Singapore, 8.-14. januar 2017
Hello, welcome back! How are you?
Hey, I’ve seen you before, right?
You were here last year, weren’t you? But with another companion?
Flere ganger i løpet av uka og på flere forskjellige steder, ble Grybetrotter ønsket velkommen tilbake, og spurt om hun ikke var her i fjor også. Grybetrotter er vant til å bli gjenkjent av folk hun ikke kjenner eller husker, og det er faktisk ikke alltid at folk «kjenner igjen» riktig person heller. Mange kan nemlig ha en tendens til å tro at alle i rullestol er like, og både Grybetrotter og flere av venninnene hennes har ofte blitt tatt for å være hverandre (eller noen andre i rullestol).
Men denne gangen visste Grybetrotter at singaporerne kjente igjen rett person. For joda, hun hadde vært her i fjor. Og gått på akkurat de samme stedene. Og bodd på akkurat samme hotell.
Grybetrotter var såpass fornøyd med Marina Mandarin Singapore, at hun valgte hotellet på nytt til årets tur til Singapore. Og mens vi i fjor ikke fikk møbler på verandaen, hadde Grybetrotter i årets bestilling spesifikt bedt om å få det. Ønsket ble oppfylt, og møblene sto klare da vi kom. Vi var attpåtil «oppgradert» til 19. etasje, det vil si den tredje øverste etasjen.
Grybetrotter likte nemlig Singapore så godt etter fjorårets besøk at hun hadde gått til det drastiske skritt å bestille seg en uke ferie på samme sted i år også. Til akkurat samme tid. Men dog ikke med samme person. Mens Jobetrotter må spare ferien sin (og Grybetrotter har fleksitid og kan bruke den på å avspasere i utlandet), fikk Grybetrotter denne gangen med Steinartrotter.
Grybetrotters bror Steinartrotter ble mer enn gjerne med Grybetrotter på ferie til Singapore. Og slik fikk Grybetrotter oppleve alle de fine stedene på nytt, samtidig som hun fikk vist de frem til Steinartrotter.
Grybetrotter fikk i løpet av uka et kjærkomment gjensyn med både Marina Bay-området, Gardens by the Bay, Sentosa Island, Singapore slingen på Raffles hotel og Singapores lysende høydepunkter.
Hun fikk også et ikke like kjærkomment gjensyn med denne stygge heisen, som vi måtte ta daglig for å komme over veien til hotellet vårt under bakken. Heisen så i likhet med i fjor ut som om den skulle pusses opp, uten at det var gjort noe mer etter ett år. Noe som forundret oss, etter som Singapore ellers er veldig renslig og ordentlig.
Samtidig opplevde hun også nye steder i Singapore. Her er en oppsummering av nytt fra Singapore som vi ikke så i fjor:
Little India
Vi ankom hotellet med drosje søndag 8. januar på morgenen. Drosja fra flyplassen kostet bare 20 singaporske dollar, eller 120 kroner, noe som var betydelig billigere enn det Grybetrotter hadde trodd og som hun (da feilaktig) hadde informert om på bloggen sin i fjor.
Etter som klokka bare var litt over 9 på morgenen, var rommet vårt ikke klart. Vi satte derfor fra oss bagasjen, tok av oss de tjukkeste vinterklærne og trasket ut av hotellet igjen. Som første post på programmet satte vi kursen mot bydelen Little India. Om det var den beste ideen vi har hatt, var heller tvilsomt. Mens sola stekte og svetten silte, kom vi til det minst tilgjengelige området i Singapore. Little India yret av liv og var veldig eksotisk, men Grybetrotter var ikke helt forberedt på å humpe opp og ned høye fortauskanter og kave seg gjennom menneskemengder akkurat den dagen hun hadde mest klær på seg. Det ble derfor et kort besøk i bydelen.
Men selv om Grybetrotter svettet og strevde litt mer enn hun hadde tenkt i sine helsvarte vinterklær i Little India, var bydelen absolutt verdt et besøk. Grybetrotter ønsket imidlertid heller å spare den utilgjengelige opplevelsen til hun skal til det ekte India.
– Lykken er å sette seg i skyggen når man svetter i hjel, tenkte Grybetrotter overlykkelig da vi kom ut av Little India og oppdaget en Starbucks som inneholdt rikelig med skygge. Her ble vi sittende en stund å slurpe i oss hver vår is-frappe, mens viftene i taket kjølte oss ned.
Chinatown
Grybetrotter og Jobetrotter innbilte seg at de hadde vært i utkanten av Chinatown da vi satt ved Marina Bay-området i fjor. Det var en liten overdrivelse. Chinatown lå ca ti minutters gåtur unna Clark Quay, og ble avlagt et besøk på ettermiddagen, mandag 9. januar. Grybetrotter var noe skeptisk, etter humpeturen til Little India dagen før, men skepsisen viste seg å være ubegrunnet. Kanskje var det lettelsen over å ha kommet ut av vinterklærne, men Chinatown var adskillig mer fremkommelig enn Little India.
Chinatown besto av masse koselige hus, markeder og kafeer, og vi satte oss til og med ned på en kafe for litt forfriskninger og ølsnacks.
På vei tilbake til Marina Bay-området passerte vi parlamentsbygningen i Singapore.
Orchard Road
Orchard Road er et shoppingdistrikt som består av en 2,2 km lang shoppinggate. Her finner du enda flere kjøpesentre og en haug med snobbebutikker. Men som det meste annet i Singapore var det fancy og fint, og var også verdt et besøk. Og denne bydelen besøkte vi onsdag 11. januar på ettermiddagen.
Middagen ble inntatt på en japansk uterestaurant, og besto av spennende, japansk tapas. Til tross for stive priser var både Grybetrotter og Steinartrotter fornøyd med valget av restaurant.
Singapore Zoo
Cirka en halvtimes kjøretur utenfor byen, ikke så langt fra grensen til Malaysia, ligger Singapore Zoo. Etter som Grybetrotter ikke hadde vært der på fjorårets besøk, tok vi en drosje dit på torsdag 12. januar. Drosjeturen kosta 120 kroner til og 280 kroner hjem igjen. Årsaken til at prisen hadde mer enn dobla seg da vi skulle hjem, hadde nok sammenheng med at det var mer trafikk og kø på vei tilbake til byen.
I Singapore Zoo kunne vi stifte bekjentskap med en mengde dyr fra omtrent alle verdenshjørner, inkludert isbjørnen som for anledningen visstnok holder til i hele Nord-Norge. Hvis vi skal tro informasjonen som museet hadde satt opp (og det er det jo tydeligvis ikke noen grunn til)
Steinartrotter hilser på isbjørnen, som for anledningen visstnok holder til i blant annet Nord-Norge. Det er visst ikke så nøye med korrekte geografikunnskaper når man opplyser hvor dyrene bor i Singapore Zoo.
Steinartrotter speider utover mot tigeren som daffer i sola.
Flere aper gikk fritt rundt på området, og med apene hoppene rundt ørene på oss, kom vi til en scene der vi kunne speide ned på elefantene, mens vi håpet at apene ikke ville hoppe på oss eller drite oss i hodet.
Grybetrotter syntes det var helt greit at slangehagen akkurat hadde stengt for dagen da vi passerte den. Hun hadde ikke det helt store behovet for å gå inn i en hage der slangene krøp fritt rundt henne..
Singapore Zoo kaller seg verdens beste regnskog-hage, og Grybetrotter var enig i at det var behangelig å spasere rundt i rolige omgivelser omgitt av regnskog.
Det sørligste punktet i det kontinentale Asia
På fjorårets tur til Sentosa Island ble Grybetrotter svært skuffet over at broa over til det sørligste punktet på kontintentet Asia var stengt. I år fikk hun en ny sjanse, og i år var utsiktspunktet åpent. Problemet denne gangen var at broa og utsiktstårnet overhodet ikke var tilgjengelig for rullestoler.
Grybetrotter sendte derfor Steinartrotter over broa slik at han fikk tatt dette fine bildet, mens hun selv ventet på stranda.
Turen til Sentosa Island var ikke helt bortkasta likevel, etter som det alltid er digg å sette seg ned med en Mojito i hånda på strandbaren Wave House, mens reisefølget ditt matcher interiøret.
Kollektivtransport i Singapore
Singapore er en kompakt by, og det er mulig å gå til de fleste steder. Det var også det Grybetrotter og Jobetrotter gjorde mest av i fjor. Men i år gikk Grybetrotter og Steinartrotter over litt større avstander. Dermed benyttet vi oss også mer av det utmerkede t-banesystemet i Singapore. Som var både tilgjengelig og enkelt å forholde seg til. Selv om det var flere baner, var det ingen krise om vi ikke kunne gå av på akkurat den stasjonen vi skulle til. Det var jo tross alt bare fem minutter å gå mellom hver stasjon.
Også i Singapore er t-banen moderne og tilgjengelig, uten noen stor glippe mellom vogn og perrong.
Marina Bay Sand Skypark
På fjorårets tur opp i luksushotellet Marina Bay Sands endte Grybetrotter og Jobetrotter opp på restauranten CÈ LA VI. I år ville vi se utsikten fra Skydeck, som ligger en etasje under restauranten. Og mandag 9. januar tok vi turen opp dit for å se på Singapore fra oven.
Det var ikke grunn til å klage over utsikten fra observasjonsdekket heller.
Og med disse opplevelsene friskt i minnet, har Grybetrotter konkludert med at Singapore helt klart er blant hennes favorittsteder som sydendestinasjon. En by der det meste er rullestoltilgjengelig og 30 grader døgnet rundt er alt hun ønsker seg. Dersom Norwegian klarer å få gjennom planene sine om en direkterute fra Oslo til Singapore fra høsten, er det ganske sannsynlig at Grybetrotter kommer til å valfarte til Singapore i minst en uke i årene fremover…
