Site icon Grybetrotter på tur

Rullestoltilgjengelighet i São Paulo generelt og fortau spesielt

Dette er innlegg 10 av totalt 14 i føljetongen Brasil 2012/2013

Rullestoltilgjengeligheten i São Paulo generelt

Vi er stort sett svært imponert over tilgjengeligheten i byen. Med unntak av de privateide fortauene (se nedenfor), er det tydelig at paulistene prøver å gjøre byen så tilgjengelig for rullestolbrukere som mulig.

Nesten alle busser har rullestolramper, alle t-banestasjonene vi har vært på har heiser og foran hver butikk er det rullestolinngang og handicapparkering. Nesten alle fortauskanter er nedsenket (eller forsøkt nedsenket), og alle restauranter har handicaptoalett (eller et forsøk på det). Det er klart merket opp hvor det er tilgjengelig med rullestol, og folk er utrolig hjelpsomme med å vise hvor du bør gå. Selv i heisen får de med rullestol gå inn først. De har til og med egne telefonbokser og minibanker (sistnevnte desverre ikke så veldig lave) med rullestolsymbol på!

Grybetrotter prøver ut telefonboks i rullestolhøyde

En digresjon om fortau…

Fortauene i São Paulo er desverre et eget kapittel. Alt tyder på at hver gårdeier har selv ansvaret for å lage og vedlikeholde fortauene på sin eiendom. Dette gjør at de kan tilpasse estetikken på fortauet til fasaden på sin bygning, og at de kan tilpasse fortauet slik at det er lett å kjøre over fortauet og parkere en bil inn til veggen. For rullestolbrukere betyr dette at fortauene

  1. har lav fortauskant, men skrår veldig ut mot veien. Enkelte steder skrår det så mye at det er fare for rullestolvelt.
  2. har veldig varierende grad av vedlikehold. Noen steder er det flatt og fint, andre steder er det store huller i dekket.
  3. for hver femte meter har forskjellig dekke, det kan være bro- eller belegningsstein (ofte veldig ujevne), mur, betong, eller asfalt.

Når fortauene bygges av myndighetene, som utenfor offentlige bygninger, parker, bussholdeplasser, og annet, er tilgjengeligheten imidlertid helt fantastisk. Da er det flatt, jevnt dekke, nedsenkete fortauskanter, og fargelagte knotter for synshemmede. Vi håper ingen foreslår privateide fortau for norske myndigheter.

Men til tross for vår sutring, man kommer seg frem de fleste steder, og der fortauene er aller verst, er også trafikken lavere slik at man av og til kan gå ut i veien. De fleste, men ikke alle kryss, har nedsenket kant. Det tok oss ikke stort mer enn en halvtimes tid å komme oss de to kilometene mellom hotellet og Parque Ibarapuera.

Series Navigation<< Parque Ibarapuera og Bourbon Street Music ClubLazy day… >>
Exit mobile version