Et forlatt tempel i Nagda og en privat bønnestund i Eklingji: Indiaeventyret fortsetter

Norsjø, 9. august 2017

En sommer har kommet og forsvunnet igjen. I hvert fall kan det se sånn ut når vi ser ut av husvogna vår på Norsjø i dag. 

I mellomtiden har blogginnleggene fra Grybetrotter på tur latt vente på seg, og historiene fra Indiareisen vår er fortsatt ikke ferdig fortalt. Det er ingen dramatikk i det, ut over at Grybetrotter bare har tatt seg en mindre velfortjent pause i skrivingen. Men med regnet høljende ned og litt bedre tid enn vanlig, synes hun nå det er på tide å starte opp igjen.

Udaipur og omegn, torsdag 2. og fredag 3. februar 2017

En sann historie fra Udaipur:

Kelner til Grybetrotter på restaurant: This is very Spicy

Grybetrotter tilbake til kelner i et veldig fornøyd tonefall: Oh, and I LOVE it spicy!

Jobetrotter til Grybetrotter mens han nesten ler seg i hjel: – Altså, du vet hva du sitter og sier på restaurant i India???

Grybetrotter syntes det hele var akkurat perfekt krydra…..

 

Etter gårsdagens eksklusive opplevelser i Udaipur var det tid for nye eventyr denne torsdagen. Det var nå klart for bonus-sightseeingen vår. Sightseeingen vi hadde fått gratis av Indiareiser etter oppholdet i Shahpurah Bagh,. Som ett av de mange plastrene på sårene vi snart var ferdig med å slikke. Turen denne dagen skulle gå til det forlatte hindutempelet Sahastra Bahu i Nagda, samt det høyst levende templet Eklingji i den lille landsbyen Kailashpuri. Guiden var den samme som dagen før.

Høydepunkter fra den guidede turen til templene:

Sahastra Bahu-templene

Ca 20 km unna Udaipur ligger Nagda. Her stoppet Sonu bilen og foran oss raget store, forlatte templer. Templene heter Sahastra Bahu og var i sin tid dedikert til den hinduistiske guden Visnu.

Det var i det hele tatt ikke en gud som ikke var nevnt eller statuert i Sahastra Bahu, og guiden pratet entusiastisk. Han skulle nok ønske han kunne fått fortalt mye mer om hver og en av dem enn det Grybetrotter og Jobetrotter viste interesse for, men med så mange guder og kongedømmer og historie innabords, var vi egentlig stappmette. Men det var spektakulært å se på og fantastiske utskjæringer.

Grybetrotter og Jobetrotter poserte gladelig foran flere av templene i Sahastra Bahu. Rullestoltilgjengeligheten var dog ikke mye å skryte av. Den var som forventet for et tempel som ikke har vært i bruk på mange hundreår. Grybetrotter måtte bæres ned noen trapper for å komme til selve tempelet og humpet rundt på mer eller mindre ødelagte brostein og hellinger mellom templene.

Både Nagda og templene hadde vært svært viktige før de ble forlatt en gang på 1000-tallet. Eller når var det egentlig? Templene var bygget på 800-tallet. Sa guiden vår. Da Grybetrotter spurte hvorfor det på et skilt ved siden av oss sto at tempelet var fra 1100-tallet, rev han seg nærmest i håret mens han oppgitt fortalte at turistdepartementet i Rajasthan ikke har peiling. Guidene visste best sa de (faktisk var guidene historikere, og selv om det i de fleste tilfeller ville vært naturlig å stole mer på skiltet, er dette India, og her er reglene annerledes). De hadde flere ganger forsøkt å få myndighetene til å endre informasjonen, men uten hell. Så da var det oppklart, og turen vår gikk etter hvert videre til neste tempel.

 

De mislykkede bildene fra landsbyen under vann

 

 

På vei mellom Nagda og Eklingji kjørte vi forbi disse hustakene som lå halvveis under vann. Jobetrotter syntes de minnet om TV-spillet Zelda, og ble så ivrig etter å ta bilder at han glemte å stille tilbake lyssettingen på kameraet før han knipset i vei. Derav ble det bare mislykkede bilder fra landsbyen (som det egentlig var). Landsbyen var årsak til at tempelet i Nagda ble bygget, men hadde som vi ser desverre havnet under vann..

 

Eklingji

22 km nord for Udaipur, i den lille landsbyen Kailashpuri, ligger det populære hinduistiske templet Eklingji. Templet stenges en time hver mandag, for at kongefamilien (som egentlig ikke lenger er kongefamilie, men som likevel behandles som det, og som sikkert eier tempelet uansett) kan få sin ukentlige bønnestund. Ellers er det åpent for publikum.

Vi måtte som vanlig ta oss av på bena, og guiden sjekket med vakten om Grybetrotter kunne få trille inn. Det var greit syntes vakten. Vi var spent. Det hele så høytidelig ut, og det var ikke lov å ta bilder inni templet. Vi ble geleidet til midten av templet der skaperguden Brahma sto med sine fire hoder, og gjorde oss klar til et nytt foredrag om dette tempelets historie og de ulike gudene. Isteden ble guiden borte. I hvert fall mentalt. Han la seg ned i full bønnemodus og i fem minutter sto vi som spørsmålstegn og så på mens han tilba guden sin.

Så fortalte han oss litt om hinduisme, og gudene der. Til å være i et tempel synes vi at han var overraskende høylytt, selv Grybetrotter prøvde å dempe seg. Vi tenkte kanskje det var lurt å ta hensyn til de andre som var kommet for å be. I det guiden geleidet oss rundt et gudebilde for å se på den andre siden, prøvde Grybetrotter og Jobetrotter først å ta en omvei. Da ble vi bedt av guiden om å heller rulle rett foran en eldre kvinne som lå og ba. Hun var sikkert av en lavere kaste. Han var nemlig opptatt av kaster, guiden vår..

Og så var det hele over, og vi skulle ut igjen. Vi følte at vi ikke helt hadde fått med oss poenget med turen, og lurte litt på om guiden hadde tatt oss med hit av hensyn til oss, eller sin egen bønnestund.

I det vi sto utenfor Eklingji kom det et brudefølge forbi. Guiden forklarte entusiastisk at her var det nok noen bra familier inni bildet (antakeligvis fra hans egen kaste), og at dette var forberedelse før det formelle bryllupet skulle stå om fire dager. Grybetrotter var mest nysgjerrige på brudens alder, etter som hun så ut som hun var mellom 15 og 17 år, men holdt kjeft. Dette var ikke tiden å være kritisk på, tenkte hun.

Middag på Lakend hotell

Resten av dagen ble tilbrakt på slottet vårt, der Jobetrotter var fornøyd med ølen sin og Grybetrotter var fornøyd med bassengfasilitetene.

Kveldens middag foregikk for siste gang på Indiareisers regning, denne gangen på en restaurant ved siden av Hotel Lakend, som lå på motsatt side av Udaipurs mange innsjøer i forhold til gårsdagens middag. Det var mulig vi var blitt noe blasert av gårsdagens utsikt, men selv om kveldens utsikt også var stas kunne den ikke måle seg med gårsdagens.

Det kunne mildt sagt heller ikke maten. Vi var på denne ferien blitt bortskjemt med fantastisk mat, men måltidet denne kvelden var feriens dårligste. Maten smakte hakket litt for svidd og var ikke fullt så godt som det pleide. Grybetrotter konkluderte lattermildt med at det sikkert var fordi vi nå var på en fire-stjerners restaurant, og at det ER forskjell på 4-stjerners og 5-stjerners-restauranter.

Ferien fortsetter….

Dagen etter var det slutt på vår ferie i Nord-India, og vi måtte med tungt hjerte sjekke ut av det fantastiske palasset vi aldri før hadde sett maken til. Men alt var heldigvis ikke bare sorgen. Vi hadde nemlig en ny ferie i vente – denne gang i Sør-India og Goa. Og vi pakket ikke til flyreisen hjem. Kun til neste ferie. Hvordan det gikk kan du lese om i neste blogginnlegg…

 

 

 

Series Navigation

<< Hvordan leve som en kongelig i UdaipurDa Grybetrotter knakk en tann i Goa, og fikk møte kulturforskjellen som kvinne i India. >>