Kristiansand

Dette er innlegg 1 av totalt 4 i føljetongen Stavanger 2020

Kristiansand og Lindesnes, Grybetrotters siste dager i 30-årene, oktober 2020

I over ett år har Grybetrotter planlagt 40-årsfeiring og 10 års bryllupsdagsfeiring i Spania. Hun har funnet det perfekte huset på ett plan, i den perfekte hagen, med det perfekte private bassenget, til den perfekte prisen i en liten småby utenfor Malaga.

Håpet begynte å falme allerede da verden stengte ned i mars, men i august innså vi at turen må utsettes til neste år. Huseieren hadde naturlig nok full forståelse for det, og bestillingen er flyttet til samme tid i 2021. Til og med Norwegian var ryddige med å betale tilbake flybillettene som de selv etter hvert kansellerte. Men selv om årets drøm om den perfekte Spania-feiringen ble knust, omrokkerte Grybetrotter fort ferieplanene i hodet sitt. For reise bort skulle vi. Det blir alt for mye tid til å sitte inne i leiligheten vår å se snøen lave ned når vinteren kommer.

Ikke helt Malaga i Spania, men minst like billedskjønt. Heldigvis viser Norge, her representert ved Lindesnes seg fra sin beste side i de dagene vi egentlig skulle vært i Spania.

Parallelt med utsettelsen av Spaniaturen begynte ideen om å besøke Stavanger å utfolde seg. En by Grybetrotter så vidt har vært innom før, men det har ikke Jobetrotter. Og i tider da vi skal unngå kollektivtransport har bilen vist seg i god form, piggdekkene er satt på i tilfellet snøvær over fjellet på vei hjem og lørdag 10. oktober satte vi kursen vestover.

Det vil si, først med en liten stopp innom Kristiansand i sør for å hilse på våre venner Alextrotter og Hillevitrotter.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Vanligvis besøker Alextrotter og Hillevitrotter oss i Oslo, men sist vi møtte dem i Kristiansand var i mars 2019. Det var den gang i fjern fortid da kollektivtransporten var anbefalt fremfor privatbilen, og det var mulig å feire jubileum i større kvanta med mer nærhet enn det 2020 har bydd på.

Hillevitrotter og Alextrotter fikk besøk av oss søndag 11. oktober.

Etter besøket hos de to Kristiansandtrotterne fortsatte vi turen vestover. Vi hadde god tid og håpet å nå reisemålet før det ble mørkt. Men det var før vi så skiltet mot Lindesnes fyr. – Der har jeg ikke vært, utbrøt Jobetrotter. Dermed fant vi ut at det var alt for fint vær til å ikke avlegge fyret et besøk nå og svingte like gjerne av for en times omvei ditover.

Lindesnes viste seg fra den beste siden vi kan håpe på i oktober. I solskinn, minimalt med vind og nydelig utsikt fikk Jobetrotter oppleve Norges sørligste fastlandspunkt for første gang.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Det ble til slutt mørkt og delvis seint på kveld, da vi endelig nådde frem til Scandic Royal Stavanger. Et hotell som var valgt med omhu fordi de har spa og basseng. Dermed kan Grybetrotter få trene slik hun er vant til å ferie, selv om treningen dessverre ikke foregår utendørs.

Klokka var blitt nærmere 22 på kvelden da vi endelig hadde sjekket inn og var klare for å spise middag. Etter som det var søndag og restaurantene var i ferd med å stenge, måtte vi ta til takke med et par matboder vi fant ved siden av hverandre.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Maten ble fortært på hotellrommet, som har perfekt beliggenhet midt i sentrum. Dermed kunne vi lade opp til tre dagers hvile i oljebyen. Hva Norges oljehovedstad har å by på kan du lese om i neste blogginnlegg.

*Kristiansand, Norge, 23. og 24. mars 2019*

Jeg tror rullestolen din er for stor for denne heisen jeg, så jeg tror ikke det går, konkluderte den NSB-ansatte som skulle hjelpe Grybetrotter på toget til Kristiansand en lørdag formiddag i mars.

Å ta toget med det som foreløpig står oppført som NSB, men snart skifter navn til klingende, dog noe uforklarlige Vy ser ikke alltid like enkelt ut. En vogn er likevel utstyrt med både rullestolheis og rampe, og det er fullt mulig å ta toget med elektrisk rullestol. Riktignok virket det ikke som om alle NSB-ansatte har fått opplæring i bruk av heisen da vi møtte opp lørdag formiddag.

Snøen har endelig smeltet, og det er mulig for Grybetrotter å bevege seg ute igjen. Dermed er også kollektivtransportsesongen i gang.

Grybetrotter, Jobetrotter og Steinartrotter var invitert i 40-årsdag i Kristiansand, og i den forbindelse følte vi for å toge oss ned til Sørlandet fra Oslo S (etter å ha tatt t-banen hjemmefra, med Grybetrotters hjemmesnekrede rampe fordi glippen mellom perrongen og t-banevognen er akkurat for stor), fremfor å ta fly eller kjøre bil.

Grybetrotter har tatt toget til Kristiansand en gang før, for to år siden, og visste at det ville gå bra. Dette svarte hun også til den NSB-ansatte som skulle hjelpe oss på toget, da hun først sa at heisen var for liten. Etter litt om og men, og med Jobetrotters hjelp til å forklare hvordan heisen faktisk fungerte, ble Grybetrotter heiset opp i toget, der vi kunne innta våre plasser i barne-vogna, sammen med nettopp – alle barnevognene.

Grybetrotter og Steinartrotter rømte fra alle barnevognene, og tilbrakte det meste av togturen i restaurantvogna, der vi kunne lade opp til festen med vin og øl. Med panoramautsikt (eller er det panoramavyer?) til den fine norske naturen, som bare ble mer og mer sommerlig jo lenger sør vi kom. Grybetrotter klarte til og med å knipse bilde av Norsjø Ferieland, der hun og Jobetrotter har sommerresidensen vår, i det toget suste forbi.

Etter fire og en halv time var toget trygt fremme i Kristiansand, og vi skulle geleides ut av vogna. Heller ikke det gikk helt knirkefritt. Mannen fra NSB som møtte oss på stasjonen konkluderte etter å ha trykket litt på diverse knapper på heisen, at det ikke var strøm til den. Toget hadde nemlig skrudd av strømmen for å snu, på sin vei tilbake og videre til Stavanger.

Men konduktøren visste råd, og hentet frem en tung og lang rullestolrampe. Dermed kunne Grybetrotter rygge ut av toget.

Faktisk foretrekker Grybetrotter rampa fremfor den litt sjanglete og akkurat passe store heisen, så på veien tilbake ba hun om å få rampe uansett.

Til tross for et par små humper i veien, og et tog som vingla som om det var full storm, gikk det supert å reise med Permobil på toget.

Grybetrotter liker spesielt:

At det er både heis og rampe på toget.
Servicen fra de NSB-ansatte, der de står klare og passer på at du kommer av på riktig stasjon.
At det er god plass til å sette parkere rullestolen inne på toget.

Grybetrotter liker ikke:

At man må ringe NSB på forhånd og oppgi spesifikke mål og vekt på Permobilen for å være sikret å komme med toget med elektrisk rullestol. Grybetrotter er generelt negativ til å ringe steder, og mener at dette burde vært løst med at man kan registrere dette på internett ved bestilling av togbilletter på vanlig måte. Vi kjenner folk som ikke ringer på forhånd og likevel får være med toget, men så sjelden som Grybetrotter tar toget og så kontrollfreak som hun er, så ville hun være sikker på at vi faktisk kom med når vi skulle reise såpass langt.
At ikke alle NSB-ansatte, til tross for god serviceinnstilling, har fått god nok opplæring i bruk av heisen. Hadde ikke Grybetrotter og Jobetrotter insistert på at heisen fungerer for Permobilen hennes, kunne vi jo risikert å ikke få komme med toget allerede i Oslo.

Etter en vellykket togtur, kunne Grybetrotter dure videre i permobilen sin inn i Kristiansand .

I Kristiansand sentrum sjekket vi inn på på Comfort Hotel….
…som til tross for gode priser og bra tilgjengelighet hadde møblert rommene såpass klønete, at vi måtte flytte senga for å få plass til Permobilen.

Vi rakk også en tur til fiskebrygga der vi nesten blåste bort.
Men det var i hvert fall ikke noen spor av snø igjen i Kristiansand, og blomstene blomstret i parken