- Da Grybetrotter og Jobetrotter fór til Mexico
- Da Grybetrotter og Jobetrotter fór til Mexico – dag 2
- Da Grybetrotter og Jobetrotter fór til Mexico – dag 3
- Da Grybetrotter og Jobetrotter fór til Mexico – dag 4
- Da Grybetrotter og Jobetrotter fór til Mexico – dag 5
- Da Grybetrotter og Jobetrotter fór til Mexico – dag 6
- Da Grybetrotter og Jobetrotter fór til Mexico – dag 7
- Da Grybetrotter og Jobetrotter fór til Mexico – dag 8
- Da Grybetrotter og Jobetrotter fór til Mexico – dag 9
- Da Grybetrotter og Jobetrotter fór til Mexico – dag 10 til 15
Møte med Mr. Jetlag, byvandring og monsterbilen
Cancun, Mexico – fredag 30. januar
Kl. 01.28 den natta våknet Grybetrotter. Uthvilt og opplagt. Etter å ha sovnet kl 21 den første kvelden, var kroppen tilsynelatende fornøyd med 4 og en halv times søvn. Hun fikk sove en time til mellom kl 6 og 7, og fungerte overraskende bra hele resten av dagen. Tiden mellom halv to og til hun så vidt sovnet igjen ble brukt til å skrive feriens første blogginnlegg.
Høydepunkter fra feriens andre dag
Frokost på Cafe Nader
Good morning, from Cafè Nader.
Femti meter fra leiligheten vår ligger Cafè Nader. Den åpner kl 7 om morgenen, og med vår døgnrytme (det vil si tidlig til sengs og opp før fuglane), forsto vi raskt at dette ville bli vårt faste frokoststamsted. Her serveres alt vi måtte ønske, fra omeletter til tacoretter og fantastiske ferske, varme bakverk med rennende sjokolade inni.
Marentrotter og Fredriktrotter var der et kvarter etter åpningstid, mens Jobetrotter og Grybetrotter møtte dem der en times tid senere.
Grybetrotter slafser i seg enchilladas, svinekjøtt og tacosaus til frokost. Som ble enda bedre ved å spe på med de ekstra sterke salsasausene som alltid serveres som tilbehør til alle retter.
Byvandring i Cancun
Marentrotter gjør seg klar for bytur med en aldri så liten selfie.
Etter å ha åpnet dagen rolig med et par timer på kafe, bestemte vi oss for å gå helt til sentrum av Cancun. Dit skulle det være ca 3 km å gå, eller ca 30 minutter.
På vår vei skulle vi oppdage at alle fortau dessverre ikke er like tilgjengelig som i det området vi bor. Fortauene var stort sett hele veien langt mer ujevne og humpete, og minnet mer om fortauene i São Paulo i Brasil enn USA egentlig.
Felles for de fleste fortau var imidlertid at de var forsøkt nedsenket de fleste steder. Bortsett fra dette fortauet da:
– Dette fortauet er direkte rullestolfiendtlig, erklærte Jobetrotter, og forsatte å gå langs bilveien isteden. Det ble mye gåing ved siden av fortauene istedenfor på dem også på denne turen. Imidlertid er trafikken i Cancun av det helt siviliserte slaget, og alle bilistene viser hensyn.
På vår vei fikk vi også se mexicanske hus i alle varianter, noen mer oppusset og fancy enn andre..
Grybetrotter elsker å se på hus når vi vandrer rundt på tur. Her er ett som kunne trengt et malingstrøk.
I dette nabolaget var husene akkurat slik Grybetrotter ser for seg Mexico. Malt i sterke, rosa og aprikosfarger i ulike nyanser…
Grybetrotter foran et tredje kult hus.
Til slutt kom vi til det som regnes som hovedsentrum. Uten at vi syntes det var så veldig forskjellig fra alt annet vi hadde sett langs veien. Vi konkluderte med at Cancun er et stort sentrum i seg selv, som bare har vokst seg utover etter hvert som den har blitt til.
I sentrum ankom vi et stort torg med masse boder som solgte ulike former for taco. Vi satte oss ned, noen spiste mens andre drakk ferskpresset fruktjuice tilsatt masse vann og sukker… Rundt oss flakset det uendelig med fugler, som vi håpet ikke ville drite i hodet på oss.
Her er gata som solgte nips ingen egentlig trenger… Og noen svært så solblekede ukeblader…
Monsterbilen
På vår vei klarte vi akkurat det Grybetrotter håpet på. Nemlig å dumpe innom et bilutleiefirma og ta med oss en bil hjem.
Vi venter på bil utenfor Autorent.
Vi har etter hvert skjønt at den enkleste måten å komme seg rundt både i og utenfor Cancun på er å leie bil, fremfor å få tak i en drosje som er stor nok til både fire personer og to rullestoler hver gang vi trenger det. Etter å ha forklart at vi ønsket en bil som var stor nok for dette, ringte mannen som jobbet på utleiefirma til stedet der bilene faktisk sto, og erklærte på spansk at han hadde «fire personer som var desperate etter å leie bil» hos seg. Han ble med oss ut på gata hvor vi kunne peke ut hvilken av de forbipasserende bilene vi trodde ville være stor nok. Og etter 20 minutter kom en som var enda større… Antakeligvis fikk vi den største bilen de kunne oppdrive, for prisen av en mye mindre bil som han først hadde foreslått.
Jobetrotter og Fredriktrotter inspiserer monsterbilen før overtakelse.
Monsterbilen er trygt plassert i garasjeparkeringen til Julio. I leiligheten vi leier følger det nemlig også med to parkeringsplasser vi kan benytte. Og godt er det, for bilen tar opp plassen sin den. Bilen er leid for en uke, vi er storfornøyd og ser frem til flere lange bilturer i denne herligheten.
Lunsj på Quesadillas Tierra del Sol
Etter å ha sagt oss fornøyd med bilen lot vi den stå igjen hos utleiefirma, og gikk videre for å se om vi som ikke skulle kjøre den kunne feire med et glass musserende vin. Det kunne vi ikke. Rundt oss var det nemlig masse kule kafeer, men ingen som serverte vin. Vi satte oss ned på et sted som var anbefalt i guideboka til Fredriktrotter. Stedet heter Quesadillas Tierra del Sol, og Grybetrotter digga konseptet med at du kan velge både tortillatype og ingredienser på tacoen din.
Fredagstaco
Drinken vår fikk vi på en annen bar litt senere på ettermiddagen, etter at vi hadde kjørt monstervidunderet vårt tilbake til leiligheten.
Grybetrotter og Jobetrotter hjelper hverandre med drinkene sine..
Og denne ukens fredagstaco ble inntatt i Mexico. Nærmere bestemt på en grillrestaurant, hvis navn Grybetrotter dessverre ikke la merke til da vi var der. Grybetrotter og Jobetrotter delte like godt en diger grilltallerken bestående av absolutt alt av kjøtt, kylling og reker, samt en haug med gode tortillalefser og tacosauser.
I løpet av dagen hadde vi også fått levert den berømte andre nøkkelen som vi hadde lett desperat etter kvelden før. Men som Julio så elegant hadde tatt med seg igjen da han kom for å levere den. Denne gangen hadde han tydeligvis skjønt at vi var kjipe nederlendere som ikke ville feste med han (han huska nemlig aldri at vi var fra Norge da han møtte oss, og trodde vi var fra Nederland). Så han sendt hushjelpen sin med nøkkelen isteden.
Skål for fredagstaco i Mexico. Denne kvelden holdt vi ut helt til kl 22…