Mandag 15. oktober var vår siste hele dag i Barcelona – for denne gang. Planene for dagen var å gjøre minst mulig, i et område som pussig nok kalles «Waterfront» på både spansk og katalansk (og engelsk).
Archives
Figueres og Dali-museet
Figueres
Søndag 14. oktober skulle bli dagen for de lange omveier…
Vi våknet tidlig, og kom oss sent av gårde. Planen var en tur til Figueres laaangt nord for Barcelona. Dette er fødebyen til Salvador Dali , en noe eksentrisk spansk kunstner, og byen huser følgelig det mest kjente museet til hans ære (og ikke så veldig mye annet). Våre reisevenner inviterte oss ut på lunsj, men vi visste at toget vi skulle ta gikk om en halvtime, og at togstasjonen skulle være rett ved, så vi valgte å dra dit. Problemet var bare at vi ikke visste hvor togstasjonen var.
Ankomst Barcelona
Utsikt over Barcelona fra Parc Guell på min første tur i februar 2006
Hola!
Da er vi her igjen – dette er mitt fjerde og Jobetrotters andre besøk i Barcelona. Vi våknet med et brak etter bare tre timers søvn da vekkerklokka ringte kl 4.30 natt til lørdag 13. oktober. For min del klarer jeg alltid å sprette opp frisk som en fisk så lenge jeg vet at jeg skal på ferie. Jobetrotter sliter litt mer, men vi var da begge klare for avgang hjemmefra kl 5.15. Vi kjørte vår egen bil til Gardermoen, og hadde planlagt å parkere på en av «billigplassene» litt lenger unna flyplassen. Og litt lenger unna ble det. Parkeringsplassene som lå nærmest flyplassen var selvfølgelig stengt, og plutselig hadde vi havna på en plass som lå minst to km unna. Tid til å lete etter noe nærmere hadde vi selvfølgelig ikke, og det ble en kald opplevelse der vi løp avgårde mot flyplassen i mørket og 0 grader med vinden blåsende innunder vårjakka og de tynne klærne jeg hadde tatt på for anledningen.