Mandag i Tokyo

grybetrotter

8 år siden

Dette er innlegg 2 av totalt 7 i føljetongen Japan 2016

Japan 2016

Tokyo, mandag 6. juni 2016

Ny søvnrekord! Grybetrotter stirret vantro på klokka. Det kunne da ikke være mulig? Men foran henne skrek tallene klart og tydelig mot henne (i hvert fall på det ene øyet) at klokka var 13.15. Etter å ha lagt oss kl 22 kvelden før betød det at vi hadde sovet i over 15 timer. Så lenge har Grybetrotter aldri sovet før.

Etter intet mindre enn 15 timer med søvn, begynte vi mandagen med å ta oss en tur opp i 25. og øverste etasje på Shibuya Excel-hotellet vårt for å se på den spektakulære utsikten. Her stirrer vi ned på Shibuya-krysset.

Klokka var derfor over 14.30 før vi klarte å komme oss ut av hotellet etter første overnatting på ferien. Vi hadde allerede bestemt oss for å vie dagen til noen av severdighetene som var listet opp i vår Tokyo Topp 10-bok, og mange var lokalisert i bydelen Ueno. Ueno var samme stasjon som vi hadde tatt t-banen fra da vi ankom med flytoget dagen før.Vi visste derfor at det var enkelt å komme seg dit, og at vi ikke trengte å bytte bane for å komme oss til ønsket stasjon.

Jobetrotter og Steinartrotter kjøper 24-timersbillett på t-banen. Dette kostet 600 YEN pr. dag eller 46 kroner pr. person. Billettsystemet i Tokyo var ikke like enkelt som i Sør-Korea. I motsetning til i Sør-Korea, hvor vi kunne bruke T-money som betalingssystem både i taxier, busser og t-baner over hele landet, måtte vi kjøpe 24-timers billett hver dag i Tokyo. Syvdagerskort selges av grunner vi ikke ble kloke på kun i vinterhalvåret frem til mars, altså utenom turistsesongen. Som regel fungerte 24-timersbilletten på de fleste t-banelinjene vi benyttet oss av, men plutselig hendte det at vi havnet på en linje som ble drevet av et annet selskap, og da måtte vi kjøpe ny billett. Hvis vi bare skulle ha en enkeltbillett var prisene differensiert etter hvor langt vi skulle. Heldigvis var billettsystemet også på engelsk, så det faktisk var mulig å forstå.

Dagens høydepunkt på t-banen:

På Shibuya t-banestasjon, som var den stasjonen vi benyttet oss mest av i Tokyo var det noen få trappetrinn opp til perrongen. Men ingen grunn til å fortvile. Straks vi sto og flakket med øynene dukket den ene t-baneansatte opp etter den andre. Og rullet ned denne heisen, fort og effektiv, så Grybetrotter kom seg opp. Heisen var attpåtil uten den lett irriterende, pinlige barnemusikken som ble spilt på tilsvarende trappeheiser i Seoul.

Og etter at vi hadde blitt fulgt opp trappa, kom det en ny ansatt løpende med en enkel, lettvint rampe som han slo ut for oss. Dermed ble trinnet inn til t-banevogna borte, og Grybetrotter kunne trilles elegant på. Vi ble spurt om hvilken stasjon vi skulle av på, noe som tydeligvis ble kommunisert videre. For da vi skulle gå av i Ueno, sto det en ny mann klar med rampe så vi kom oss like enkelt ut som vi kom inn. Deretter ble vi geleidet av gårde til nærmeste heis. Grybetrotter sendte en mental ønskeliste til Oslo på forbedringer av t-banen i hjembyen. Hadde det fungert så enkelt i Oslo, kunne hun jo faktisk tatt t-banen på egenhånd.

De fleste t-banestasjonene i Tokyo var godt tilgjengelig for rullestolbrukere med heis og samme lettvinte HC-toalett som i Seoul. Men et par ganger gikk vi av på en t-banestasjon uten heis. Vi klarte oss videre selv, men Grybetrotter er sikker på at hvis hun hadde vært alene, hadde det bare vært å ta tak i en av de mange t-baneansatte som sto til disposisjon der for å få hjelp videre.

Ueno og området rundt var også en veldig spennede del av Tokyo, med mye liv, kafeer og butikker. Her er Grybetrotter og Steinartrotter foran et utendørsmarked.

Dagens nye matrett

Dagens første måltid ble inntatt på denne enkle japanske fastfood-kjeden i Ueno, hvor de serverte retten Takoyaki. Den besto av innbakt sjømat med ulike sauser innrullet som små baller,. Ingen av oss hadde smakt takoyaki før, og det var var absolutt godkjent både på smak og pris (kostet mellom 60 og 75 kroner).

Steinartrotter var også fornøyd med sin Takoyaki-meny med afrikansk løk over og noe kryddersaus til. Grybetrotter og Jobetrotter delte en meny med teriyaki-saus.

Etter brunsjen ville Jobetrotter ha pannekaker til dessert. Og de beste pannekakene i Tokyo fant vi på Sweets Paradise. De var dandert som små pizzaer i utstillingsvinduet, og ble innrulla som et kremmerhus og kunne enkelt spises som om det var en kroneis. Grybetrotter likte spesielt den med jordbær og vaniljekrem.

Sånn skulle pannekakene spises. Her fra en annen kveld vi spiste det samme (fredag 10. juni).

Dagens severdigheter

Som de turistene vi er følger vi selvfølgelig ferien etter boka. Det betyr Topp 10-reiseguidene. Denne dagen dura vi gjennom 4 av Tokyos topp 10 turistattraksjoner i følge boka:

Ueno Park

Den digre parken Ueno Park inneholder både templer, helligdommer, museum og en zoologisk hage og masse fine blomster og planter. Parken er listet opp som nummer fem av Tokyos topp 10 severdigheter. Vi rakk ikke gjennom hele parken, og ante ikke alltid hva det var vi så, men her er bilder av noe av det:

Jobetrotter gjemmer seg med en helligdom av ukjent navn bak seg.

Grybetrotter foran en fin fontene i parken.

Grybetrotter foran et minnesmerke over atombombene som ble sluppet over Hiroshima og Nagasaki i 1945.

Tokyo nasjonalmuseum

I Ueno ligger også Tokyo nasjonalmuseum (som for øvrig er rangert som nummer 6 av Tokyos topp 10 severdigheter i Topp 10-boka vår). Museet var selvfølgelig stengt for dagen innen vi kom oss dit.

Isteden tok vi oss en pause på Park Side kafe ved siden av.

Der Grybetrtotter koste seg med jordbær-iste.

Etter turen i parken vandret vi videre. Her er Grybetrotter med det kjente tårnet Tokyo Skytree, som så vidt kan skimtes i bakgrunnen. Vi gikk og gikk mot tårnet, men kom aldri fram før stengetid denne dagen….

Yanaka kirkegård

Yanaka kirkegård er listet som nummer ni av ti severdigheter du liksom må se i Tokyo. Hvorfor det er så viktig forsto vi virkelig ikke, enda vi brukte flere minutter etterpå på å forsøke å resonnere oss fram til det. Dette er imidlertid ikke foran Yanaka kirkegård, men en annen kirkegård vi først trodde var Yanaka.

Yanaka kirkegård er en av Tokyos første offentlige kirkegårder, og beskrives i guideboka som en trist og fryktinngytende påminnelse om Tokyos fortid. Det står i sterk kontrast til Tokyos glitrende storby. Her er visstnok mange kjente forfattere, skuespillere og statsmenn begravet, men siden de er fra Japan hadde ingen av trotterne hørt om noen av dem. Vi så at gravene så ut som andre graver, med en liten buddha eller noe sånt istedenfor kors, og en mikropeis for røkelse eller noe sånt istedenfor plastgravlys fra Nille. Vi brukte ikke lang tid der, men for de som synes kirkegårder er viktige, er den der fremdeles.

Senso-ji templet

Senso-ji templet er åpent for publikum 24 timer i døgnet, og godt er det, for vi var ikke der før i 21-tida på kvelden. Senso-ji er det eldste templet i Tokyo, og ble grunnlagt i år 628. Templene var spektakulære, særlig der de lyste opp i mørket, og Senso-ji templet var definitivt verdt besøket.

Steinartrotter på vei inn i det som er rangert på andre plass i Tokyo topp 10-guideboka vår.

Steinartrotter har tatt bilde av Jobetrotter og Grybetrotter på plassen mellom templene.

Steinartrotter og Grybetrotter foran det fem-etasjers templet som ruver i bakgrunnen.

Utsikten i motsatt retning, med Skytree-tårnet i bakgrunnen, var heller ikke av det kjpeste slaget.

Senso-Ji templet var definitivt dagens høydepunkt blant severdighetene vi hadde guidet oss selv til. Vi hadde sett mye fint, og hadde noen severdigheter igjen som vi ville se. Likevel tenkte Grybetrotter at de mest spennende tingene å se i Japan kanskje ikke nødvendigvis er listet i Tokyo Topp 10-boka.

Dagens beste måltid i feriens første sushitog

Mellom kirkegårdsbesøket og besøket i Senso-Ji templet, mens vi gikk gatelangs i området som heter Asakusa, fikk Grybetrotter øye på en restaurant langt over gata der kokkene sto og lagde mat. Restauranten lå beskjedent til i forhold til mange andre ruvende restauranter i området, og det gjorde at Grybetrotter ville sjekke den ut nærmere. Hun kommanderte derfor sine mannlige trottere inn i restauranten, og det var vi alle fornøyd med. Inne åpnebarte det seg nemlig et bånd med sushi. Grybetrotter jublet over å endelig har funnet et sushitog.

Menyen foran oss forklarte hvordan vi skulle bestille. Inkludert i sushiprisen var også varm grønn te, som man helte på selv fra varmtvannsknapper ved bordet.

Grybetrotter og Jobetrotter var strålende fornøyd med det som antakelig var det beste sushimåltidet på ferien. Vi spiste ekstreme og alt for mye mengder med sushi, også med ulike fisker vi ikke er vant til i Norge. I tillegg drakk vi et par runder med god varm sake. For hele sushigildet, inkludert øl og sake betalte vi totalt 330 kroner, altså kun 110 kroner pr. person. Det billigste måltidet på hele turen.