Panama City, Agua Clara og Panamakanalen,

tirsdag 6. torsdag 8. og lørdag 10. februar 2024

A man a plan a canal panama

Leigh Mercer (1893–1977),

kjent som opphavsmannen til et av verdens mest kjente palindrom

Panamakanalen har de fleste hørt om, men hva vet vi egentlig om den? Veldig lite skjønte vi, da vi ankom Panama. Men nå som vi har vært her en stund har vi lært at Panama ikke hadde vært noe land uten den viktige kanalen. Og du kan ikke være i landet lenge uten å unngå å lære om kanalens betydning, sett i sammenheng med Panamas historie.

Læringskurven vår begynte da vi besøkte Kanalmuseet i Casco Viejo tirsdag 6. februar.   

Kanalmuseet tirsdag 6. februar 2024

Dette lærte vi på kanalmuseet:

• Panama var en del av Colombia før det ble selvstendig 3. november 1903.
• 3. november er da naturlig nok Panamas nasjonaldag.
• Det var USA som forenklet sagt hjalp Panama å løsrive seg fra Colombia. Til gjengjeld skulle de bygge og finansiere Panamakanalen og ha råderett over områdene rundt kanalen.
• Det var først i 1999 at Panama fikk full råderett over eget land, da USA endelig trakk seg ut av Panamakanalen. Dette skjedde ikke uten forutgående konflikter, og først etter en sakte tilbaketrekning på 20 år. Det var daværende President Jimmy Carter som i 1979 fremforhandlet tilbaketrekningsavtalen.
  • Avtalen om å gi Panama full råderett over eget land kontroversiell i USA, og oppgis som en av hovedgrunnene til at Jimmy Carter ikke ble gjenvalgt i 1981.
• Men det tok likevel mange år etter dette før USA trakk seg helt ut. General Manuel Noriega styrte landet som et brutalt militærdiktatur, opprinnelig med USAs velsignelse frem til…,
• USA gikk lei av ham grunnet bl.a samarbeid med narkotikasmuglere. I desember 1989 invaderte USA landet igjen, under «Operation Just Cause» initiert av daværende president Bush (den eldre). Noriega endte opp 40 år i fengsel, og minst 500 panamanere døde. Etter dette har det ikke vært noen vesentlige innblanding fra USA i panamansk politikk.

• Panamakanalen går gjennom flere sluser
  • Den opprinnelige kanalen består av tre sluser og var ferdig i 1914
  • Det er også bygget tre nye sluser som sto ferdig på 2000-tallet en gang (husker ikke når)
  • Alle slusene benyttes i dag av alle typer skip

• Planene om å bygge en Panamakanal gikk imidlertid helt tilbake til 1500-tallet, og det var opprinnelig Frankrike som ville bygge kanal der, etter at de hadde hatt stor suksess med Suez-kanalen.
• Men Frankrike hadde litt for høye tanker om egne evner til å designe Panamakanalen, og ville først lage en lang kanal uten sluser.
• Dette ble for kostbart, og medførte at franske selskaper gikk konkurs to ganger før amerikanerne overtok.
• USA tok ikke bare med seg finansiering og byggekunnskaper inn i Panama. De tok også med seg sin rasediskriminerende politikk og holdninger, og i kanalområdene der de hadde kontroll var det klare skiller mellom svarte og hvite, både arbeidere og innbyggere.
  • Vi spurte en av Uber-sjåførene vi kjørte med en dag om det er mye rasisme i Panama. -Nei, det opplever vi sjelden, svarte han. Det eneste vi egentlig har opplevd av rasisme er det amerikanerne innførte i kanalsonene.

• Kanalen er en ekstremt viktig del av alt som foregår i Panama. Næringslivet er i stor grad sentrert rundt behovet for å utnytte kanalen best mulig økonomisk, og utdanningssystemets oppgave er å skaffe fagpersoner til kanaldrift. Statens inntekter stammer hovedsaklig fra kanalen. Hvis Norge er en oljenasjon, er Panama uten tvil en kanalnasjon!

• Det er veldig kaldt grunnet iskald aircondition inni kanalmuseet, og Grybetrotter holdt på å fryse i hjel etter 2,5 timer der.
• Veldig mange bruker 4 timer i museet, fortalte museumsvakten. Skal du bruke  så lang tid bør du ha med deg bukse, genser og jakke.

Agua Clara sluse torsdag 8. februar 2024

Torsdag 8. februar hadde vi bestilt en pakketur med transport og to severdigheter. Vi ante ikke helt hva vi gikk til utover at det sto at den skulle være rullestolvennlig. Vi ble særdeles gledelig overrasket da transporten viste seg å være en stor suv bestående av den hyggelige sjåføren Mario (som også fungerte som guide) og oss. Altså en helt privat drosje uten ørten andre turister vi også måtte forholde oss til.

Severdighetene lå i nærheten av havnebyen Còlon, helt nord i Panama. På bare en drøy times kjøretur fra Panama City kan du altså komme deg Panama på tvers også på land – og ikke bare gjennom kanalen.

Slusen Agua Clara er en av de største slusene i panamakanalen, og også en severdighet. Her skulle vi få se en diger tankbåt forsere slusene, sammen med en pilotbåt som styrer den med rett kurs.

I det vi ankom stedet, satte derimot et voldsomt regn i gang, der vi måtte søke ly under et tak. Desverre regnet det stort sett bortover, men heldigvis var taket også stort, så vi kunne gå 20 meter vekk fra vinden, og deretter forholde oss ganske tørre.

Så mens tankbåten vi var kommet for å se sakte sluset seg oppover, søkte vi ly under et tak til det verste regnet ga seg. – Det regner her nå, forklarte guiden på besøkssenteret. Men hovedproblemet til Panama for tiden er at det regner for lite. Egentlig skal det regne hele tiden i kanalområdene, men det gjør det ikke lenger, grunnet klimaendringene. Og slusene bruker så mye vann, at denne trafikken vi har nå ikke kan opprettholdes på lengre sikt.

Og ganske riktig – det sluttet å regne etter fem minutter. Vi fikk se slutten av turen til tankbåten. Før vi ble fulgt inn i et rom for å se en film om Panamakanalens historie. Grybetrotter skulle nok ønske vi kunne fått sett en båt til, etter som turen vi var kommet for å se ble kraftig avkortet. Men Mario hadde ikke tid til det i programmet sitt.

Båttur på Panamakanalen lørdag 10. februar

– Oppmøte kl 6? Really, undret Grybetrotter da vi fikk beskjed om oppmøtested og oppmøtetid for båtturen på Panamakanalen. En båttur som man absolutt bør få med seg når man er her. – Med en halvtimes kjøretur fra hotellet, må vi jo stå opp før kl 5 da, resonnerte hun. 

Men må man, så må man i det harde ferieliv. Presis kl 6 møtte vi opp på havna i bydelen Amador som vi hadde fått beskjed om.

Der sto både båten og mannskapet klare til å ta oss i mot.

For de som ikke kan bæres opp trappene til utedekket, var det også mulig å sitte inne nede. Dog inni et aircondition-kjøleskap igjen, så ta i så fall med klær.

Jobetrotter fikk utdelt to billetter med navnet sitt på. Billettene skulle også fungere som mat- og drikkekuponger på båten. Uvisst hvorfor syntes vi, etter som de jo selv burde ha kontroll på hvem som var på båten og faktisk hadde bestilt billett med mat inkludert.

Jobetrotter fikk hentet oss et par sandwicher til frokost. Det var frokost, lunsj og ubegrenset med alkoholfri drikke inkludert i båtturprisen.

Det fine med å stå opp alt for tidlig er at man i hvert fall får en utseiling i nydelig soloppgang. Her fra utseilingen fra Panama City:

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Alle båter, også turistbåter må ha med seg en los. Losen er sjefen, frem til båten forlater kanalområdet, da tar kapteinen igjen kommandoen.

Båtturen tok drøye fire timer, og vi skulle på turen kjøre gjennom de tre eldste slusene – de fra 1914.

To av dem var på slusene ved navn Miraflor:

Årsaken til den tidlige båtavgangen var selvfølgelig at vi måtte tilpasse oss den kommersielle skipstrafikken. Vi skulle ligge bak et digert lasteskip sammen med en annen turistbåt gjennom alle slusene. Det gjelder å utnytte vannkapasiteten maksimalt, og med to turistbåter bak lastebåten Ditlev, ble det ikke mye plass til overs inne i slusene.

– Dette er jo akkurat som sluseturene vi har hatt i Telemarkskanalen jo. Bare at i Telemark er det finere natur, kvitret Grybetrotter, mens hun storkoste seg i vinden. Vel kan lite slå Telemarksnaturen, men det er jo stas å være i en av verdens mest kjente kanaler også.

Mellom sluse 2 og 3 fikk vi lunsj. Bestående av lunsjbuffet med ris, kyllingnuggets og grønnsaker.

Akkompagnert av underholdende kommentarer fra amerikanere rundt oss som høylydt satte ord på akkurat det vi selv tenkte, men ikke turte å si høyt: «Lurer på hvor renslig det er her. Tenker salmonellaen florerer jeg. Jeg tror kanskje det var tryggere det vi spiste på gata i Den Dominikanske Republikk». Alt med et glimt i øyet selvsagt, og vi gaflet alle i oss maten. Som til tross for at den rakk å bli lunken før noen fikk spist noe, faktisk var god – og ingen ble syke etterpå (i hvert fall ikke Jobetrotter og Grybetrotter).

Så var vi klare for tredje sluse – Pedro Miguel-slusa

Før vi seilte videre mot Puente Centenario….

….Og videre innover mot regnskogen

Dessverre var ikke dette en rundtur slik Grybetrotter skulle ønske. I Gamboa ble vi satt av for å busses tilbake.

Etter antydning til litt kaotiske tilstander ble vi etter hvert dirigert til vår buss og busses trygt tilbake til Amador. Her måtte rullestolen bæres ombord og settes foran på passasjersiden til sjåføren.

I Amador oppdaget vi bydelen i Panama City som etter vår mening er best tilrettelagt for rullestoler. Hvordan det var kan du lese om i neste blogginnlegg.

 

 

 

 

Series Navigation

<< Gøy i Gamboa – den tilrettelagte regnskogenPunktum fra Panama – de siste høydepunktene >>