Jaipur, India, fredag 27. og lørdag 28. januar 2017
– Men altså, hvor ER denne rosa byen? Dette er jo ikke rosa… Grybetrotter stirret med lunken entusiasme opp på bygningene foran henne. Alle var de mer eller mindre imponerende. Og historiske var de også. Men det de ikke var, var knæsj rosa, slik hun hadde forventet. – Ja, nei, de er nok mer aprikosoransje ja, medga guiden vi hadde fått utdelt i Jaipur. – Bygningene var opprinnelig rosa, men de har ikke vært malt på en stund….
På vei fra Agra til Jaipur, torsdag 26. januar 2016
Torsdag 26. januar var egentlig en transportetappe til den tredje byen i Indias gyldne triangel, Jaipur. Trodde vi. Men Agrapappa hadde planlagt det annerledes, og på veien mellom Agra og Jaipur skulle vi stoppe innom nok et digert palass og høre mer om mogulfamilien til Akbar og Jahan.
Agra, India, onsdag 25. januar 2016
Etter vårt spennende besøk i Taj Mahal, var dagen bare så vidt i gang. Vi ble kjørt tilbake til hotellet for frokost, og Grybetrotter begynte endelig å føle seg litt sulten igjen etter å ikke ha spist noe særlig på halvannet døgn grunnet sin overspising i Delhi. Taj Mahal ligger egentlig bare 2,5 kilometer unna hotellet vårt ITC Mughal Agra. I teorien kunne vi egentlig gått bort selv. Det gjorde vi imidlertid ikke. I gatene var det et kaos av mennesker, biler, hester, kuer, mopeder og rickshawer, så da var det enklere og tryggere å bli kjørt.
Agra, India, 24 og 25. januar 2016
– Egentlig skal veggen på Taj Mahal bli rosa nå. Det er i hvert fall fint på bildene. Men sånn her er det altså i virkeligheten. Vi spøkte og lo med guiden vår Agrapappa om at ikke alt ser likt ut som på postkortene, der vi så vidt skimtet det kjente monumentet gjennom tåka. (Hvorfor vi kalte han Agrapappa, kan du lese om på slutten av forrige blogginnlegg).
Fra Delhi til Agra, tirsdag 24. januar 2017
– Å, nå skal det bli deilig å reise fra denne såpekoppen, erklærte Jobetrotter tirsdag morgen. Såpekoppen han pratet om hadde irritert oss i tre dager. Den var av metall, ganske stilig, og helt sikkert mye dyrere enn en vanlig såpekopp. En dryppsprekk i midten gjorde at hotellgjestene aldri behøvde å se på, eller ta på gammelt såpevann, som jo vanligvis samler seg i bunnen av såpekopper. Men det designerne ikke hadde tenkt på, var at såpestykket, som jo er ganske glatt, alltid gled ut til en av sidene, med det resultat at såpestykket enten ramla ned i vasken (på høyre side), eller ned på gulvet (på venstre side).
New Delhi, India, mandag 23. januar 2017
I motsetning til dagen før, klarte vi å våkne i tide til frokost denne mandags morgenen. Og fikk med det smakt på den første av flere fantastiske hotellfrokoster som besto av et utall med indiske retter.
New Delhi, India, søndag 22. januar 2017
Etter som vi ikke kom oss i seng før etter kl 4 den første natta i Delhi, var det egentlig ingen overraskelse at vi våknet seint dagen etter. Klokka var 11.30 da vi bråvåknet og innså at vi hadde forsovet oss. Med bare en halvtime til vi skulle møte guiden vår for rundtur i New Delhi, kunne vi glemme frokosten som var avsluttet for en time siden, og kastet på oss noen klær for å rekke avtalen.
Gardermoen og New Delhi, lørdag 21. og natt til søndag 22. januar 2017
– Hei, hvordan kan vi gjøre flyreisen best mulig for deg? Mannen som spurte var en Qatar-ansatt som spratt frem i det Grybetrotter og Jobetrotter hadde stilt seg i innsjekkingskø på Gardermoen lørdag morgen. Om Grybetrotter hadde vært i strålende humør før dette, noe hun tross alt alltid er før hun skal på ferie, så ble hun helt euforisk nå. For en service! Dette må jo bare bli en bra tur, tenkte hun, og satte i gang med sin vanlig leksjon om hvordan hun vil ha sin egen rullestol til og fra gaten, og på mellomlanding. Ikke noe problem, sa mannen. Og så enkelt kan det gjøres, tenkte Grybetrotter.
Singapore, 8.-14. januar 2017
Hello, welcome back! How are you?
Hey, I’ve seen you before, right?
You were here last year, weren’t you? But with another companion?
Flere ganger i løpet av uka og på flere forskjellige steder, ble Grybetrotter ønsket velkommen tilbake, og spurt om hun ikke var her i fjor også. Grybetrotter er vant til å bli gjenkjent av folk hun ikke kjenner eller husker, og det er faktisk ikke alltid at folk «kjenner igjen» riktig person heller. Mange kan nemlig ha en tendens til å tro at alle i rullestol er like, og både Grybetrotter og flere av venninnene hennes har ofte blitt tatt for å være hverandre (eller noen andre i rullestol).
