- Påske i Toscana
- Vinsmaking i Toscana
- En lang fredag i Firenze
- Påsken i Toscana avsluttes
Firenze, Italia, langfredag 30. mars 2018
– Det beste med Firenze så langt har vel egentlig vært parkeringsplassen.
Sitat Thomastrotter på restaurant i Firenze
En drøy times kjøretur unna huset vårt i Toscana ligger Firenze. En av Italias mange historiske byer, som Grybetrotter syntes det var selvsagt å besøke når vi først var i området. Hun hadde aldri vært der før. Jobetrotter hadde vært der på familietur med Tottistrotterne ti år tidligere, men reiste gladelig tilbake igjen.
Stemingsbilde fra Firenze på langfredag 2018.
– Det er jo der alle ninjaturtlesene kommer fra, hadde han forklart i forkant, og siktet da til at ninjaturtlesene er oppkalt etter byens fire store malere Michelangelo, Leonardo Da Vinci, Donatello og Raphael.
Her er statuene av Donatello, Michangello og Leonardo avbildet utenfor Uffizi-museet i Firenze, som vi besøkte på slutten av dagen. Jobetrotter fant dessverre ikke statuen av Raphael da han gikk rundt og tok bilder av de «fire ninjaene».
Turen til Firenze ble gjennomført på langfredag, og sammen med oss fulgte også to av de andre i reisefølget vårt, nemlig Trinetrotter og Thomastrotter. Ingen av oss var særlig kjent i byen, men etter igjen å ha søkt rundt i vår gode venn google maps, fant vi ut at det var best å parkere bilene våre på parkeringsplassen ved Piazzala Michelangelo. En parkeringsplass som viste seg å være en turistattraksjon i seg selv, og som absolutt gjorde seg fortjent til sitatet fra Thomastrotter.
På Piazzale Michelangelo hadde italienerne funnet det for godt å plassere en diger innfartsparkeringsplass inn til Firenze. Parkeringsplassen var plassert på en stor topp, og ga en uslåelig panoramautsikt ut over hele byen. Det var vanskelig å være uenig med Thomastrotter i at dette var høydepunktet på Firenze-turen.
Da vi var ferdig med å ta innover oss utsikten over byen, begynte vi på den bratte nedstigningen fra Piazzale Michelangelo. Grybetrotter hadde på forhånd blitt advart om hvor utilgjengelig det er i Firenze, og tenkte på vei ned at dette fungerer så vidt med rullestol, så lenge man har med hjelpere og ikke er alt for tung.
På vei opp igjen på kvelden valgte vi å gå bilveien rundt, noe som viste seg å være adskillig lettere, mindre bratt og mindre humpete.
Vel nede i byen, vandret vi videre mot sentrum langs vannet.
Thomastrotter og Grybetrotter på tur i Firenze. Grybetrotter kunne endelig kaste både Mariusgenser og boblejakke, etter som gradestokken hadde krøpet opp til 17 grader denne dagen.
Før vi gikk forbi turistattraksjonene Battistero di San Giovanni og Campanile di Giotto (klokketårnet) på Piazza del Duomo. Her gikk køen av turister som ville inn i attraksjonene rundt hele kvartalet, noe som gjorde at tanken på å selv gå inn i noe av dette egentlig ikke streifet oss.
Litt senere på ettermiddagen inntok vi en sen lunsj nummer to/tidlig middag på en trivelig restaurant på en trivelig plass, hvor navn på begge steder nå er glemt. Men det viktigste var at maten og selskapet var bra, og det var det. Etter restaurantbesøket returnerte de to T-trotterne til huset vårt, mens Grybetrotter og Jobetrotter fortsatte å sose rundt i Firenze i et par timer til.
Vi avsluttet vår bytur med et hastebesøk i Uffizi-museet. En halvtime før stengetid, uten køer og med gratis inngang rakk vi akkurat å få vår passelige dose med kulturelle museumsinnslag.
En grei avslutning på nok en fin feriedag i en sjarmerende italiensk historisk middelalderby. Og brostein til tross – etter alle advarslene Grybetrotter hadde fått om tilgjengeligheten i forkant, konkluderte hun med at det faktisk var bedre enn hun hadde fryktet, og egentlig ikke stort dårligere enn i Oslo.
