Site icon Grybetrotter på tur

Hvordan slå i hjel en helg i Budapest – gjensyn med Grybetrotters første internettkompis og spatid på Gellért

Dette er innlegg 2 av totalt 3 i føljetongen Budapest 2015

Budapest, Ungarn, lørdag 21. november 2015

Det var lørdag, og Grybetrotter og Jobetrotter hadde tatt turen ut av Norge igjen.

Slik tilbrakte vi en grå lørdag i november i Budapest:

Det var en gang et chatteprogram på internett som het mIRC. Og en 16 år gammel versjon av Grybetrotter som da var ekstremt opptatt av engelsk fotball (mest på grunn av Ole Gunnar Solskjær egentlig). En vakker dag i april 1997 fant hun frem til Machester Uniteds chattekanal på mIRC. Der begynte hun å snakke med blant annet Scottietrotter.

Scottietrotter var fra nettopp Manchester, og var også fan av Manchester United. Men like mye som Manchester United var han fan av Norge og det norske språk. Scottietrotter hadde nemlig satt seg fore å lære seg et språk ingen andre snakket. Og valget falt da naturlig nok på norsk.

Og slik ble Scottietrotter Grybetrotters første internettkompis.

Siden den gang har mIRC gått tapt til den store grisepratverden for deretter å dø helt, Grybetrotters interesse for fotball har dalt betraktelig, og Scottietrotters norskkunnskaper like så. Men Scottietrotter og Grybetrotter har fortsatt å være venner, og møtt hverandre med ujevne mellomrom gjennom årene. Etter at Jobetrotter ble hanket inn i livet til Grybetrotter, har naturlig nok også han hengt seg på vennskapet.

Sist gang vi møttes var for over fem år siden. I løpet av disse årene hadde Scottietrotter flyttet til Kina, giftet seg med Michelletrotter og produsert et par barn. Og etter at barna var ferdiglagd har hele familien flyttet litt rundt til et par-tre land i Europa, alt etter hvor Scottietrotter har fått seg jobb. Grybetrotter erindret å ha sett at han hadde oppdatert Facebook-profilen sin med «flyttet til Budapest» for bare tre uker siden, og etter at Budapest-turen var bestilt, spurte hun om han ville møtes på en kafe i løpet av helga. Det ville han, og lørdag formiddag troppet han opp med hele familien på Nika Restaurant i Budapest.

Jobetrotter og Grybetrotter hadde et hyggelig møte med hele familien Scottietrotter på Restaurant Nika i Budapest lørdag formiddag. Her fikk vi møte Michelletrotter og Scottietrotters  barnetrottere for første gang. Bildet er lagt ut med tillatelse fra Scottietrotter.

Det hele var riktig så trivelig, og praten gikk livlig om alle stedene i verden vi alle hadde oppholdt oss siden sist. Scottietrotter slo like gjerne til med å spandere hele måltidet, «fordi vi var gjester», forklarte han da Grybetrotter prøvde å protestere.

Etter brunsjen vandret vi alle sammen gjennom en av Budapests travle gågater.

Grybetrotter og Jobetrotter i gågata i Budapest.

Og med vandret så mener vi det. Det var bare Grybetrotter som fikk lov til å sitte på tur. Jasminetrotter på tre og et halvt år og Oscartrotter på to år gikk på sine små bein gjennom gatene sammen med foreldrene sine, som ikke syntes det var noen grunn til å ta med vogn.

Oscartrotter og Jasminetrotter syns det var veldig festlig å dytte rullestolen til Grybetrotter. Det fikk de lov til i omtrent ti meter, helt til Oscartrotter fant ut at det kunne være gøy å kræsje med vilje. Da grep heldigvis foreldrene inn, og nektet videre rullestolkjøring.

I likhet med i Praha kunne vi også i Budapest kjøpe varm vin på gata. Noe vi selvsagt gjorde. Men vi foretrakk nok den varme vinen i Praha fremfor den i Budapest.

Den store mathallen er kjent i Budapest….

..og vi rakk en titt innom rett før stengetid kl 15.

Jobetrotter var fryktelig engasjert i påminnelsen om å logge inn i Facebook fra matmarkedet.

 

 

Fra matmarkedet var veien kort til Frihetsbroa

 

Jasminetrotter og Grybetrotter foran Frihetsbroa.

Utsikt fra Frihetsbroen til Gellért fjellet og frihetsstatuen som ble reist til minne om den russiske seieren under andre verdenskrig.

Og på andre siden av Brua gikk vi rett på vårt neste mål – nemlig Gellert spa. Nå begynte særlig Oscartrotter naturlig nok å bli utålmodig etter all gåinga, og på Gellert spa vinket vi farvel til Scottietrotterne for denne gangen…

Budapest er jo kjent for sine mange spa-bad, og dette passet godt med det noe grålige været som preget Budapest denne helga. Vi hadde tenkt å avlegge  ærverdige Gellért spa et besøk og om mulig bade der. Grybetrotter var imidlertid usikker på hvor rullestoltilgjengelig det ville være der, og ble straks skeptisk da vi ble møtt i døra av en meget snakkesalig dørvakt som var opplært i å holde turisttaler om alle pålegg vi måtte følge for å bade der. Her var det på med badehette i innendørsbassenget, håndklær kunne kjøpes i spabutikken og vi hadde fortsatt fem timer igjen av åpningstiden, messet han både på innpust og utpust.

Grybetrotter ser seg om i det store flotte hallen i Gellert spa.

Etter å ha forhørt oss litt i billettskranken skjønte vi at det ville være mulig å skifte der. Og konklusjonen er at Gellért spa med litt velvilje er tilgjengelig for rullestoler, sin alder til tross. Siden de vanlige garderobene ikke var rullestoltilgjengelige fikk vi skifte i spabehandlingsavdelingen, der de hadde egne avlukker og en massasjeseng som tok halve avlukket. Garderobeskapet måtte vi spørre den vennlige damen i resepsjonen om å låse opp og igjen. Hun beholdt nøkkelen. Uvant, men helt ok i grunnen. Derfra humpet vi tre trappetrinn opp med rullestolen for å komme inn i bassenget. Vi kunne selvsagt også ha kjørt trappeheisen ved siden av, men som gode nordmenn ville vi ikke mase på den kjempehyggelige damen i resepsjonen som sikkert hadde låst den opp for oss med et smil…

Dessverre fikk vi ikke tatt bilde av bassenget, etter som kameraet vårt som kjent ikke er vanntett og vi ikke tok det med inn da vi svømte. – Hvis folk vil ha bilde av et basseng, kan de jo bare google det, konkluderte Jobetrotter da Grybetrotter prøvde å få han til å ta bilde av det etterpå. Men ankomsthallen hadde vi bilder av…

Innendørs prøvde vi først det store bassenget – det man kunne svømme i. Det gikk fort, for der var det kaldt. Deretter var det opp i de varme bassengene ved siden av, de som holdt 36 grader. Mye deiligere. Men det desiderte høyedpunktet var det oppvarmede utebassenget. Dessverre var det totalt utilgjengelig for rullestoler, med metervis av trapper opp (og vi så ingen heis rundt der). Men det var likevel verdt bryet da vi satt der i en times tid i det dampende varme vannet og stirret ut over Budapests fantastiske bygninger mens mørket senket seg. Og for å orke den lange veien ned til garderobene igjen i kulda, var det greit med en tur inn i badstua ved siden av først..

Etter badet forsøkte vi å bestige fjellet ved siden av. Og på vår vei gikk vi forbi sziklaiemplom, som betyr hulekirken på ungarsk.

Vi måtte selvfølgelig inn i hulekirken, som var fantastisk fin. Og helt rullestolvennlig. Her var det bare å trille inn i fjellet, uten et eneste trappetrinn.

Etter å ha sett og beundret kirken, fortsatte vi fjellvandringen vår. Som for Grybetrotter sin del endte her:

Vi gikk oppover humpete veier, og mørkere og mørkere ble det. Men her var det stopp. Til slutt kom vi til noen trapper vi ikke gadd å forsere. Og Jobetrotter kunne ta bilde av Grybetrotter for å illustrere hvor mørkt det faktisk var.

 

Jobetrotter kom seg litt høyere opp og fikk tatt bilde av korset med byen i bakgrunnen.

Frihetsstatuen lyste opp om kvelden.

Og med denne utsikten til Frihetsbroa kunne vi konstatere at vi hadde hatt nok en begivenhetsrik lørdag.

Series Navigation<< Hvordan slå i hjel en helg i Budapest – det store spisegildetHvordan slå i hjel en helg i Budapest – en regntung søndag >>
Exit mobile version