Walking the waterfront

Dette er innlegg 3 av totalt 3 i føljetongen Barcelona 2012

Barcelona 2012

Mandag 15. oktober var vår siste hele dag i Barcelona – for denne gang. Planene for dagen var å gjøre minst mulig, i et område som pussig nok kalles «Waterfront» på både spansk og katalansk (og engelsk).

Waterfront er et fantastisk område i den tidligere havnedelen av Barcelona. Ikke ulikt Aker Brygge i Oslo, eller lignende tidligere havneområder i andre storbyer. Som vi pleier våknet vi tidlig, og denne dagen kom vi oss enda senere ut enn dagen før.

På vei ned til Waterfront, fant vi tilfeldivis Ingunn, sittende ved fortausrestauranten Bar Lobo, klar for å bestille dagens første måltid. Ikke veldig overrasket over at vi alle tre har samme festglade døgnrytme dumpet vi ned ved bordet hennes for å få i oss litt mat. Ingunn hadde lest at Bar Lobo er på topp 90 av 3000 restauranter i Barcelona. Maten var forsåvidt grei nok, men vi hadde alle vanskelig for å tro at Barcelona ikke hadde mer enn 90 andre bedre restauranter å by på. Spesielt siden servitøren vår, etter humøret å dømme hadde hatt både samlivsbrudd og dødsfall i nær familie relativt nylig.

Etter å ha funnet ut at handicapptoalettet befant seg i andre etasje uten heis beveget vi oss videre til neste restaurant, beliggende ved momumentet av Cristóbal Colón, på norsk bedre kjent som Kristoffer Colombus, til tross for at hans italienske fødenavn var Cristoforo Colombo. Til min store glede skulle de (restauranten altså) ha varm tykk sjokolade, og fornøyd bestilte jeg dette, men fikk beskjed om at de ikke hadde det likevel. Etter å ha tatt det som et hint om at jeg kanskje bør spise litt sunnere, endte jeg opp med en liten tapasbit og en espresso.

Ved Colombusmonumentet

Etter å ha spist med Colombus i bakgrunnen, skiltes våre veier med Ingunn sine, og vi vandret videre bortover mot vannet.

Sist Jobetrotter og jeg var i Barcelona i februar 2010 kom vi ikke lenger enn til taubanen de har sånn ca midtveis i ruta. Da tok vi den opp til en diger høyde med utsikt over hele byen. Absolutt å anbefale, bruker man rullestol, blir turen relativt strabasiøs (20 meter trapp på andre siden), og det er like greit å bestille tur-retur med en gang.

Men etter som taubanen allerede var unnagjort, kunne vi nå vandre videre bortover mot Barceloneta. Her finner vi brede fortau, turister, turgårere, rollerbladere, syklister, og joggende, i et herlig friareal med kiosker, restauranter, og gatemusikanter. Ikke ulikt for eksempel Santa Monica Beach i Los Angeles, dog noe mindre kommersielt utnyttet. Bortenfor Barcelonata er det mer av det samme, men i tillegg en bred sandstrand. Været var upåklagelig, og vi hadde en super tur!

Solnedgang på strandaVi gikk til slutt bortover mot Port Olímpic, men da vi nesten var kommet dit var det begynt å bli såpass mørkt at vi ikke så poenget med å gå videre. Isteden snudde vi nesa innover mot byen og gikk tilbake til hotellet, der både Ingunn, Ingrid og Olivier møtte oss, klare for siste kveld ut på byen.

Vi startet byturen med middag på Taller de Tapas. Jobetrotter geleidet alle med mobileappen sin, og var fast bestemt på at vi var på vei til den restauranten Ingunn hadde sett oss ut. Men det er flere Taller de Tapas i Barcelona, og selvfølgelig endte vi opp på en helt annen Taller de Tapas enn det vi hadde tenkt. Uten at det var noe katastrofe. Vår Taller de Tapas var perfekt for oss denne kvelden. Rikelige mengder med tapas på deling, og like rikelige mengder alkohol pleier å være et bra utgangspunkt for en hyggelig kveld.

Taller de Tapas

Olivier og Jobetrotter nyter sine kaffe Avec

Som vanlig var vi de siste som forlot restauranten, og vi avsluttet kvelden på Bar Ra (uten at jeg med min dårlige stedsans husker hvor det lå). . Med Johnny Depps look-alike rett fra Pirates of the Carribean på bordet ved siden lå alt til rette for nok en ny sein natt på byen….

Og med det takker vi for oss i Barcelona for denne gangen….