Singapore og Johor Bahru, Malaysia, torsdag 14. januar 2016
– Men altså, hvor ER alle menneskene? Dette minner meg jo mest om de gigantiske, øde plassene i Romania på 80-tallet. Som ingen var i fordi ingen hadde råd til å bo i byen, erklærte Jobetrotter mens karusellen ble startet opp ved siden av oss. Det var i det minste to mennesker på den. Det var mer enn nok for å starte opp moroa. Grybetrotter følte at vi hadde forvillet oss inn i en gudsforlatt fornøyelsespark i en skrekkfilm, og ventet egentlig på at det skulle hoppe frem noen klovner som ville gå amok. Men egentlig var vi i det nybygde Danga Bay. Havna som ble sammenliknet med Darling Harbour i Sydney. Så hvor var alle menneskene?
Jepp, det var ganske så folketomt i den storslagne fornøyelsesparken malaysierne har bygget for å trekke til seg turister til Danga Bay, utenfor Johor Bahru i Malaysia.
Bare 30 kilometer unna Singapore ligger Malaysias tredje største by Johor Bahru. Hit drar rike Singaporere og harryhandler som nordmenn gjør på svenskgrensa (dog tviler vi på at de kaller det harryhandling). Det er atskillig billigere i Malaysia enn det er i Singapore, og prisforskjellene der er mye større enn de vi har mellom Norge og Sverige. Noe som også gir seg utslag i levestandarden i de to ulike landene. Det er stor forskjell på å være i Malaysia i forhold til i Singapore.
Likevel – harryhandelen og penger fra rike singaporere, gjør Johor Bahru til den raskest økonomisk voksende byen i Malaysia, sammen med Kuala Lumpur.
Det var et fancy kjøpesenter som var satt opp bare fem minutters kjøretur fra grensen til Singapore. Her var det samme butikker som i Singapore, samme marmor på gulvene, like enkelt å komme seg til handicaptoalettet (riktignok må du ha med deg eget toalettpapir på toalettene i Malaysia, da det ikke er så populært å bruke der) og vi kunne gå inne og fryse i aircondition akkurat på samme måte som i Singapore. Bare prisen på alle luksusvarene var forskjellig…
Riktignok fikk vi fortalt av en pratsom drosjesjåfør vi kjørte med en dag at mange malaysiere ikke er så veldig happy for at det kommer rike singaporere og shopper hos dem, for det øker prisnivået for vanlige malaysiere i området. Kelneren ved bassenget på hotellet vårt fortalte Jobetrotter at han er fra Malaysia og bor på hybel i Singapore, samtidig som han forsørger familien i Malaysia. Han fortalte også at veldig mange malaysiere pendler frem og tilbake mellom de to landene hver dag. Det gjør at det blir lange køer i passkontrollen i rushtiden, og reisetiden som vanligvis bare tar 45 minutter, kan ta mer enn tre timer. Selv reiste han hjemmefra kl 4 på natta for å nå jobb kl 7 de gangene han var hjemme.
For å finne ut hvordan vi burde tilbringe en dag i Johor Bahru best mulig, fant vi de beste tipsene på en drosjeside av alle ting. Og drojsesjåføren hadde listet opp Danga Bay som første prioritet. Det var imidlertid ikke dit vi tok turen først.
Hvordan komme seg tur/retur Malaysia fra Singapore
De aller fleste som er i Singapore vil reise til hovedstaden Kuala Lumpur. Det tar 4-5 timer med buss dit, så det er absolutt mulig. For Grybetrotter og Jobetrotter var det ikke noe alternativ nå. Vi hadde kun en uke til rådighet i Singapore, og ønsket egentlig bare en dagstur til Malaysia. Men det går helt fint å reise til Malaysias tredje største by også, tenkte vi.
Fra Singapore er det både enkelt og billig å komme seg til Johor Bahru med buss. Busser går veldig ofte, og koster bare 3,30 singaporske dollar fra Singapore (ca 20 kroner). Hva den koster tilbake vet vi ikke, for straks vi ankom kollektivterminalen for transport til og fra Malaysia (i Queen Street) og stilte oss i billettkø, ble vi vinket videre til taxikøen. Ingen buss på oss nei. Vi fikk nemlig ikke lov til å kjøre buss til Malaysia. Ikke bare er de totalt utilgjengelig for rullestoler, med bratt trapp opp, men de har heller ikke bagasjerom. Så det ville ikke være noe sted å plassere rullestolen.
Drosje til Johor Bahru kostet 48 singaporske dollar, det vil si ca 300 kroner. Hjem igjen var prisen halvert, og erstattet med malaysisk pengeenhet. Så totalt sett var det ikke avskrekkende prismessig å kjøre med drosje heller, men selvfølgelig hakket dyrere enn om vi bare kunne satt oss på bussen.
Grensa mellom Malaysia og Singapore heter Woodlands check point, og Grybetrotter fikk knipsa til seg et bilde av grenseovergangen i det vi hadde forlatte passkontrollen.
Singapore og Malaysia har tydeligvis en avtale om hvordan kollektivtransporten mellom de to landene skal foregå, for både buss og drosjer går kun til og fra Larkin Station. Lokaldrosjer har ikke lov til å krysse landegrensen.
Vi ville imidlertid ikke begynne på Larkin, og spurte drosjesjåføren pent om han ikke kunne sette oss av på Joho Bahru City Square, ti minutters kjøretur unna Larkin Station. For 42 kroner mer, gikk han med på det. Den malaysiske drosjesjåføren vi kjørte med tilbake til Singapore var ikke like villig til å kjøre oss direkte til hotellet istedenfor omveien om Queen street. Så det var nok riktig at drosjesåførene bare har lov til å kjøre til og fra disse to punktene.
Jobetrotter forsøker å orientere oss utenfor Johor Bahru City Square.
Johor Bahru City Square
Johor Bahru City Square var ikke like spennende som det hørtes ut, og var det tidligere nevnte luksuskjøpesenteret singaporere shopper på. Men det visste vi på forhånd, og grunnen til at vi ba om å bli satt av der var ikke vår forkjærlighet for shopping. Derimot tenkte vi at det var et bra sted å begynne med å spise lunsj, samt et godt utgangspunkt for videre gåtur rundt i området.
Og lunsj ble det på den stillige, japanske restauranten DontakuJB
Mellom grønne, fancy planter kunne vi spise et bedre måltid til den nette sum av ca 40 kroner pr. rett. Grybetrotter fikk endelig Ramen til lunsj, noe hun hadde lett etter i flere dager.
The Old Chinese Temple
Fra kjøpesenteret kunne vi i følge google maps enkelt gå ned til en av turistattraksjonene, The Old Chinese Temple.
Vi har tatt beina og rullestol fatt. Rundt oss ble det bygget høye skyskrapere og luksusboliger, som vitner om at Johor Bahru er voksende by. Imidlertid er det visst nedgangstider i Malaysia nå, på grunn av fallende oljepris. Jobetrotter og Grybetrotter lærte på drosjeturen til Johor Bahru at også Malaysia i likhet med Norge lever av olje nemlig (og nei, vi visste ikke det på forhånd).
Selv om ikke veiene var like strømlinjeformet og tilgjengelige som i Singapore, var det absolutt mulig å trille rullestol i Johor Bahru også. Eller bli trillet rettere sagt. Dersom du triller selv, er det ikke like enkelt. Her var de høye fortauskantene og ujevne underlagene her og der på plass igjen. Men Grybetrotter og Jobetrotter har vært på vanskeligere steder før. I Vietnam for eksempel.
– Jøss, her er jo den malaysiske utgaven av Grete Roede, utbrøt Jobetrotter da vi så skiltet om «Happy Healthy Nutrition – weight management». Og kunne konstatere at de har mye rart i Malaysia også…
Så mye fikk Grybetrotter sett av det gamle kinesiske templet i Johor Bahru. Ikke bare var det to trinn inn, det var også en kjempekant for å komme ned av det andre trinnet igjen. Og innenfor var det flere trinn selvfølgelig. Det gjorde at Jobetrotter ikke følte for å humpe Grybetrotter inn i templet. Men vi fikk nå sett det utenfra, og kunne krysse det av på lista over steder vi har vært…
Andre templer og attraksjoner
Fra det gamle kinesiske templet var det kort vei til andre templer i nærheten. Her ved markedet foran glasstemplet.
Vi nærmer oss Arulmigu Sri Rajakaliamman glasstempel.
Jobetrotter tar en nærmere kikk på glasstemplet. Her var det stengt, men sikkerhetsvakten som smilende kom og tok Jobetrotter i hånda mens vi sto der, fortalte at dørene ville åpne for publikum en times tid senere. Vi var imidlertid godt fornøyd med å ha sett det utenfra.
Vi ble også ønsket «happy Ponggal» foran templet. Da vi var der ante vi ikke hva Ponggal er, men etter litt googling har vi funnet svaret her
Jalan Tan Hiok Nee
Et av målene for gåturen vår var å komme til Jalan Tan Hiok Nee, en gammel handle- og kafegate oppkalt etter en tidligere leder for Johor-provinsen, Tan Hiok Nee. Jalan Tan Hiok Nee fikk mye skryt for sin gamle arkitektur på drosjesiden vi googla på. Grybetrotter må innrømme at hun egentlig ikke la så veldig merke til det da vi kom dit.
Men biler er fortsatt stas i Malaysia, og da må man jo parkere i trange, gamle gater….
Her tok vi oss en pause på en enkel liten kafe.
Men selv om de serverte Dim Sum på kafeen, var den ikke av det beste slaget.
Hvordan det gikk etter pausen kan du følge med på i morgendagens blogginnlegg….