Istanbul, Tyrkia, mandag 14. oktober 2019
– Se her, så jævlig kommer det til å bli i Norge og etter hvert, hvis bompengepartiet får fortsette fremgangen sin, erklærte Jobetrotter da vi observerte trafikkorken en ettermiddag i Istanbul. Bildet over viser trafikkaoset i de smale brosteinsbelagte gatene i gamlebyen på vei hjem fra båtturen vår dagen før.
Den tette trafikken i indre bykjernen i Istanbul er ikke bare til bry for bilistene. Også oss fotgjengere får erfare hvor mange hindringer det faktisk er på veien i tillegg til brostein og fortauskanter.
Hver ettermiddag var det full trafikkork i restaurantgata utenfor hotellet vårt. Gata, som egentlig burde vært gågate, ble nærmest ufremkommelig både for biler og fotgjengere. Dette bildet er fra 13. oktober. Vi lærte fort at det ikke var noen vits i å ta drosje tilbake på hotellet på ettermiddagene i hvert fall. Noe vi heller aldri gjorde.
Dagens heftigste ekspedisjon
Denne mandagen hadde vi bestemt oss for å følge guidebokas råd om å finne en fin takterrasse i bydelen Karaköy. Karaköy skal være Istanbuls svar på Grünerløkka i Oslo lovte guideboka, og her finnes det i tillegg flere anbefalte restauranter på taket. Dette hørtes spennende ut. Med fortsatt sol fra skyfri himmel og behagelig sommertemperatur trasket vi avgårde samme veien som dagen før, mens vi studerte tyrkiske menn som solte seg i steinrøysa langs Bosporos.
Denne gangen gikk vi imidlertid ikke på noen båt da vi nådde frem til Eminönü. Isteden gikk ferden videre over Galatabroa.
-
- Grybetrotter og Jobetrotter på Galatabroa med Eminönü i bakgrunnen.
-
- Jobetrotter på Galatabroa med Karaköy i bakgrunnen
Vel over i bydelen Karaköy fikk vi oppleve følgende:
-
- Thomastrotter og Trinetrotter tar seg en pust i bakken mens Jobetrotter forsøker å finne nærmeste anbefalte takterrasse.
-
- – Opp denne bratte bakken skal vi, erklærte Jobetrotter, mens han overlot mobilkartet sitt til Thomastrotter. Samtidig kom han ved en feil borti kartet, slik at pilen plutselig viste en annen retning og Thomastrotter uvitende villedet oss opp en annen bakke.
-
- Oppover bakkene gikk det i hvert fall, mens vi forsøkte å ikke bli påkjørt av bilene som suste nedover og mot oss i en viss fart.
-
- Riktignok hendte det at det stoppet opp helt, som her, hvor denne gaffeltrucken følte for å blokkere veien i en fem minutters tid, mens han avleverte varene. Fascinert observerte vi alle butikkene i de superbratte bakkene, der det yret av liv og dagens vareleveringer ble lirket inn med imponerende presisjon.
-
- Vi gikk og vi gikk, mens Grybetrotter brukte alle sine krefter på å holde hodet oppe (bokstavelig talt), opp de bratte og humpete bakkene. Jobetrotter fikk på sin side brukt all sin muskelkraft der han svettet oppover mens han dyttet og lirket Grybetrotter foran seg.
-
- På vår (om)vei oppover Karaköy dumpet vi plutselig borti Galatatårnet.
-
- Der vi nøyde oss med å ta en sjølfie. Tårnet var alt for utilgjengelig for rullestoler…sa vi mens vi pustet og peset etter en ikke mindre tilgjengelig gåtur.
-
- Vi tok fatt på nok en ny bratt brakke oppover….
-
- Og da vi omsider hadde humpet oss fram til riktig takterrasse, var den selvfølgelig passende nok stengt. Ingen av oss hadde tenkt på å sjekke åpningstidene. Guidebokas anbefalte takterasser åpnet visst ikke før kl 16. Vår klokke viste akkurat da bare 12.30, så det ble litt lenge å stå å henge mens vi ventet på at takterassen skulle åpne.
Etter den strabasiøse turen oppover alle bakkene for å finne den stengte takterrassen, orket vi ikke å lete etter en til. Men vi syntes likevel ikke at dagens ekspedisjon hadde vært fullstendig bortkastet. Vi hadde fått sett mye tyrkisk gateliv og vi hadde alle fått trent litt på hver vår måte oppover stupbratte bakker, konkluderte vi lattermildt utenfor en liten kiosk. Der vi sto å ventet på at innehaveren skulle titte fram fra hushjørnet han hadde gjemt seg bak mens han pratet i mobiltelefonen sin, før vi kunne betale for leskedrikken vi ville kjøpe.
– Se Grybetrotter, her har du et bilde til katteelskere på bloggen din. påpekte Jobetrotter til den ikke like katteelskende Grybetrotter.
-
- Etter å ha tatt en kjapp stopp i kiosken, begynte vi nedstigningen nedover mot Galatabroen igjen.
-
- Grybetrotter var rimelig glad da vi nådde det vanlige fortauet som førte bortover vannet.
-
- Etter vår hasardiøse ferd nedover bakkene i Karaköy, roet vi ned med et par timers lunsj under samme Galatabroa som dagen før (dog på en annen restaurant).
-
- Der vi stiftet bekjentskap med utsøkt tyrkisk hvitvin…
Dagens artigste skilt
Noen som har lyst på hår i kjøttpanna si?
Dagens mest absurde inngang
Denne døra sto på vidt gap på uterestauranten vi spiste lunsj på under Galatabroa. Noe som egentlig var unødvendig, etter som det ikke var vegger på noen av sidene til døra.
Koreansk mat i Istanbul
Kvelden ble avsluttet på den sør-koreanske restauranten Seoul i restaurantgata vår sånn cirka 50 meter fra hotellet. Jadda, vi var i Tyrkia, men det kryr ikke av koreanske restauranter i Oslo heller. Og både Grybetrotter og Jobetrotter elsker koreansk mat etter vår tur til Sør-Korea i 2015. Reisefølget vårt hadde aldri spist det før, og var veldig villig til å prøve. Restauranten lå i en smal og utilgjengelig bygning, men Jobetrotter var vant til å bære denne dagen. Vi kom oss opp til tredje etasje, hvor det ble helt fullt av andre gjester i løpet den tiden vi satt der.
Kimchi er velkjent tilbehør i Sør-Korea. Så også på koreansk restaurant i Istanbul.
Og som all annen mat i Istanbul, var også kimchien, bulgogien og fiskeretten på restaurant Seoul fantastisk god. Så god at restauranten fikk flere besøk av oss i løpet av uka.
Jobetrotter spiste hele sin helstekte fisk tilberedt på koreansk vis.