Goa, India, lørdag 11. februar 2017
– Are you travelling alone? Den kvinnelige sikkerhetsvakten i det lille avlukket stirret misbilligende på Grybetrotter. – No, my husband is in the other line. The one for the men, you know, svarte Grybetrotter lettere irritert. Hun var nemlig ikke veldig glad for å bli skilt fra Jobetrotter mens vi sto i kø for å komme gjennom sikkerhetskontrollen.
Goa, India, fredag 10. februar 2017
– Se, her kan du smake på litt «nutmeg», sa den kvinnelige guiden som fulgte oss rundt på krydderplantasjen. Grybetrotter rynket betenkt på nesa. Ikke fordi hun ikke ville smake, men fordi hun ikke husket hva nutmeg betyr på norsk. – Eller «muskat» som det heter på norsk, fortsatte guiden ufortrødent helt uten aksent. Grybetrotter så forvirret opp. – Vi har mange norske turister her nemlig, så jeg har lært meg hva alle krydrene heter på norsk, forklarte hun leende. Og fortsatte med å fortelle på engelsk om det ene krydderet etter det andre – ispedd norske krydderord innimellom, med helt feilfri uttale.
Sør-Goa, India, 5-11. februar 2017
Grybetrotter til Jobetrotter etter fire dager på femstjerners luksushotell i Sør-Goa: – Altså, Jobetrotter, vi bør vel kanskje komme oss ut av hotellområdet etter hvert?
Jobetrotter: – Nei, hvorfor det? Vi har jo alt vi trenger her.
Norsjø, Telemark, 10. august 2017
– Pass på tennene når du spiser dette pizzastykket, Grybetrotter. Det er ganske mykt og vassent nemlig.
Norsjø, 9. august 2017
En sommer har kommet og forsvunnet igjen. I hvert fall kan det se sånn ut når vi ser ut av husvogna vår på Norsjø i dag.
Udaipur, India, tirsdag 31. januar og onsdag 1. februar 2017
650 kilometer sør for der vi startet ferien vår i New Dehli, ligger Udaipur. Byen er blant annet kjent for den kunstige innsjøen Lake Pichola, og flere kongelige slott. I følge guiden vi hadde er Udaipur en mer velstående by enn mange andre byer i India. – Her har alle innbyggerne mer penger, fortalte guiden stolt, mens han like før hadde fortalt at han og hans familie tilhørte den nest høyeste av fire kaster innenfor hinduismen. – Men hvordan har det seg at dere klarer å ha velstand i Udaipur, når det er så mye fattigdom i resten av India, spurte Grybetrotter forsiktig. – Vel, det er fordi alle her må jobbe, fortalte Udaipur-guiden. Ingen får flytte hit uten at de har jobb. Akkurat ja, det er så enkelt altså….. tenkte Grybetrotter for seg selv.
Shahpura Bagh, søndag 29. til tirsdag 31. januar 2017
– Shæppirra Baaaahg?, Shæppirra Baaaahg?, Shæppirra Baaaahg? Sjåføren vår Sonu var lost på landsbygda i India, og benyttet en hver anledning til å stikke hodet ut av bilen og rope «Shæppirra Baaaahg?» til alle han så langs landeveien. Med en så karakteristisk uttale og aksent at det egentlig er umulig å gjengi skriftlig, fikk han pekt ut og bekreftet (noen ganger avkreftet) at han var på vei i riktig retning.
Jaipur, India, fredag 27. og lørdag 28. januar 2017
– Men altså, hvor ER denne rosa byen? Dette er jo ikke rosa… Grybetrotter stirret med lunken entusiasme opp på bygningene foran henne. Alle var de mer eller mindre imponerende. Og historiske var de også. Men det de ikke var, var knæsj rosa, slik hun hadde forventet. – Ja, nei, de er nok mer aprikosoransje ja, medga guiden vi hadde fått utdelt i Jaipur. – Bygningene var opprinnelig rosa, men de har ikke vært malt på en stund….
På vei fra Agra til Jaipur, torsdag 26. januar 2016
Torsdag 26. januar var egentlig en transportetappe til den tredje byen i Indias gyldne triangel, Jaipur. Trodde vi. Men Agrapappa hadde planlagt det annerledes, og på veien mellom Agra og Jaipur skulle vi stoppe innom nok et digert palass og høre mer om mogulfamilien til Akbar og Jahan.
Agra, India, onsdag 25. januar 2016
Etter vårt spennende besøk i Taj Mahal, var dagen bare så vidt i gang. Vi ble kjørt tilbake til hotellet for frokost, og Grybetrotter begynte endelig å føle seg litt sulten igjen etter å ikke ha spist noe særlig på halvannet døgn grunnet sin overspising i Delhi. Taj Mahal ligger egentlig bare 2,5 kilometer unna hotellet vårt ITC Mughal Agra. I teorien kunne vi egentlig gått bort selv. Det gjorde vi imidlertid ikke. I gatene var det et kaos av mennesker, biler, hester, kuer, mopeder og rickshawer, så da var det enklere og tryggere å bli kjørt.