- Da Grybetrotter og Jobetrotter reiste til India
- På sykkeltur i Old Delhi, og høydepunkter fra New Delhi
- En ny dag i Delhi
- Veien til Agra og andre trafikkmeldinger fra India
- Taj Mahal i solnedgang, soloppgang og en dæsj med tåke
- Agra Fort, en overpriset tallerken og noen kongelige juveler
- På vei til Jaipur via Fatehpur Sikri
- Jaipur: Den rosa byen?
- Da Grybetrotter fikk et luksusproblem i India
- Hvordan leve som en kongelig i Udaipur
- Et forlatt tempel i Nagda og en privat bønnestund i Eklingji: Indiaeventyret fortsetter
- Da Grybetrotter knakk en tann i Goa, og fikk møte kulturforskjellen som kvinne i India.
- Late dager i Goa
- Krydder og katedraler: En dag i Goa
- Fra Goa til Doha, og så videre…
Udaipur, India, tirsdag 31. januar og onsdag 1. februar 2017
650 kilometer sør for der vi startet ferien vår i New Dehli, ligger Udaipur. Byen er blant annet kjent for den kunstige innsjøen Lake Pichola, og flere kongelige slott. I følge guiden vi hadde er Udaipur en mer velstående by enn mange andre byer i India. – Her har alle innbyggerne mer penger, fortalte guiden stolt, mens han like før hadde fortalt at han og hans familie tilhørte den nest høyeste av fire kaster innenfor hinduismen. – Men hvordan har det seg at dere klarer å ha velstand i Udaipur, når det er så mye fattigdom i resten av India, spurte Grybetrotter forsiktig. – Vel, det er fordi alle her må jobbe, fortalte Udaipur-guiden. Ingen får flytte hit uten at de har jobb. Akkurat ja, det er så enkelt altså….. tenkte Grybetrotter for seg selv.
Men det var riktig at Udaipur bar preg av mer velstand og renslighet enn de andre byene vi hadde vært i på den gyldne triangel-løypa vår. Kanskje var vi også preget av at vi ikke var superfornøyd med behandlingen vi hadde fått på Shahpura Bagh. Det var heller ikke feil å få tildelt et rom på et ekte kongelig slott. Uansett hva årsaken var – Udaipur ble fort vår favorittby på denne India-reisen.
Slik kan du få en kongelig opplevelse i Udaipur:
Få blomster og vin ved ankomst til slottet du skal bo på
Muligens må du kanskje ha hatt en kjip opplevelse på forrige hotell først. Uansett, etter å ha glimret med sitt fravær ved innsjekking på de to forrige hotellene vi hadde vært, møtte representanten fra reiseselskapet vårt i India opp ved innsjekking på hotellet vi hadde reservert i Udaipur. Denne gangen møtte han ikke alene. Med seg hadde han sjefen sin, og begges oppgave var å trippelsjekke at vi fikk det akkurat slik vi ønsket det denne gangen.
Slottet vi skulle bo på i Udaipur var dels kongebolig, dels hotell, og dels museum.
Vinen var lokal, og smakte dessverre noe surere enn vi hadde håpet. Men det var jo tanken som telte, og vi delte gladelig vinen over et par kvelder i hagen utenfor rommet vårt på Shiv Niwas Palace.
Sjekk inn på Shiv Niwas Palace – et ekte slott
Hvorfor bo på hotell når du kan bo på et slott? En naturlig tanke etter å ha sjekket inn på fantastiske Shiv Niwas Palace.
Palasset eies av kongefamilien i Udaipur, og de bor selv i en privat del av slottet. Den delen av palasset vi bodde på drives altså som hotell, og en annen del er åpent for publikum som City Palace (museum).
Det manglet ikke på luksus, og overklassefølelsen var høy. Det var bare å venne seg til at kelneren brukte tre-fire sekunder ekstra pr gjenstand han plasserte på bordet for at den skulle stå riktig.
Fra rommet hadde vi utsikt ut over byen. På bildet til høyre står Grybetrotter foran rommet vårt, det vil si rommet med åpne vinduer på skrå bak henne.
På bildet til venstre er Jobetrotter på gåtur i Udaipur, mens slottet vi bodde på kunne skimtes bakgrunnen. På bildet til høyre står Grybetrotter utenfor slottsporten. Vi hadde fått utdelt egne sikkerhetskort, som vi måtte vise frem som bevis for at vi bodde på slottet dersom vi kom hjem etter stengetid kl 22.
Ikke bare byr Shiv Niwas Palace på en ekte slottsopplevelse – det ærverdige bassengområdet på hotellet var også med i James Bond-filmen Octopussy, og Roger Moore bodde selv på hotellet under innspillingen av filmen.
Vi spiste mange måltider foran dette bassenget. Og med herskapelig standard, fikk vi også herskapelig service. Det var dessverre trapp inn til frokostsalen der frokosten ble servert. Men med sommer og sol gjorde ikke det noe. Vi plasserte oss bare på et utebord ved siden av bassenget, og ble oppvartet med alt vi måtte ønske av kelnerne. De kom heller ut og serverte oss, fremfor at vi måtte humpe oss inn til frokostbufeen.
Den første av våre tre middager på reiseselskapets regning, ble inntatt ved bassengkanten på Shiv Niwas Palace tirsdag 31. januar – en fantastisk opplevelse med mat i samme standard som resten av omgivelsene.
Start dagen med å se deg om på City Palace
Etter som Shiv Niwas Palace ligger vegg i vegg med City Palace kunne vi spasere 200 meter bort til inngangen for å besøket museumsdelen. Selv om slottet er over 400 år gammelt, var det installert en privat heis, til ære for en av de siste Maharajaene (som kongene kalles her), etter som han havnet i rullestol på sine gamle dager. Heisen var ikke vanligvis åpen for publikum, men Grybetrotter fikk selvsagt spesialtillatelse til å bruke den for å komme seg inn i museumsleiligheten til kongen.
Grybetrotter og Jobetrotter likte seg godt i den kongelige leiligheten. Og ble særlig fascinert av kongens dostol i bildet til venstre.
Mehwar-kongefamlien i Udaipur er hinduer, og tilba ofte solguden som Jobetrotter og Grybetrotter står foran på bildet til venstre. Den ble brukt hvis det var overskyet. På bildet til høyre vises vekten som kongen pleide å veie seg på når han skulle gi bort penger. Han pleide nemlig å gi gull tilsvarende sin egen vekt.
Grybetrotter på City Palace en morgen i februar.
Bruk formiddagen i båt på Lake Pichola
Etter besøket i City Palace vandret vi nedover mot innsjøen. Her ventet turistbåtene som skulle guide oss rundt på Lake Pichola.
Til tross for at båtene egentlig var en stor turistmaskin, og at redningsvestene så utrolig fjollete ut, hadde inderne her truffet bra på konseptet, og det hele ble en fantastisk behagelig tur på den kunstige innsjøen:
Avlegg Jag Mandir et besøk på din rundtur på Lake Pichola
På vår på båttur på Lake Pichola, stoppet båten innom Jag Mandir – et palass som kjennetegnes av åtte elefantstatuer hugget inn i bygget, og som var kongefamiliens sommersted og partysted. Det tok over 100 år å bygge palasset. Byggingen startet i følge Wikipedia i 1551 og palasset sto ferdig i 1652.
Det eksklusive uteområdet hadde naturlig nok utsikt til vannet på alle kanter. I dag leies palasset også ut til bryllup for de velstående, og forberedelsene var godt i gang til denne kveldens bryllup. Som visstnok var mellom en kjent Bollywood-stjerne og en rik indisk finansmann, i følge guiden vår.
Tilbring ettermiddagen i den kongelige hagen
Ca et kvarters biltur unna Lake Pichola ligger kongens hage. Hagen ble brukt til å lufte alle hans over 100 koner – bokstavelig talt. Vi fikk fortalt at i følge tradisjonen hadde ikke kongens koner lov til å vise ansiktet sitt for noen andre menn enn kongen. Men i denne hagen fikk de gå «fritt», det vil si at kunne ta av seg sløret sitt så lenge de vandret rundt i hagen med hverandre hele dagen. Den eneste mannen som hadde adgang dit var kongen, så eventuelle gartnere og andre ansatte i hagen måtte være evnukker eller kvinner.
Det var nok av elefantstatuer i den kongelige hagen også. På bildet til venstre står Grybetrotter på dronningens (førstekona) observasjonsplass, mens bildet til høyre viser utsiktspunktet der kongen kunne sitte og observere alle sine koner.
Avslutt dagen med en romantisk middag med panoramautsikt til Lake Pichola
På kvelden 1. februar sto Sonu klar til å frakte oss til vår andre middag på reiselskapets regning i Udaipur. Denne gangen skulle vi kjøres til Ambrai resturant på Amet Hotel, som ligger helt i vannkanten ved Lake Pichola. På motsatt side av innsjøen i forhold til vårt palass. Ikke nok med at restauranten lå ved vannkanten – vi hadde attpåtil fått reservert bord helt i enden, så nært vannet vi kunne komme, og plasseringen kunne ikke vært bedre. Med det fikk vi panoramautsikt ut over Lake Pichola og bortover til Lake Palace, uten noen andre mennesker foran oss.
Med så fantastiske omgivelser og utsøkt kvalitet på maten, kunne verken middagen eller dagen blitt mer perfekt. All irritasjon fra Shahpura Bagh var med ett glemt, og vi var strålende fornøyd med å ha hatt det vi opplevde som en eksklusiv dag i Udaipur.