Roma, Italia, lørdag 31. desember 2016
Dette trenger du:
3 trottere på tur
Jobetrotter, Steinartrotter og Grybetrotter var på plass for nyttårsfeiring i Roma.
1 stk Trevifontene
1 stk Pantheon
1 stk Petersplass (på avstand). Dersom du ønsker å besøke Peterskirken, sørg for å komme en dag det er åpent.
1 stk spansketrapp
– Jobetrotter, hvis du vil se Spansketrappa må du stille deg foran her, så jeg får tatt bilde, kommanderte Grybetrotter. Sånn, nå har vi sett spansketrappa, konstaterte hun da bildet var knipsa.
Syv retters nyttårsmiddag på forhåndsbestilte Trattoria Luzzi.
Og her er bilder av to av de syv rettene, nemlig risotto med sopp og lasagne.
Jevnlig inntak av Prosecco
Grybetrotters regel denne nyttårsaften: Start alltid med å bestille en flaske Prosecco hver gang du setter deg ned på en restaurant.
Slik gjør du det:
1. Start dagen i 10-tiden utenfor Starhotels Metropole.
Grybetrotter og fremmed mann (som ikke var en del av reisfølget vårt) utenfor Starhotels Metropole i Roma. Hotellet ligger i nærheten av togstasjonen, ca 1,2 km unna selve bykjernen. Men i og med at Roma er kompakt by der de fleste severdighetene ligger nært hverandre, føltes det veldig sentralt likevel. Hotellet hadde høy standard, med heis og uten både trinn og tepper. Det kan derfor sies å være absolutt rullestolvennlig. Selv om sola skinte slik at Grybetrotter måtte lukke øynene, viste Roma seg fra sin kalde side denne nyttårsaften, og kveldstemperaturene var faktisk lavere enn i Oslo. Grybetrotter måtte altså til Roma før hun motvillig gadd å ta på seg vinterjakka si for første gang denne vinteren.
Mens Steinartrotter og Grybetrotter hadde besøkt Roma en gang tidligere, i februar 2008, var dette Jobetrotters første besøk i Italias hovedstad. Etter som vi kun hadde lørdagen til rådighet var det derfor viktig å få sett mest mulig på kortest mulig tid.
Rett rundt hjørnet ved hotellet vårt lå Teatro dell’Opera, som altså er operaen i Roma.
2. Se minst fire severdigheter før brunsj.
Som nevnt – i Roma ligger severdighetene tett i tett, og på vår formiddagstur på nyttårsaften passerte vi kjapt to av de største severdighetene. Men det er ikke akkurat kjedelig å gå gjennom Roma selv om du ikke står på den severdigheten du har tenkt deg til heller.
– Oj, oj, sånn bakgård vil jeg også ha, erklærte Jobetrotter ivrig, da vi gikk forbi denne ikke helt beskjedne bakgården med en lekker, ruvende statue ved inngangen.
På vår vei gjennom Roma passerte vi denne morgenen blant annet Piazza Bamberini, der Steinartrotter og Grybetrotter bodde i 2008.
Trevifontenen
Etter ca 15 minutters gåtur fra hotellet kunne Grybetrotter og Jobetrotter posere foran Trevifontenen sammen med en haug med andre turister. «Hva er egentlig greia med Trevifontenen?» spurte Jobetrotter. «To halvnake ryttere som prøver å dra hestene sine opp fra gjørmekulper på hver sin side av en foss, med en annen halvnaken mann tronende over fossen. Hva er egentlig symbolikken her?» Grybetrotter svarte at det var den største og mest berømte fontenen i Roma, og at det er vanlig å kaste mynter over skulderen og ut i vannet for hell og lykke. Vi forsøkte å google svaret, men ble egentlig ikke klokere. Vi droppet myntkastet og gikk videre…
Det er mye som skjer i smågatene i Roma, og det er alltid underholdende å møte på en liten ape-bil som er ute og gjør forretninger. Denne røde apen var frukt- og grønnsakstransporten til noen av restaurantene i gata.
Galleria Alberto Sordi
Vi gikk også gjennom Galleria Alberto Sordi med sitt imponerende juletre på vei mellom Trevifontenen og Pantheon. På baksiden av galleriet som er oppkalt etter en skuespiller vi aldri har hørt om, ble vi møtt av nok en diger, imponerende statue vi aldri fant ut hva var for noe.
Pantheon
Noen minutter etter at vi poserte foran Trevifontenen, sto Pantheon klar til å ruve som fotomotiv bak oss.
Deretter benyttet vi rullestolrampa til å bevege oss inn i templet til alle gudene. Skjønt så mange guder var det ikke igjen der, de forsvant nok i år 609 da paven fikk det i gave og gjorde det om til Maria-kirke.
Grybetrotter og Steinartrotter inne i alle guders tempel, som hadde mye figurer og kunst å by på, både fra gulv til tak.
– «Her har noen glemt igjen dokka si på den rare stolen», erklærte Jobetrotter mens vi studerte alteret i Pantheon.
Chiesa s. Luigi Dei Francesi
Etter å ha sett oss om i Pantheon, snublet vi tilfeldigvis innom en annen spektakulær kirke, nemlig Chiesa s. Luigi Dei Francesi.
3. Brunsj på Piazza Navona
– Kjenner du deg igjen, Grybetrotter, spurte Steinartrotter stadig vekk da vi gikk forbi steder vi hadde vært også i 2008. Men der Steinartrotters stedsans er langt over gjennomsnittet, er Grybetrotters det stikk motsatte. Med unntak av akkurat foran Trevifontenen og Pantheon kjente hun seg overhodet ikke igjen i de andre gatene vi gikk i. Men da vi kom til Piazza Navona begynte det å demre for henne. Her hadde hun vært før. Og ikke uventet yret det av liv også på den kjente plassen. Ved siden av oss var en pizzeria i ferd med å åpne, og selv om det lå midt i turistfellestrøket, tok vi sjansen og satte oss ned utendørs.
Ingen av trotterne syntes det var feil å ta lunsj på Piazza Navona til utsikten i bildet til venstre. Selv om restauranten lå midt i turiststrøket og prisene var noe høyere enn i smågatene, var pastaen og proseccoen like god. Noe av det Grybetrotter husker best fra Roma-turen i 2008 var at det var så god pasta i Roma. Pastaen var ikke blitt noe dårligere på de nesten ni årene siden vi var her sist.
Også profiterolen som Grybetrotter bestilte til dessert smakte himmelsk. Men etter hvert som magen ble full, ble det viktig å ta pauser i spisingen for å oppdatere de sosiale mediene…..
– «Det er jammen bra at det er så mange som selger selfie-pinner, slik at turistguidene har mulighet til å henge opp sokkene sine» syntes Jobetrotter da vi for ca fjortende gang så en turistguide med klestørk på selfiepinne spasere forbi (selgerne orket vi ikke tenke på å telle).
4. Passèr Castel Sant’Angelo og konstater at køen er for lang til at du gidder å gå inn.
Jøss, dette er jo akkurat som å gå over Karlsbroa i Praha, utbrøt Jobetrotter, med referanse til alle turistene og statuene på broa. Broa førte over til Castel Sant’Angelo, som vi nøyde oss med å vandre forbi.
5. Spaser videre til Petersplassen
Både Steinartrotter og Jobetrotter hadde gledet seg til å gå inn i Peterskirken. For Jobetrotter, som aldri hadde vært i Vatikanstaten før, var det også en ekstra gulrot at han da kunne krysse av et nytt land på lista si over antall land han har besøkt.
Imidlertid ville ikke Paven det slik denne dagen. Hele Petersplassen var sperret av fordi han skulle holde tale senere på ettermiddagen. Ved siden av oss sto folk i kø, antakeligvis i påvente av å bli sluppet inn og sannsynligvis med forhåndsbestilte billetter. Litt slukøret, men likevel ikke helt overrasket (det var jo tross alt nyttårsaften), måtte vi derfor nøye oss med å se Peterskirken og Petersplassen fra utsiden, mens vi diskuterte om Jobetrotter kunne regne Vatikanstaten som et nytt land han hadde besøkt, når han hadde satt tærne på høyre fot gjennom gjerdet og innenfor landegrensen.
Grybetrotter og Jobetrotter foran Peterskirken, som for anledningen var sperret av på grunn av nyttårsaften.
6. Erklær sightseeingdelen av dagen som over, og sett reisefølget ned på en kafe med Prosecco og italienske tapas.
Etter vårt mislykkede forsøkt på å komme inn i Vatikanstaten, og etter å ha passert Spansketrappen i en fei, var Grybetrotter sliten av å humpe rundt på brosteinen i Roma. Det er mye brostein i Roma, og selv om det går helt fint å trille på den en stund, blir det slitsomt med for lange dager med humping. Hun erklærte derfor sightseeingdelen av dagen som over, og mente det var på tide å sette seg ned for litt Prosecco igjen.
Jobetrotter falt veldig for husbåten til venstre i bildet, som vi så ned fra broa vi passerte på vår vei fra Vatikanet tilbake til hotellområdet.
Med vissheten om at vi skulle spise ørten retter forhåndsbestilt nyttårsmiddag senere på kvelden, var vi ikke veldig lystne på å hive innpå med masse mat nå. Det var derfor veldig passende da restauranten vi satte oss ned på i en av smågatene i nærheten av hotellet vårt informerte om at de serverte små italienske tapas til Proseccoen.
7. Ta en times siesta på hotellrommet, før du lader opp med mer Prosecco på kafeen rett over veien før middag
Etter en kort siesta på hotellrommet var vi klar for å nok en gang overholde dagens regel om å alltid bestille en flaske Prosecco når vi satte oss ned på en kafe. Grybetrotter klarte å velge den nærmeste kafeen rett over veien for hotellet der kelnerne med barnslig fryd kastet kinaputter over gaten når de ikke hadde noen gjester å betjene. Smellene var øredøvende. Dette later til å bli en nervepirrende nyttårsaften tenkte Grybetrotter, mens Steinartrotter holdt seg for ørene. Jobetrotter bekymret seg som vanlig ikke unødig. Men sammen døyvet vi både det ene og det andre i et par flasker Prosecco. Tiden gikk, og vi nærmet oss tidspunktet da vi hadde bestilt bord på restauranten vi skulle spise nyttårsmiddag, nemlig Trattoria Luzzi.
8. Nyt Proseccoen din til tiden blir så knapp at du må ha drosje, for så å finne ut at det er umulig på nyttårsaften. Når du innser at du har veldig dårlig tid, løp til restauranten som ligger på andre siden av byen. I det du passerer Colosseum, ta et bilde uten å senke farten.
Colosseum passeres i løpefart for å rekke nyttårsmiddagen før 2017.
Grybetrotter hadde noen uker før nyttårsaften googlet seg frem til at Colosseum er stedet å være denne kvelden. Det er her rakettene skytes opp fra, og etter det arrangeres visstnok en gratis nyttårskonsert utover natta. Vi hadde ingen forventninger om å faktisk få med oss dette, etter som vi regnet med at det ville være alt for folksomt til at Grybetrotter turte å gå inn i folkemengden. Men vi ville jo være i nærheten, og i nærheten fant Grybetrotter en restaurant som heter Trattoria Luzzi. Trattoria Luzzi har fått gode kritikker, både når det gjelder mat og pris. Og prisen var det ingenting å si på. De tilbød en helaften med all verdens mat, vin, vann og Prosecco til den nette sum av 30 Euro per person. I sterk motsetning til de andre stedene Grybetrotter hadde sett på, hvor vi måtte ut med minst 150 Euro per person for samme helaften.
Hun valgte derfor å booke bord på Trattoria Luzzi, og for å gjøre en lang historie kort – etter cirka 20 meldinger frem og tilbake på Facebook fikk hun bekreftet at vi har reservert bord der. Alle meldingene, både de Grybetrotter sendte og de fra Luzzi var på italiensk, uten at Grybetrotter egentlig kan et ord av det språket. Men etter som Trattoria Luzzi konsekvent skrev på italiensk, ble Grybetrotter gode venner med google translate i løpet av disse ukene.
Trattoria Luzzi hadde to bordsettinger på nyttårsaften. En kl 19-21.30 og en fra kl 21.45 til midnatt. Vi valgte selvfølgelig den siste. Fra hotellet til restauranten var det ca 20 minutter å gå, og kl 21.35 innså vi at det var umulig å få drosje i Roma selv så tidlig på kvelden på nyttårsaften. Derav løpeturen forbi Colosseum.
9. Nyt en syv retters helaften på Trattoria Luzzi
Cirka kl 22 ankom vi Trattoria Luzzi, og håpet de ikke hadde gitt bort bordet vårt. Det trengte vi ikke å bekymre oss for. Der hadde personalet akkurat begynt andre bordsetting, og de fleste bordene var ledig da vi kom. Atmosfæren var hektisk, men hyggelig, og kelnerne løp rundt seg selv for å få alt klart. Grybetrotter gikk inn i restauranten for å gi oss til kjenne, og det var ikke nødvendig med noen ytterligere forklaring. Vi ble hilset med «Ah, si Noruegia!!!», og straks geleidet ut i forteltet ved siden av en diger varmelampe og plassert rundt et bord. For ordens skyld kan vi også informere at det var trinnfritt inn til restauranten, uten at dette var noe Grybetrotter hadde sjekket på forhånd i løpet av sine 20 meldinger.
Alle bordene rundt oss ble fort fylt opp, for det meste av italienere. Og så var det klart for følgende måltid:
Forretter:
1/2 porsjon risotto med sopp (som var på størrelse med en hel porsjon)
1/2 porsjon lasagne med kjøttsaus (også på størrelse med en hel porsjon)
Hovedrett:
Kalvemedaljong med noen tradisjonelle italiensk pølser og kylling
Desserter:
Sjokoladekake
En annen kake
Sjokolade
Noe linsegreier man visstnok må spise på nyttårsaften i Italia
Drikke:
Rødvin
Vann
Prosecco som ble servert ved midnatt.
Det var unødvendig å si at alt smakte fantastisk. Dog med unntak av de såkalt tradisjonelle nyttårslinsene. De falt ikke helt i smak hos noen oss, men da var vi også så mett at det var umulig å få i seg noe mer uansett.
Tre fornøyde trottere rakk nyttårsmiddagen og kunne meske seg i alt for mye mat og drikke resten av kvelden.
Et par minutter før midnatt kom kelnerne ut med plastkopper og Prosecco, og vi kunne skåle det nye året inn. Rundt oss hørte vi smellet fra raketter og kinaputter, men lyset fra blandebatteriet ved siden av forteltet vårt var det nærmeste vi faktisk så en rakett denne nyttårsaftenen.
Selv om restauranten stengte ved midnatt var det ingen som kastet oss ut. Kelnerne fortsatte å servere sjokolader rundt oss og vi fikk drikke opp flaskene våre etter å ha betalt. NB! Du bør likevel ikke sitte for lenge, da kan kvelden ende dramatisk.
Du vet at du har sittet litt for lenge når…
Du vet du har sittet for lenge når du etter en skål i ett-tida plutselig oppdager at selveste eieren har fått seg et slag i hodet med en jernstang, det står sjokkerte barn rundt deg og gråter og alle voksne snakker enda høyere og hissigere enn vanlig – mens du selv ikke skjønner en dritt av hva som foregår. Etter å ha forsikret oss om at faren var over, fikk vi fart på oss og forlot restauranten i omtrent samme hastighet som vi hadde ankommet den.
Det hele gikk bra for vår del. Det gjorde det forhåpentligvis også for restauranteieren. Han var i hvert fall oppegående da vi forlot stedet. Riktignok ble det en litt mer dramatisk avslutning enn forventet på en ellers bra dag. Jobetrotter mente imidlertid at dette sannsynligvis var helt som en norsk nyttårsaften eller en norsk bygdefest. På slutten av kvelden er det alltid en tulling som er for full og skal slåss, konstaterte han mens vi hastet avgårde forbi fulle italienere tilbake til hotellet.
Du vet du er i Italia når:
Du går forbi en vinbutikk som selger diktatorvin (og en stakkars Churchill-vin som har forvilla seg inn blant diktatorene).
Bilene står parkert med under 2 cm avstand mellom seg…
Godt nyttår!
Dette bildet er ikke fra Italia, men fra sommerresidensen vår på Norsjø i juli 2016. De mest spektakulære rakettene i 2016 fikk vi se der en julikveld. Og med det bildet ønsker vi alle våre lesere et riktig godt nyttår!