Da Grybetrotter knakk en tann i Goa, og fikk møte kulturforskjellen som kvinne i India.

Norsjø, Telemark, 10. august 2017

– Pass på tennene når du spiser dette pizzastykket, Grybetrotter. Det er ganske mykt og vassent nemlig. 

Kommentaren til Jobetrotter fikk Grybetrotter og Jobetrotter til å flire i kor. Den interne spøken ga nemlig assosiasjoner tilbake til første dag vi tilbrakte i Goa, nemlig 4. februar 2017. 

Goa, India, fredag 3. og lørdag 4. februar 2017. 

 

 

 

Det tok ikke lang tid for Grybetrotter å forelske seg i feriehotellet i tropeland. Her fra feriens første frokost, der Grybetrotter fortsatt hadde alle tennene sine intakt, og kokkene sto klare til å lage en hver indisk delikatesse du måtte ønske.

 

 

Et hvert basseng med respekt for seg selv har en bassengbar i midten, og dette bassenget hadde så absolutt den respekten. Her kunne vi sitte og dingle med beina på krakker nede i vannet. Første dagen ble det imidlertid kun servert alkoholfrie drinker, fordi det var valgdag i Goa denne dagen. Vi hadde sikkert ikke vondt av det heller.

Litt sånn midt på dagen følte Grybetrotter plutselig for å bestille lunsj ved bassengkanten. Egentlig litt merkelig, for vi hadde jo ikke vært særlig sultne på denne ferien. Men lunsjen måtte prøves, mente hun, og på menyen fristet blant annet diverse vegetarpizzaer.

 

– Hm, det var da merkelig, sa Grybetrotter i det hun svelget ned et salatblad fra pizzaen. Det kjennes som om noe sitter fast i tennene.

Men det var ingenting som satt fast. Tvert i mot var det heller noe som hadde falt av. Til sin store skrekk, oppdaget hun plutselig at en tann bak i munnen hadde endret form, og var blitt spiss og ubehagelig i kantene. Halvparten var borte. Ikke egentlig noe hun hadde venta ved å tygge på en vassen pizza. Hadde den enda vært hard….

De som har knekt tenner før, synes nok ikke at det er verdens mest dramatiske opplevelse. Grybetrotter hadde imidlertid aldri gjort det før, og i hvert fall ikke på andre siden av jordkloden i et land der hun ikke hadde noen kjennskap til tannhelsetjenestesystemet. Derfor følte hun det veldig dramatisk akkurat da. Opp på rommet bar det, og Grybetrotter speilet kjeften sin fra alle mulige kanter for å se om hun kunne se hvor tanna var knekt.

 

At tanna var knekt var det ingen tvil om, og med skrekkscenarioer om rotfyllinger og det som verre var, satte Grybetrotter og Jobetrotter himmel og jord i bevegelse for å finne en tannlege som i hvert fall kunne se på tanna og kanskje fylle igjen midlertidig. Og som var åpen denne dagen. Problemet var at det var det ingen som var.

Ikke bare var det lørdag ettermiddag. Det var også valgdag, og i Goa var dette tydeligvis en enda større greie enn det er i Norge. Men Grybetrotter ga seg ikke. Vi forsøkte først å ringe kontaktpersonen i reiseselskapet vårt, som ga oss noen navn på tannleger. Deretter fant en veldig hjelpsom resepsjonist i lobbyen flere navn, samt en sjåfør som kunne kjøre oss rundt. Riktignok med advarsler om at det var store muligheter for at tannlegen var stengt. Han hadde prøvd å ringe uten å få svar, men det var kanskje likevel verdt å prøve å møte opp på døra, sa han forsiktig.

Mens tanna verket mer og mer passerte vi mange tannleger, som alle hadde stengte dører. Grybetrotter var nesten klar for å innse at slaget var tapt og at hun måtte vente til mandag, da den fantastiske drosjesjåføren vi satt på med iherdig forsøkte å ringe flere ganger til en tannlege han kjente. Til slutt fikk han svar, og beskjed om at tannlegen egentlig var stengt, men han var innom kontoret for å gjøre noe papirarbeid. Vi kunne bare møte opp, var meldingen vi fikk.

Med drosjen ventende utenfor møtte vi opp i det som utenfra så ut som et lite falleferdig skur, men som innendørs huset et topp moderne tannlegesenter. Riktignok med en diger trapp opp til etasjen der tannlegen holdt til, så vi lot rullestolen stå igjen nede. Tannlegen som møtte oss var på Grybetrotter sin alder, og Grybetrotter var lettet over å møte en ung mann som hun håpet hadde et litt moderne syn på ting. Det ble med håpet. Kulturforskjellene var ikke helt til å unngå.

– Ja, tanna er knekt den, og vil bli vanskelig å rette opp. Hun må nok fylle igjen tanna, men hvis ikke det vi fyller med blir sittende, må hun ha krone. Det får jeg ikke gjort nå, men dere kan komme igjen i neste uke hvis dere vil ha det gjort her, var tannlegens dom. Dommen ble ikke avsagt til Grybetrotter, men til Jobetrotter. Det var nemlig Jobetrotter tannlegen snakket til, selv om det var Grybetrotter som hadde forklart problemet. Så tannlegens relativt unge alder var ikke til hinder for at vi nå fikk oppleve at vi var i et land der kvinner ikke akkurat har høystatus (og i hvert fall ikke hvis de attpåtil er en meter høye). Her henvendte tannlegen seg til mannen og ikke kona uavhengig av hvem som var pasienten.

– Men er det noe som haster, eller kan jeg ordne det når jeg kommer hjem, spurte Grybetrotter.  – Neida, det haster ikke. Hun kan fikse det hos sin tannlege når hun kommer hjem, forklarte tannlegen, med blikket fast rettet på Jobetrotter. Jobetrotter selv så en annen vei og fulgte ikke helt med i timen. Han hadde heller ikke regnet med å måtte prate for sin kone. – Altså, jeg trodde jo ikke det var 60-tallet vi hadde reist til. Jeg var jo ikke en gang født da,har Jobetrotter kommentert når vi i etterkant har ledd av episoden.

– Men det vil ikke bli noe verre eller ekstra hull eller noe nå da? Grybetrotter hadde ikke gitt opp å få direkte kontakt med tannlegen. – Neida, det er ikke noe hull altså, det er helt trygt nå. Grunnen til at det verker nå er bare fordi det er nært nerven og nettopp har knekt. Det vil bedre seg. Sa tannlegen, fortsatt henvendt til Jobetrotter. Til slutt våknet Jobetrotter, og fikk lagt inn et spørsmål om det gikk greit å pusse tennene på vanlig måte.  Jada, ikke noe problem, svarte tannlegen, og harmonien var gjenopprettet.

Og med det var Grybetrotter fornøyd. Hun var blitt beroliget med at det ikke var noe farlig å vente med å fikse tanna til hun kom hjem. – Og det er tross alt mye bedre med en knekt tann enn et knekt bein eller et most øye, konkluderte hun.

Tannlegen nektet å ta betalt for konsultasjonen, og vi takket og bukket og karret oss ned i den ventende drosja. Etter totalt tre timer var vi trygt tilbake på hotellet vårt igjen, og heller ikke den lange drosjeturen kostet stort. Vi var imidlertid rause med å tipse drosjesjåføren.

 

Resten av kvelden gikk med til å nyte solnedgangen ved stranda som tilhørte hotellet.

For de som lurer på hvordan det gikk med tanna – den ble fikset med en enkel fylling straks vi var tilbake i Norge. Og til tross for at både tannlegen i India og Grybetrotters tannlege i Norge hadde vært skeptisk til at det ville holde, så har fyllingen sittet i et halvt år nå og krone var heldigvis unødvendig.

Ferieharmonien var gjenopprettet, og Grybetrotter så frem til flere svømmeturer i dette bassenget:

 

 

 

Series Navigation

<< Et forlatt tempel i Nagda og en privat bønnestund i Eklingji: Indiaeventyret fortsetterLate dager i Goa >>