Grybetrotter på bytur – del 2

Onsdag 8. januar fortsatte med ny tur til sentrum. Været var blitt litt gråere, og nærmere 20 grader enn 30, derfor ble det ikke noe morgenbad i bassenget den dagen (ei heller resten av ferien dessverre). Vi var heller ikke like heldige med timingen på bussen til byen den dagen, og måtte vente i hele 10 minutter istedenfor 2.

Men til byen kom vi helskinnet frem, og denne gangen startet vi med det vi hadde glemt dagen før – nemlig Pátio do Colégio. Bygningen inneholdt også et museum med historie og tegninger av hvordan byen ble til, og hvordan den har utviklet seg over flere år fra 1554 og frem til nå. Det var også en del som inneholdt religiøse symboler og figurerer fra den tiden. Tror vi. Det meste av informasjonen var på portugisisk, men etter som Jobetrotter faktisk er blitt veldig god i spansk, klarte han å oversette noe av det.

Grybetrotter utenfor Pátio do Colégio

Museet inneholdt også en veldig koselig kafe, der vi bestilte dagens kake og vaniljeis. Vaniljeisen kom, men kaka uteble. Det er ikke første gang vi erfarer at en del av bestillingen glemmes her i Brasil, så vi spurte pent og pyntelig etter kaka. – Og fikk en varm pai med rekefyll inni. Den var faktisk ganske god, så der satt vi også spiste varm rekepai med vaniljeis til.

Grybetrotter på kafe på museet

Hagen i museet – inspirert av Kanariøyene

Etter vår ferd rundt i Pátio do Colégio, følte vi for å ta turen opp til Universitetsområdet og besøke São Paulos krimmuseum. I følge guideboka er det et museum som viser historien rundt kriminaliteten i São Paulo, og muesumsguidene simulerer ulike forbrytelser som publikum skal gjette løsningen på. Grybetrotter syns det så såpass sært og spennende ut at dit skulle vi. Museet lå på politiakademiet, og ganske langt fra sentrum, så vi tok drosje dit. Der ble vi satt av utenfor en enorm bygning merket ACADEMIA DE POLICIA med meterhøye bokstaver, høyt gjerde rundt, og ingen ting som tydet på at innenfor befant det seg også et museum. Men lengre kom vi ikke. Så fort vi hadde gått gjennom en liten port i gjerdet kom en uniformert mann løpende de to hundre meterne de var fra den andre siden av bygningen. Han forklarte at Jobetrotter ble nektet adgang fordi han gikk i shorts. Guideboka nevnte ikke noe om sånt, så skuffelsen var til å ta og føle på.

Vel, vel, tenkte vi, da får vi gå på et annet museum på Universitetsområdet isteden, og begynte å gå bortover Universitetsområdet. Området er listet som en av turistattraksjonene i guidebøkene våre, men  var egentlig ikke noe stort høydepunkt. I tillegg var hellene de hadde anlagt som fortau mildt sagt jævlig å humpe på. Det begynte dessuten å regne. Grybetrotter begynte å bli grybegretten, men akkurat i det vi var på vei til å gi opp, kom det en bil med en sjåfør som prata og gestikulerte på portugisisk. Vi skjønte lite, men tolka det til at sjåføren vllle at vi skulle gå bort til bussholdeplassen ti meter bortenfor. Der skulle det visst komme en buss. Dit kom det også en annen universitetsansatt og begynte å prate. Som de overlegne turistene vi er, nikka vi og sa «neida, klarer selv», og gjorde oss klare til å stige på bussen som kom samtidig. Men bussen kjørte bare videre, og universitetsmannen fortsatte å prate. Og mens han prata seila det plutselig opp foran oss en liten folkevognbuss med rullestolheis. Den kunne kjøre oss hvor vi ville på universitetsområdet. Og slik kom vi oss endelig til det Oseanografiske museum. Der fikk vi se havliv, ubåter, nansenflasker og simulering av jordkloden i mengder. Alt på portugisisk selvfølgelig.

Privatrullestolfolkevognbussen vår

Kul prosjektorvisning av jorda (4 prosjektorer på kulelerret)

Nansen-flaska

Da vi var ferdig på museet tok vi bussen (den vanlige – den hadde nemlig også rullestolrampe) ut av universitetsområdet og følte for å prøve ut t-banesystemet tilbake til sentrum og Liberdade. Det gikk knirkefritt – t-banestasjonene hadde som sagt heis og t-banen hadde absolutt samme standard som i Oslo. Det var heller ikke overfylt selv om det var midt i rushtiden.

Liberdade er en del av sentrum som også kalles Japantown. Det er fordi det er her det meste av det japanske miljøet holder til, og det kryr av japanske og asiatiske butikker og restauranter. Veldig gøy å gå i lille Asia samtidig som man var i Brasil. Og som en god avslutning på dagen, så slumpet vi samtidig over en veldig kul restaurant som het ASKA. ASKA serverte nuddelsuppe (lamen på portugisisk (ramen på engelsk)), og på menyen sto det (selvfølgelig på portugisisk) en oppfordring om at man må dele bord med fremmede og beskjed om å spise fort fordi andre gjester ventet. Vente gjorde vi også, i ti minutter før vi fikk bord. Men det var verdt det. Stemingen var hektisk, men maten var kjempegod og kostet nærmest ingenting. En posjon nuddelsuppe kostet fra 10 til 14 Real (altså fra 27 til 39 kroner).  Vi hadde ingen problemer med å forstå at denne restauranten var anbefalt i guideboka vår.

Forsiden av menyen på ASKA

Grybetrotter venter på suppe på ASKA

Jobetrotter koser seg med nuddelsuppe