk høydepunkt

Dette er innlegg 1 av totalt 3 i føljetongen Mexico 2019


Cancun, Mexico, 16.-23. februar 2019

– Så digg å vite at jeg kanskje sitter i det setet noen har spydd i, tenkte Grybetrotter, etter at flyveren hadde annonsert at flyet var en time forsinket fra Gardermoen «på grunn av nødvendig ekstra rengjøring».

Grybetrotter storkoste seg med å snappe litt på den 11 timer lange flyturen fra vinter og snøhelvete i Norge til sol og sommervarme i Mexico.

Fire år etter vår første tur til Mexico, var vi igjen på charterflyet til Tui (tidligere Star Tour) med direktekurs for Cancun. Nordmenn på chartertur oppførte seg stort sett som sist, skjønt det middelaldrende paret som høylydt skulle skilles på forrige flytur, var nå byttet ut med den svært berusede mannen som sovnet på do, der han ble værende så lenge at flypersonalet måtte bryte seg inn for å få han ut.

Ingenting er bedre enn å se snøfritt landskap etter en lang og hard vinter i Norge, tenkte Grybetrotter da vi gikk inn for landing i Cancun 16. februar.

– Det er jo faktisk litt deilig å reise til et sted jeg har vært tidligere, så slipper jeg å stresse for å oppleve så mye, tenkte Grybetrotter før ferien. Ferien ble likevel ikke helt opplevelsesløs, og her er noen av høydepunktene fra årets Mexicotur:

Airbnb-huset i Cancun

Reisefølget vårt hadde siden forrige tur vokst fra fire til åtte personer, hvor av fem av oss satt i rullestol. Vi var derfor naturlig nok spente på hvordan flyplasspersonalet ville klare å håndtere så mange rullestoler på samme fly. Vi trengte ikke å bekymre oss. Ankomsten på flyplassen gikk over all forventning. Alle våre rullestoler kom på rad og rekke bort til flyet umiddelbart etter landing, og assistansepersonalet var både høflige, hyggelige og lite påtrengende. Og plutselig var vi klare for å hente de to leiebilene våre og kjøres av Jobetrotter og Oliviertrotter til huset vi hadde leid den første av de to ukene vi skulle tilbringe i Cancun.

Å hente leiebilen tok hakket lengre tid enn å både få rullestolene våre og bagasjen på flyplassen. Her er halve reisefølget avbildet mens vi venter på at Jobetrotter og Oliviertrotter hentet bilene våre hos utleiefirma noen kilometer unna.

Leiligheten vi leide av «happy go lucky»-Julio ved vårt forrige besøk i Mexico var denne gangen byttet ut med et stort hus med egen hage og basseng, utleid av den mer sindige Antonio (dog oppdaget vi etter hvert at Antonio ikke var kongen av planlegging han heller). Huset skuffet ikke.

Huset til Antonio lå i et såkalt «gated community», altså et inngjerdet område med sikkerhetsvakter som åpnet porten for oss hver gang vi nærmet oss. Og med det slapp oss inn i et lite område med rikmannshus.

Grybetrotter likte spesielt:

  • Den private hagen og bassenget

En fornøyd gjeng tilbrakte mange late dager ved bassengkanten i Cancun. Her er samboerne Andrètrotter og Ingunntrotter sammen med Jobetrotter og Grybetrotter.
Ingenting gjør Grybetrotter mer fornøyd enn et stort tilgjengelig hus med eget basseng. Da får hun heller tilgis skrivefeilen sin på snapchat.
  • Tilgjengeligheten og innredningen i huset
Du vet eieren er over gjennomsnitt interessert i veteranbiler når denne klassiske saken sto utstilt inni huset, midt mellom stua og kjøkkenet.

Huset vi hadde leid var på ett plan, uten ett eneste trinn inni huset (med unntak av inn i dusjen) eller ut til hagen. Med trappefri inngang fra garasjen kunne du komme rett inn i hagen.

Skyvedørene inn fra hagen og inn i huset var dessuten så enkle å åpne at selv Grybetrotter klarte det.

  • Gåavstand til restauranter og butikker

Fra huset til et tettsted med restauranter og butikker var det bare ti minutter å gå. For det meste på relativt trygge veier utenom trafikken, men 50 av meterne var langs motorveien. På bildet i midten fikk vi blant annet et gjensyn med Cafè Nader – en av favorittkjedene våre fra forrige gang vi var i Cancun. Vi foretrakk Cafè Nader fremfor bimbolunsjen som er avbildet til høyre, og som vi kunne få kjøpt på supermarkedet ved siden av.

Grybetrotter var ikke like fan av:

  • At både vasken og dusjhodet på badene var plassert milevis over hodet på Grybetrotter
  • At det enkelte dager kunne være i overkant mye gartnerarbeid og hushjelper i den «private» hagen vår. En av dagene holdt gartneren på absolutt hele dagen, mens vi som leide flyttet oss rundt fra platting til plen og tilbake igjen for å ikke være i veien. Vi ble ikke mindre perplekse av at kona til gartneren, som antakeligvis er Antonios faste hushjelp (Antonio bodde ved siden av), uten videre spaserte inn på kjøkkenet og inn i vaskerommet vårt for å vaske klærne sine. Vi antar at det er ganske vanlig i Mexico at hushjelper ikke har egen vaskemaskin hjemme, og derfor får låne arbeidsgiveren sin, men i god norsk stil er vi ikke helt vant til at de tar seg til rette i huset vi hadde leid med den største selvfølge uten å spørre først. Vi skrev det opp på kontoen for «kulturforskjeller».
Hagen var meget velholdt, og gartneren flink, men til litt småirritasjon for oss forlot han aldri hagen før sola gikk ned denne dagen, torsdag 21. februar.
  • At strømmen var borte uten forvarsel hele siste dagen vi tilbrakte ved bassenget
Det var ikke alt Antonio var like god til å gi oss informasjon om. Kl 9 fredag 22. februar forsvant strømmen. Utenfor boligområdet så vi at det ble arbeidet med noen strømledninger, og vi antok at dette var planlagt arbeid, og dermed kunne vært varslet til oss. Vi fikk beskjed om at strømmen ville være borte «i tre til fem timer». Vi var jo i Mexico, og forventet ikke strømmen tilbake etter tre timer. Ei heller var den tilbake etter fem timer. Etter sånn cirka 11 timer var strømmen tilbake. Da hadde fire av husets fem toaletter sluttet å fungere, og reisefølget begynte å bli relativt desperate. Vi priset oss lykkelige over at vi skulle reise dagen etter, og dermed ikke hadde mye mat i kjøleskapet som ble dårlig.
  • At det ikke var verken oppvaskmaskin eller varmtvann på kjøkkenet. Noe som gjorde at det gikk mye i plastglass, engangstallerkner og engangsbestikk da vi oppdaget hvor tungvint det var å vaske opp.
Huset inneholdt også et stort og fint kjøkken, men oppvaskmaskin eller varmt vann i springen var det ikke like nøye med…

Ingunntrotters bassengparty


19. februar hadde Ingunntrotter bursdag, og til bursdagen sin ønsket hun seg poolparty. Et ønske som var lett å innfri akkurat i år. Da Ingunntrotter sto opp den formiddagen var hagen ferdig pyntet til fest.

Et hvert poolparty med respekt for seg selv har selvfølgelig en diger øltønne plassert ved bassengkanten. Der tempoet var høyt denne tirsdagen i februar.

En fornøyd bursdagstrotter med sine rosa bobler og samboer Andrétrotter på bassengkanten.
Lufta gikk ut av de oppblåste ballongene omtrent samtidig med bassengparty. Så kom regnet, og partydeltakerne gikk inn for å hvile litt før middag.

Bursdagsmiddagen senere på kvelden besto av en utsøkt hjemmelaget Chili con carne, og på bildet til venstre er sjefskokken Fredriktrotter i gang med matlagingen. På bildet til høyre er det endelig klart for å innta middagen utendørs – etter å ha diskutert litt frem og tilbake om vi skulle spise ute eller inne etter at regnet skrudde seg av og på med ujevne mellomrom hele ettermiddagen. Regnet tapte, og det ble utendørs middag i hagen.

Feriens beste gruppeselfie:

Ble tatt på Ingunntrotters bursdagsparty 19. februar.

Beste restaurant: Buenos Aires Grill

Buenos Aires Grill restaurant lå et ca. et kvarters gangavstand fra huset vårt, og serverte utsøkt argentinsk grillmat. Så glad i maten ble vi at vi besøkte den to ganger i løpet av den ene uka vi tilbrakte i området.

Både maten, vinen og pannekakene til dessert smakte fantastisk. Siste kvelden i huset og i området feiret vi en vellykket gjennomført uke med et bedre måltid på Buenos Aires Grill. På bordet ble det selvfølgelig også bestilt Mezcal, et meksikansk brennevin som ikke er like kjent som tequila. Men som for anledningen ble servert med både sitron og ristede larver. Både Jobetrotter og Grybetrotter lot seg friste, dog syntes vi begge at vi hadde smakt bedre larver i Sør-Korea. Og for å runde av et perfekt måltid, ble det sammen med regningen servert hubba bubba i forskjellige smaker.

18. februar 2019: Grybetrotter har tatt et kveldsbad etter en dag på utflukt. Hvilken utflukt det var, kan du lese om i neste blogginnlegg.

Da Grybetrotter og Jobetrotter fór til Mexico – dag 9

Dette er innlegg 9 av totalt 10 i føljetongen Mexico 2015

Salsa, tequila og habanero på drøvelen…

IMG_3025

Cancun, fredag 6. februar 2015

Salsa, tequila, corazon, cerveza, muy bueno,

Salsa, tequila, corazon, cerveza, muy bueno….

Vinduene på monstervidunderet var åpnet på vidt gap, slik at alle vi kjørte forbi kunne høre Anders Nilsen gaule  «Salsa, Tequila» på full guffe ut av bilvinduet. Og med det kjørte vi ut av porten i leilighetskomplekset til Julio for siste gang. Vi skulle videre til hotellsonen, der både partyfaktoren og lydnivået var adskillig høyere. Det var viktig å forlate leiligheten med stil…

Continue reading

Da Grybetrotter og Jobetrotter fór til Mexico – dag 7

Dette er innlegg 7 av totalt 10 i føljetongen Mexico 2015

Chichén Itzá, Valladolid og vorspiel med Julio

IMG_2855

4. februar 2015

Chichén Itzá er en ruinby i Mexcio der Mayaindianerne tidligere holdt til. I dag regnes Chichén Itzá som et av verden syv nye underverker. Jobetrotter og Fredriktrotter har pratet om byen siden vi bestilte turen for et halvt år siden, og Jobetrotter har lagt spesielt vekt på at den byen har Donald (som i Duck) også besøkt. For Grybetrotter som aldri husket hva byen het, var dette før avreise derfor bare «Donaldbyen».

Continue reading

Da Grybetrotter og Jobetrotter fór til Mexico – dag 2

Dette er innlegg 2 av totalt 10 i føljetongen Mexico 2015

Møte med Mr. Jetlag, byvandring og monsterbilen

IMG_2679

Cancun, Mexico – fredag 30. januar

Kl. 01.28 den natta våknet Grybetrotter. Uthvilt og opplagt. Etter å ha sovnet kl 21 den første kvelden, var kroppen tilsynelatende fornøyd med 4 og en halv times søvn. Hun fikk sove en time til mellom kl 6 og 7, og  fungerte overraskende bra hele resten av dagen. Tiden mellom halv to og til hun så vidt sovnet igjen ble brukt til å skrive feriens første blogginnlegg.

Continue reading