Kjøpesentrene og salgsbodene florerte i Cancun. I god charterstil var det ingen mangel på varer du kunne få kjøpt, med god hjelp fra diverese pågående selgere.

Jobetrotter har tatt seg en hvil på benken mellom alle salgsbodene..

Dette fantastiske naturlige bassenget, også kalt karibien, var egentlig høydepunktet på hele oppholdet vårt i hotellsonen. Det skadet ikke at det var tilgang direkte ned fra hotellområdet. Havet var krystallklart, temperaturen direkte behagelig (og varmere enn i hotellets basseng) og forholdene for en lang svømmetur kunne ikke vært mer perfekt. Det vil si, de tre første dagene var det så mye bølger at vi ikke kunne svømme utover, og Grybetrotter måtte holdes godt fast av Jobetrotter. Men de tre siste dagene stilnet vinden og forholdene ble perfekt.

Bassenget på hotellet (her sett ovenfra) var langt og lenger enn langt, og det gikk an å svømme fra den ene enden til den andre. Som «belønning» for lang svømmetur kunne vi nyte drinker i bassengbaren på barkrakker i vannet. Drinkene var fantastisk gode og minst like sterke….

Bassengbaren sett innenfra. Grybetrotter var storfornøyd med at bardisken på den ene siden faktisk var så lav at det også var mulig for henne å bestille drinker i baren (og også fra bassenget selvsagt)

Hotellets oppvarmede jacuzzi var i utgangspunktet reservert for kun voksne. Barna hadde rikelig med egne alternativer og andre basseng de kunne være i. Uten at det hjalp nevneverdig. Amerikanske foreldre er ikke så nøye med å følge regler (utrolig nok), og veldig mange lot sine bleiebarn slippe ned i voksenbassenget. Og ble sure når securitasbadevaktene gjorde dem oppmerksom på at bassenget var tilegnet voksne. Egentlig funderte vi på hvorfor hotellet i det hele tatt gadd å opprettholde forbudet. Selv om vi var veldig tilhenger av ideen.

Her et bilde fra en sjelden gang det bare var voksne i voksenbassenget. Det var i jacuzzien vi stiftet flest nye bekjentskaper, og da særlig med amerikanske par i slutten av 40-årene. De var så gode i smalltalk og hadde et så høyt lydvolum at selv Grybetrotter kunne føre en normal samtale med dem uten å bruke høreapparat.

Fordi vi hadde «romantic room with a sea view» fikk vi også tilgang til den «eksklusive klubben» i 8. etasje i hotellets andre bygning (rommet vårt lå i bygningen i bildet bak Grybetrotter). Den var kun åpen for noen av hotellgjestene, og her ble det servert frokost og aperitiff til solnedgangen mellom kl 18 og 19 hver ettermiddag. Frokosten kunne nytes utendørs i adskillige mer idylliske omgivelser enn den «vanlige» frokosten innendørs i 2 etasje. Det tok oss imidlertid en frokost før vi skjønte at vi egentlig tilhørte den eksklusive delen i 8 etasje. På oppholdets første frokost, spiste vi først i andre etasje, før vi ble gjort oppmerksom på at vi egentlig ikke hadde adgang der, og pent måtte flytte oss opp blant fiffen i åttende etasje…… Når det er sagt så var frokosten nede faktisk bedre enn den som ble servert som «eksklusiv».

Grybetrotter og Jobetrotter ble vant til å gå morgentur, og denne siste dagen kom vi til havna der det også går båter til Isla Mujeres

Ved båthavna var det både strand og restaurant, og Grybetrotter venter i spenning på maten. Som riktignok ikke var den store smaksopplevelsen, men det var vi blitt vant til i turistsonen. Skal du ha god mat i Cancun må du spise i sentrum.

Paradise restaurant & beach bar hadde imdilertid stilig interiør…

Endelig – etter to dager i charterland fikk vi krydra tacos igjen. Grybetrotter syntes for øvrig at tacoen som ellers ble servert i hotellsonen var alt for smakløs og lite spicy. Her skåler Fredriktrotter og Jobetrotter stort på restauranten med et navn som vi ellers kun forbinder med Fredriktrotters solkrem.

…og ikke minst deilig tequila, som for tradisjonens skyld her er servert med noe heslig høgg av en rød udrikkelig tomat- og chili-drikk de også blander i ølet sitt, samt salt og lime.

Dennne retten ved det klingende navnet tacoparty platter så bedre ut enn den smakte. Men den egnet seg fint til å dele mellom fire personer.

Matopplevelsen på Mextreme ble reddet av en meget god flambert banan til dessert, selvfølgelig flambert ved bordet vårt i god turisstil.

Sånn så resultatet ut. Desserten var faktisk så god at vi gikk tilbake for den en annen kveld.

Til tross for litt smakløs middag, var Fredriktrotter og Jobetrotter i farta på restauranten. Og stemningen steg adskillig da de bestilte den dyreste tequilaen restauranten hadde på menyen på slutten av kvelden. Tequilaen var av merket «Tres generaciones», og var svært god. Så god var den at vi etter flere dagers søking, kom frem til at det var den beste tequilaen vi hadde smakt. Denne typen tequila skal man nippe til som en cognac, ikke helle ned med avsky slik man gjør med billigere saker.

Marentrotter og Grybetrotter er klare for smakløst måltid på Restaurant Chuchito.

Jobetrotter hadde det ikke direkte vondt der han lå og slang seg i hengekøya dag ut og dag inn…

Vi koste oss stort på solsengene med utsikt til sjøen ja….

Det er viktig å komme først i køen om du er nordmann. I halvannen time sto disse folka og hang i kø, livredde for å gå glipp av ombordstigningen. Det første som skjedde da ombordstigningen endelig startet var selvfølgelig at Grybetrotter og Marentrotter med følge gikk først ombord. Deretter fulgte resten av passasjerene etter, men da etter opprop avhengig av seteplass. Køståingen var til ingen nytte! Grybetrotter mosto fristelsen til å vinke til køen da vi gikk forbi den. Alle landet for øvrig samtidig og trygt på Gardermoen 10 timer senere.