Sentosa Island, Singapore, tirsdag 12. januar 2016
Du vet du er i et velstående asiatisk land når Selfie-gjengen er på plass
Over alt hvor vi gikk i Singapore møtte vi på grupper med folk som tok selfier av seg selv. Det mest fascinerende var på Sentosa Island, da vi gikk bak denne gjengen i flere minutter. Gjengen enset ikke oss, for å si det sånn. Ei heller noe som helst annet rundt seg. Derimot var de fryktelig fokusert på å se på seg selv gjennom mobilskjermene sine.
Mandag 11. januar foregikk i rolige former, der aktivitetene hovedsakelig besto av dette:
Avslapning foran og oppi det digge, rolige og tilgjengelige bassenget på hotellet.
Bare avbrutt av en liten lunsj ved bassengkanten.
Etterfulgt av middag på indisk restaurant i Chinatown
Og drinker ved Clarke Quay….
På tirsdag var vi derfor klare for å bevege oss litt mer rundt. Turen denne dagen ble lagt til Sentosa Island, en opplevelsesøy som ligger litt utenfor byen. Egentlig er det bare et kvarters kjøretur unna, men Grybetrotters reiseguide «Gatelangs Singapore» syns tydeligvis det er så avsidesliggende at den ikke har nevnt det engang. Egentlig ganske underlig, for øya er absolutt verdt et besøk.
For å komme seg til Sentosa kan man enten ta t-bane, buss eller kabelbane. Vi ville prøve det siste, for kabelbane er jo gøy, og i tillegg ville vi få se Mount Faber. Vi satte oss derfor inn i en drosje fra hotellet, som skulle kjøre oss til kabelbanestasjonen. Noe den også gjorde. Det som ikke gikk var imidlertid kabelbanen. Fra fastlandet til øya hadde de nemlig valgt å stenge kabelbanen for vedlikehold akkurat denne dagen. Isteden skulle vi bli busset over til øya med shuttlebuss. Grybetrotter ble en smule skuffet over at hun ikke fikk ankomme øya dinglende høyt over bakken. Trøsten var at det også på øya er kabelbane, og den var åpen.
Dersom kabelbanen hadde fungert, ville det vært null stress å komme seg til øya med rullestol. Men bussen som kjørte oss over kan ikke skryte av å være like rullestolvennlig, der den hadde en diger trapp inn. Når det er sagt, så kunne vi også kjørt over øya med drosje hvis det hadde vært krise for oss.
Drosje er for øvrig ikke veldig dyrt i Singapore, til tross for at landet ikke er direkte billig ellers. For drosjeturen fra hotellet til kabelbanen betalte vi ca 65 kroner.
Vi entrer broa over til Sentosa Island.
Shuttlebussen stoppet på en av kabelbanestasjonene på Sentosa, og derfra startet vi vår øyferd med å ta kabelbanen en holdeplass, til Siloso Point Station.
Grybetrotter hang høyt over trærne i kabelbanen.
Kabelbanen ga en fantastisk utsikt der den svevde høyt over bakken i tauet sitt.
Og Grybetrotter og Jobetrotter koste seg gløgg i hjel.
Kart over Sentosa Island
Siloso Point Station ligger rett ved Siloso Beach, der Grybetrotter hadde sett seg ut lunsj på stranda.Og lunsj ble det:
På den italienske strandrestauranten Trapizza spiste vi veldig gode italienske tapasretter og drakk enda bedre fargerike drinker.
Sånn så Siloso Beach og Trapizza restaurant ut fra oven. De hvite parasollene er restauranten, avbildet fra kabelbanen.
Etter at lunsjen var fortært gikk vi videre langs strandpromenaden.
Sentosa Island er egentlig en eneste stor fornøyelsespark, med alt verdens av parker du kan leke i. Dette bildet er fra en av vannparkene vi gikk forbi, som het Wave House water sport. Bak oss kunne du prøve deg på surfing i trygge omgivelser, på en kunstig bølge. Jobetrotter vurderte sterkt å prøve både denne, innendørs fallskjermhoppsimulator, flere hundre meter lang taubane, og diverse annet. Men alt sammen ble med tanken. Det var enten for varmt, eller vått, eller kjedelig å stå i kø. Kort sagt, dette var rett og slett ikke dagen for noen innsats til noe som helst.
På Wave House var det også strandbar, og plastikku der jurene var omgjort til tappekraner… Vi så dem desverre ikke i bruk, men håpet at denne kuas spener ble brukt til mindre barnevennlig drikke enn melk.
Målet for strandpromenadeturen var å komme til hengebrua på Palawan Beach. Der kan man visstnok gå over til «the southernmost point in continental Asia» – det sørligste punktet i kontinental-Asia.
Både Grybetrotter og Jobetrotter stusset litt over denne påstanden. Var ikke Pulau Palawan bare en øy utenfor Sentosa, og dermed pr definisjon ikke kontinental? Når vi tenker oss om litt videre, er ikke Sentosa selv en øy? Eller for den saks skyld Singapore? Nei dette er nok bare jug, tenkte vi begge. Siden påstanden åpenbart er gal for den alminnelige betydningen av kontinental, spurte vi oss selv, er den sann i den geologiske betydningen? Og nei, det er den ikke. Kontinentalplaten Eurasia strekker seg mye lenger sydover enn Singapore, og strekker seg helt til Øst-Timor (kilde: tektoniske plater på wikipedia). Blir man enda mer teknisk kan man si at hverken Singapore eller Malaysia egentlig hører til Asia i det hele tatt, da de ligger på Sunda-kontinentalplaten.
Selv om det bare var 1,6 km mellom de to strendene føltes det langt å gå, ikke minst fordi det var mye distraksjoner på veien.
Blant distraksjonene var mange festlige skilt på veien. Og det er riktig at sola brenner fort i Singapore..
Kvaliteten på strandpromenaden var stort sett bra, og det gikk fint å trille med rullestol. Det var flatt og asfaltert hele veien, selv om du enkelte ganger kunne møte på litt mye sand her og der.
Sentosa Island var grønn og frodig og veldig fin. Selv de falske fuglene i trærne var fine.
Til slutt kom vi fram til broa Grybetrotter siklet på – og igjen ble hun skuffet. Dette var tydeligvis dagen for de store reparasjoner, for også broa var stengt på grunn av vedlikehold.
Grunnet vedlikehold av broa ble det kun et bilde av det tilsynelatende sørligste punktet i Asia.
Og så fikk vi vasset litt i vannet på stranda. Det var fantastisk fine strender på Sentosa. Selv orket vi ikke å drasse på badehåndklær for å ligge på den, men vi fikk da likevel kjent på den behagelige temperaturen i sjøen.
Etter at strandturen var ferdig burde vi gjort som alle andre, nemlig tatt en av de lokale bussene som gikk rundt på øya videre dit vi skulle. Men som de gode nordmenn vi er, valgte vi isteden å gå tvers over øya og inn mot neste mål, nemlig Merlion Plaza. Det gikk helt greit, men anbefales ikke (spesielt ikke hvis du triller alene med rullestol). Veien var lang, kjedelig, til dels bratt, med sterkt varierende grad av trafikksikkerhet, noen steder med manglende fortau og gangfelt, andre steder med flere høye fortauskanter å forsere.
Som alle fornøyelsesparker (eller de ondes hemmelige baser i Bond-filmer), må også Sentosa Island ha sin egen monorail. Og den var helt tilgjengelig for rullestoler.
Også på Sentosa Island er det en Merlion statue, akkurat som på Merlion park i sentrum av Singapore. Denne er imidlertid større, og man kan gå inn i den og se ut fra toppen.
På Merlion Plaza ligger alle de største fornøyelsesparkene, blant annet Universal Studios. Vi hadde litt lyst til å avlegge det et besøk for å kunne sammenlikne med Universal Studios i LA. Men dessverre kom vi rett før stengetid, så da rakk vi ikke det denne gangen.
Det krydde av bra restauranter på Merlion Plaza. Vår middag ble inntatt på malaysisk matmarked. Og på matmarkeder går det an å finne billig mat for de som ikke ønsker å spise ute til norske priser hver dag. For denne fantastiske gode retten, som faktisk var en eksplosjon av smak, i tillegg til også å være en H-bombe av chili, og i tillegg var stor nok for at vi kunne dele den, betalte vi 33 kroner.
Madame Tussauds gikk vi også rett forbi. Men det var en stilig inngang inn til området i hvert fall.
Skal du inn i casinoet i det superdigre kjøpesenteret på Merlion Plaza må du ha med deg pass. Det hadde ikke vi, og slapp derfor ikke inn. Dette bildet er ikke fra Casino, men derimot fra et par etasjer under – nemlig i det mest overdådige garasjeanlegget vi noen gang har sett. Herfra tok vi drosje tilbake til hotellet vårt, etter en lang og innholdsrik dag på fornøyelsesparkøya Sentosa.
Og når temperaturen er opp mot 30 grader døgnet rundt, var det godt å avslutte dagen med et kveldsbad i bassenget da vi var tilbake på hotellet.