– Amerikansk film fra 2011, regissert av Woody Allen. Forsøkt sett av Grybetrotter opptil flere ganger uten hell, da filmen var dritkjedelig. Anbefales heller opplevd i det virkelige liv, noe Grybetrotter og Jobetrotter gjorde en helt vanlig onsdag i mai.

Paris, onsdag 8. mai 2013

Grybetrotters slagord denne onsdagen var «jobb på dagen, Paris på kvelden». Og sånn ble det. Rett etter jobb suste Jobetrotter og Grybetrotter avgårde til Gardermoen med kurs for Frankrikes hovedstad.

På flyplassen møtte vi kjente, som tilfeldigvis også skulle til Paris med akkurat samme fly. Kanskje ikke overraskende, i og med at himmelspretten med påfølgende «inneklemt» fredag gir muligheter for langhelg. Og Norwegians direkterute fra Oslo til Paris gjør byen til et populært reisemål for de som har anledning til å ta langhelg.

Turen til Paris ble for vår del til etter at våre opprinnelige planer for helgen ble avlyst. Etter som både Jobetrotter og Grybetrotter hadde skaffet seg fri på fredag, ville det være dumt å kaste bort en langhelg på å ikke se verden. Det tok derfor Grybetrotter omtrent ti minutter fra avtalen ble avlyst til hun hadde funnet frem til flybilletter og hotell i Paris. Med et par tastetrykk en søndag i april, var Paristuren i boks.

Hotellet vi bor på i Paris er valgt med omhu. Det heter Tonic Hotel du Louvre, og ligger i området rundt Les Halles, med bare noen få hundre meter til Louvre og Seinen. Videre bortover kan du gå til Notre Dame, og på veien finnes flere kjente parker og museer. Med andre ord midt i smørøyet.

Grybetrotter utenfor Tonic Hotel du Louvre

Skulle vi tro vurderingene hotellet har fått av andre gjester, så var det beste med hotellet at det har en veldig sentral beliggenhet. Hotellet skulle også ha små, slitte rom og verdens minste heis.

 – Vel, det kan ikke ha verdens minste heis, for verdens minste heis fant vi i Hamburg, tenkte Grybetrotter før ankomst. Heisen på Hotel Continental Novum i Hamburg (hvor vi bodde i september 2012) var nemlig akkurat for liten til å få inn en elektrisk rullestol. På turen til Paris har Grybetrotter som vanlig er på flyreiser kun med seg manuell rullestol, som jo er mye mindre enn den elektriske. Så bekymringene for plassmangel i heisen var minimale. Men joda, heisen på Tonic hotel Paris var utrolig nok faktisk enda mindre. Mens vi sjekket inn sto Grybetrotter og funderte på hvilken vei det ville være mest hensiktsmessig å manøvrere rullestolen for å enklest komme inn og ut av heisen. Forutsatt at vi i det hele tatt ville få inn rullestolen. Svaret på det fikk vi imidlertid aldri. Ikke trengte vi det heller. Vi fikk nemlig tildelt handicaprom i samme etasje som resepsjonen. Og vips, så var heisproblemet løst.

Jobetrotter studerer taklampa på hotellrommet

Og rommet vi fikk tildelt var også over all forventning. Det var stort, sjarmerende og ikke på langt nær så slitt som anmeldelsene fra andre gjester på booking.com skulle tyde på. Grybetrotter er litt usikker på om rommet hadde fungert for rullestolbrukere i vanlig voksenstørrelse, da ankomsten fra døra inn til selve rommet består en en meget smal entrè som så vidt ga plass til Grybetrotters lille manuelle rullestol.

Den noe smale entreen inn til rommet langs en idyllisk murvegg

Med unntak av et lite (unødvendig, men ikke uoverkommelig) trinn inn til rommet, var imidlertid resten av rommet helt fint for våre behov, med stort bad og dusjstol klar i dusjen. Både Grybetrotter og Jobetrotter var fornøyd, og det var på tide å se seg om i byen.

Hotellanmelderne hadde helt rett i at hotellet har perfekt beliggenhet. Det tok kun en sidegate før vi gikk rett på en haug med restauranter. Det var middagstid, og de fleste restaurantene var fulle av folk som spiste. Dermed ville vi gjøre det samme, og fant oss et bord på en typisk fransk restaurant med svarte vegger og rødmalte lister og tak. Menyene var selvfølgelig kun på fransk, og ved hjelp av ordbok på mobilen og litt gjetting fikk vi bestilt et par kjøttretter.

Jobetrotter på restaurant

Atmosfæren på restauranten var bedre enn middagen, men desserten og vinen var god.

Flambert crepès til dessert – godt dynket i en eller annen form for sprit. Til tross for flamberingen, var det mye spritsmak igjen, og vi tviler på at man var kjørbar etter å ha spist denne..

Som vanlig er når vi er på restaurant i utlandet, var vi omtrent de siste gjestene som gikk da vi et par timer senere bestemte at vi var ferdige med måltidet. Det var midnatt i Paris, men fortsatt var det liv i byen. Vi var ikke klare for å legge oss enda. Vi hadde tross alt sovet på flyet. Så vi gikk rundt i en times tid, langs Seinen og forbi Louvre mens vi så Eiffeltårnet blinke i det fjerne. Byen virket mer og mer spennende og forventningene ble større. Vi gledet oss til å ta fatt på morgendagen.