San José

Jybetrotter når nye høyder på Costa Rica

/ grybetrotter / Leave a comment
Dette er innlegg 5 av totalt 5 i føljetongen Costa Rica februar 2025

Tierra Blanca og Portrero Cerrado-distriktet, Costa Rica, fredag 7. februar 2025

Jeg vil bare fortsette å kjøre oppover. Oppover og oppover for å se hvor langt vi kommer..

Jobetrotter etter bytur i Cartago fredag 7. februar

I underkant av fem kilometer unna Cartago ligger Tierra Blanca, et lite tettsted som fører oppover fjellene gjennom Portrero Cerrado-distriktet. Dette distriktet har en stigning på mer enn 2 000 meter over havet. Merk da at vi allerede var over 1 400 meter over havet fra Cartago.

Jobetrotter, som allerede hadde erklært at han ville opp i høyden, lot seg ikke skremme av de bratte veiene som sirklet oppover i terrenget. – Dette er jo nesten som i Italia, gliste han.

 

Vi hadde ingen plan, men vi hadde et kart, og kartet viste at veien svingte seg langt oppover, for så å ende i en ny vulkan.

Først var vi en tur innom utsiktspunktet til Potrero Cerrado:

Spennende utsiktspunkt med fantastisk utsikt.

Her ble vi også møtt av to menn som solgte ferske jordbær med sjokoladesaus til 25 kroner begeret. Jordbær er blant råvarene det fokuseres mye her, og vi klarte ikke å motstå fristelsen. Grybetrotter var imidlertid bittelitt skeptisk til å kjøpe frukt langs veien etter at vi begge hadde innledet 2025 med omgangssyke og påfølgende magevirus i intet mindre enn to uker.

– Men man kan ikke bli helt hysterisk og dette ser veldig hygienisk ut, tenkte hun, og kastet innpå et par lekre bær med deilig jordbærsaus. De var kjempegode, og ga ingen nye magebesvær.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Utover det gjorde vi ikke stort annet enn å nyte utsikten:

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Vi lurte litt på om vi kunne se vulkanen Irazú – og trodde det kanskje var fjellet bak den hvite røyken langt der borte. Det var det ikke, vulkanen Irazú lå videre oppover, oppover og oppover. Vi er usikre på hvilket fjell det er, men trolig er det Cerro de la Muerte på 3491m.

Cirka 19 kilometer fra utsiktspunktet ligger Irazú-vulkanen. Her endte både veien og turen vår 3247 meter over havet. Vulkanen ligger opptil 3 400 meter over havet. Som nevnt i tidligere blogginnlegg må man forhåndskjøpe billetter til nasjonalparkene på Costa Rica. Det hadde ikke vi gjort. Siden det verken var wifi eller mobildekning der, kunne vi denne gangen ikke gå inn på web-siden å registrere oss, og fkk dessverre ikke adgang til nasjonalparken. Grybetrotter nøyde seg med å ta et dårlig bilde av velkomsthilsenen fra bilen.

Til tross for at vi ikke kom inn i nasjonalparken til Irazú  var vi ikke veldig skuffa. Vi hadde jo allerede sett en vulkan på ferien, og fikk sett masse fin natur på veien.

Utsikten nedover fjellet fra vulkanen var også formidabel sett fra det åpne bilvinduet.

På vei ned lurte google maps oss inn på denne smale og forholdsvis bratte veien. Det ser kanskje ikke så ille ut her, men det føltes minst like bratt som på tivoli, og vi er veldig glade for at vi ikke møtte noen på vei oppover (hvis det i det hele tatt var mulig da). Da veien flatet ut i bunnen, gikk støtfangeren nedi pga den krappe vinkelen.

Vel tilbake i San José avsluttet vi en vellykket aktivitetsdag med en herlig og mektig biff på argentinsk restaurant i nærheten av hotellet.

 

Jybetrotters tre museumsbesøk i San José

/ grybetrotter / Leave a comment
Dette er innlegg 2 av totalt 5 i føljetongen Costa Rica februar 2025

San José, Costa Rica, 3. 6. og 8. februar

– Dette museet er jo akkurat som å spille Civilization. Der vi gikk inn var det stein og leire fra prekolumbisk tid, gradvis kom det til byer og sivilisasjon, europeerne dukket opp, med noen klare ulemper selvsagt. Men etter hvert kom både pengesystem og demokrati, og her står vi ved utgangen der det handler om miljøvern og covid. Oppsummerte Jobetrotter spøkefullt etter at han hadde lært om Costa Ricas historie fra tiden før det ble oppdaget av Columbus og til der de er i dag. 

Jybetrotter utenfor Costa Ricas nasjonalmuseum torsdag. 6. februar 2025.

Etter som vi ikke vet så mye om Costa Rica fra før, synes vi det er naturlig at vi går innom noen museer i løpet av den uka vi har base i hovedstaden. Costa Rica har flere museer å velge mellom, og vi valgte de vi syns var viktigst, men også mest praktisk ut fra hvor vi var akkurat da. Riktignok ikke i kronologisk rekkefølge.

1. Costa Ricas nasjonale museum: Besøkt torsdag 6. januar

Skal du bare besøke ett museum i San José, anbefaler vi Costa Ricas nasjonalmuseum. Nasjonalmuseet ble grunnlagt første gang i 1887, men var tidligere i en annen bygning i byen. I 1949 flyttet museet til den tidligere militærfestningen. Samtidig avskaffet Costa Rica militæret sitt, og trengte dermed ikke festningen lenger.  På museet får du hele historien og litt til.

Bare bygningen i seg selv er verdt et besøk. Det er staselig oppusset, og veldig godt tilgjengelig for rullestolbrukere. Museet har likevel beholdt kulehull i enkelte av tårnene for å vise at kriger også har vært en del av historien.

Før vi går inn i museet kommer du til denne kule domen som huser en diger steinkule som indianerne lagde før Colombus kom og ødela idyllen. Hva de brukte den til er vi litt usikre på.

Det fineste på hele museet var kanskje begynnelsen. Når du har kjøpt billetter og kommet deg gjennom sikkerhetskontrollen, begynner museet i hagen. Den er innrammet i netting, og her flyr sommerfugler rundt.

Opp fra rampene og ut i neste hage. Herfra var det skilter til de ulike utstillingene der museet faktisk begynte.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Museet handlet om både tiden før Costa Rica og Mellom-Amerika ble oppdaget av Columbus (dette kaller de for prekolumbisk tid), og etter at europeerne kom på 1500-tallet.

Costa Rica er i dag en demokratisk republikk som ble selvstendig fra Spania i 1821. Slik vi forsto det ble landet etter dette bygd opp på sosialdemokratiske verdier, med gratis skole og helsevesen. Men selv om de også arbeidet for likestilling av kvinner, fikk ikke kvinner stemmerett før i 1949.

Som mange andre land sliter også Costa Rica økonomisk og de sosiale forskjellene har siden år 2000 økt.

Resten av Costa Ricas historie kan du sikkert finne detaljert på internett.

Museet var i hvert fall veldig interessant og absolutt verdt et besøk. Og skulle du ønske enda mer påfyll av Costa Ricas historie, kan du også besøke:

2. Museos del Banco Central de Costa Rica = Det førkolumbiske gull-museet:

Besøkt mandag 3. februar.

Grybetrotter foran museet mandag 3. februar.

Dette museet besøkte vi før vi besøkte nasjonalmuseet rett og slett fordi det var dette vi kom over først. Grybetrotter syntes at museet egentlig var en miniversjon av nasjonalmuseet, så dersom vi hadde gått dit først hadde vi strengt tatt ikke trengt å besøke dette.

– Se her, denne kan vi jo putte potetgull oppi, gliste Jobetrotter da han så denne figuren i stein.

Prekolumbisk kunst består av mye stein. Sikkert mye fordi lite annet overlever tidens tann, spesielt i tropisk klima. Det går mest i skulpturer, eller noen bord/skål-lignende greier de kaller metate som ble brukt til å male korn. Noen av metatene var så fine at det er vanskelig å se for seg at de ble brukt til akkurat det, kanskje det bare var vanlig å forme skulpturene slik uansett.

Gull var også viktig i førkolumbisk kunst. Det er nok sannsynlig at smykkene og øvrige gjenstander trolig hadde en eller annen religiøs funksjon utover bare å være pene. Skjønt noen av forklaringene som sto på de ulike utstillingene virket å være litt vel entusiastiske i tolkningene.

Miniatyrlandsby fra tiden før Colombus.

Museet ga også en innføring i valutaen til Costa Rica: colon. Oppkalt etter Christopher Columbus, med det navnet de bruker på han her. Costa Rica opplevde en kraftig inflasjon på slutten av 1980-tallet, noe som er årsaken til at de har så mange sifre på pengesedlene sine i dag. Som nevnt i forrige blogginnlegg er 20 000 colon verdt i underkant av 500 kroner.

3. Det costaricanske kunstmuseet: Besøkt lørdag 8. februar

Med enkel og relativt kort gangavstand fra hotellet vårt, tok vi en kjapp tur innom kunstmuseet lørdag 8. februar. Museet som lå på det som fra 1940 til 1955 var San Josés flyplass.

Her så vi blant annet en utstilling med landskapsbilder.

Dette er jo som Norge, bare med bedre vær, konkluderte Jobetrotterpå noen av naturbildene fra Costa Rica. Fasiten er at Costa Rica har ekstremt variert natur, alt fra fjell og fjorder til strender og palmer.

Et ganske stort og fint bilde som tydeligvis var en hovedattraksjon, siden det her var satt opp en sofa man skulle sitte og beundre bildet i. Utover det skjønte vi ikke så mye av det, utover at det antakeligvis viste mange epoker og symbolikker fra Costa Ricas historie:

Moder Jord ligger i forgrunnen, bønder dyrker ulike jordbruksprodukter, og litt slåssing fra borgerkrigen

Museet hadde også en egen skulpturpark, omgitt av fin natur. Som Grybetrotter måtte beundre fra avstand fordi det bare var trapp ut.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Museet hadde også en etasje de kalte «gullrommet», men siden det ikke var heis dit kom vi ikke opp og inn i rommet.

Som de under gjennomsnittet kunstinteresserte menneskene vi var, var vi likevel fornøyd med den ene timen vi brukte der. Og kunne sjekke av dagens kulturelle opplevelse.

Jybetrotter utenfor det som fra 1940 til 1955 var San Josés flyplass. Nå kunstmuseum. Det blåste friskt i håret til Grybetrotter, noe det stort sett gjorde hele uka vi var i byen.

Andre steder det var verdt å få med seg i San José

Rundt nasjonalmuseet lå flere andre fine bygninger og steder:

Castillo Azul

6. februar: «Det blå slottet» er en historisk og politisk betydningsfull bygning i San José. Huset lå ved siden av nasjonalmuseet.

Nasjonalparken – Parque Nacional

Også den med ramper rundt der det var trapper, så det faktisk var mulig å komme seg inn i parken.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Plaza de la Libertad Electoral 

Et symbol på Costa Ricas demokrati. Skjønt plassen har kanskje sett bedre dager den og, for den er finere på bildene vi finner på nettet, enn den grå fremtoningen vi så.

Og så plutselig noe som så ut som det var tatt ut av Grand Theft Auto:

– Jøss, var vi plutselig i GTA nå, undret Jobetrotter, med referanse til det voldelige skyte- og ranespillet. I denne utrivelige bygningen solgte de i hvert fall skytevåpen.

Snart skolestart på Costa Rica

Skoleåret i Costa Rica starter i februar, og det var tydelig over hele sentrum. I de fleste butikkvinduer sto det «tilbud før skolestart», og på gata ble det solgt både skole-sokker, skole-skjorter, skole-bukser, og andre skole-saker.

6. februar 2025: Skole-sokker til salgs før skolestart.

 

6. februar 2025: Jobetrotter nøyde seg med å kjøpe en av sine favorittleker, nemlig en ny Rubiks kube. Han var nemlig ikke helt fornøyd med den han fikk av Grybetrotter til jul, for den var «litt for vanskelig med lite synlige farger».

 

 

Temperaturkluss og byvandring i San José

/ grybetrotter / Leave a comment
Dette er innlegg 1 av totalt 5 i føljetongen Costa Rica februar 2025

 

Høst 2024: Grybetrotter oppdager at hun hadde bestilt sommerferie til et kaldt sted

– Jøss, så rart at det er oppvarmet basseng på hotellet? Det trenger man jo ikke i tropevarmen…. Og med det oppdaget Grybetrotter at sommervinterferien hun hadde bestilt var i en fjellby mer enn 1 100 meter over havet. Der temperaturene var som i norske fjell på sommeren. 

5. februar 2025: En liten søt fugl hadde satt seg på rekkverket til bassenget på Hotel Cristina i Costa Ricas hovedstad San José.

San José, Costa Rica, 3, til 6. februar 2025

Grybetrotter og Jobetrotter – heretter kalt Jybetrotter – har i år lagt en av sine to sommervinterferier til Costa Rica. Etter som vi hadde like lite peiling på Costa Rica som vi hadde på Panama da vi reiste dit, tenkte Grybetrotter at vi like gjerne kan være i hovedstaden San José, der KLM lander. Skuffelsen var derfor stor da vi oppdaget at San José er adskillig kjørligere enn resten av Costa Rica.

Selv om temperaturen på dagen ble 25-27 fjellvarmegrader, var de kalde 15-16 fjellgrader på kvelden og natta. Det var dessuten alt for mye vind, som gjorde at Grybetrotter aldri følte det ble virkelig varmt. Dermed ble bassenget heller ikke ordentlig varmt. Tverti mot føltes det iskaldt, og Grybetrotter har sine tvil om det faktisk var oppvarmet. Så med et ribbein som har vært av og på i knekkemodus hele vinteren, ble det ikke mye svømmetrening i bassenget den første uka av ferien. Men hun fikk dyppa seg et par ganger likevel da.

De som kjenner Grybetrotter vet at hun er hysterisk opptatt av tropetemperaturer. Det kan sjelden bli for varmt for henne. I tillegg til å se nye steder er det jo tross alt for å ha det så varmt som mulig hun reiser.

– Jeg reiser ikke verden rundt for å bare ha norske sommertemperaturer, erklærte hun. Men Grybetrotters skuffelser varer sjelden lenge, og det fine med å booke hotell selv er at det kan endres (så sant man passer på å ikke bestille hotell som er bindende da). Etter mange nye søk med ulike alternativer, så endret vi den andre uka av ferien til kystbyen Jacó. Jacó ligger ved stillehavet,  et par timer sør for San José. Det er verdt å påpeke at vi fant ut dette lenge før vi reiste, så det kom ikke som noe sjokk på oss da vi faktisk ankom stedet.

Og lavere temperaturer til tross – vi bestemte oss likevel for å bo i hovedstaden i en av de to ukene vi skal være her. Det er jo tross alt ikke norsk vinter akkurat. Det skal også sies at alle andre nordmenn enn Grybetrotter ville elsket temperaturene der.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Jobetrotter hadde på sin side  i utgangspunktet vært litt skeptisk til at det ville bli for likt fjorårets sommervinterferie i Panama, siden Costa Rica er nabolandet til nettopp Panama. Han hadde ikke trengt å bekymre seg. De to feriene er helt forskjellige. Det som er likt er at befolkningen i Costa Rica er like vennlige og imøtekommende som de var i Panama, og det oppleves like trygt å være turist her.

Byvandring i bilder

En av likhetene var at det var fullt mulig å gå fra hotellet vårt til sentrum av San José. Men i motsetning til i Panama, fant vi dessverre ikke en like fin promenade å vandre en time på i San José

Hotellet vi hadde valgt i San José heter Suites hotel Cristina, og var tilgjengelig for rullestoler (dog en litt bratt rampe opp til inngangen – men det VAR rampe). Herfra var det mulig å gå inn til sentrum av byen. Riktignok hadde vi kanskje slitt litt med elektrisk rullestol.

Hotel Cristina serverte nydelig frokost tilberedt av en kokk ved bassenget hver morgen. Det var et ikke alt for stort leilighetshotell, der vi hadde bestilt den minste leiligheten på 42 kvm. Mye plass å boltre seg på med andre ord. Her fra første frokost 3. februar.

Blå gele var også en artig dessert som ble servert ved frokosten tirsdag 4. februar.

3. februar: I området rundt hotellet var det masse bra restauranter, som man kunne komme seg til, på trillevennlige, tilgjengelige fortauer.

3. februar: Her var også byens eneste rullestoltmerkede gangfelt… (som vi så i hvert fall).

3. februar: Hotellet lå cirka ti minutters gange fra den kjente parken Sabana. Grybetrotter hadde lest at den var et slags knutepunkt i San José, og vi kunne gå enten rundt eller gjennom parken på vei til byen. Vi valgte som regel å gå fortauet rundt parket, grunnet mer humping inni parken og bra fortau utenfor.

3. februar: På vår første tur gikk vi gjennom parken. Grybetrotter var litt skuffet over at parken så litt småforfallen ut og ikke så shina opp som vi hadde forventa. Men vi så at det var aktiviteter og bursdagsfeiringer der på ettermiddagen og i helgene, så parken ble nok brukt av lokalbefolkningen.

3. februar: På tur i Sabana-parken

3. februar: Sabana-parken ledet frem til Costa Ricas kunstmuseum. Den staselige bygningen var fra 1940 til 1955 hovedstadens flyplass. Vi besøkte museet noen dager senere.

3. februar: Da vi hadde passert kunstmuseet, var det slutt på de behagelig tilgjengelige fortauene. Da var det meningen at vi skulle krysse veien over denne broa.

3. februar: Det var tydeligvis meningen at det skulle være heis til fortausovergangen også, men den så sånn ut – gjengravd med grus og stein og overhodet ikke i bruk. Dermed måtte vi krysse gata med livet som innsats. Akkurat som vi gjorde noen ganger i Panama. Men heldigvis var bilistene hensysnfulle og stoppet og smilte når vi skulle over veien.

3. februar: Jybetrotter på tur i San José.

Et stillig hotell i victoriansk stil på veien. Her avbildet 6. februar.

3. februar: Da vi ankom sentrum gikk ved rett på 1880 Mercado sentral. Som vi selvfølgelig måtte rett inn i..

3. februar: Markedet besto av både kafeer og masse butikker, men var ikke like spennende som andre lokale markeder vi har vært i. Så vi så oss bare kjapt om og strena ut igjen.

3. februar: Vi måtte selvsagt også se på kjøttmarkedet. Og kom tomhendt ut her også…

3. februar: Jybetrotter i gågata i San José

3. februar: Vi avsluttet dagens byvandring på Kulturplassen – som Grybetrotter feilaktig skrev på Snapchat at var Nasjonalmuseet. Nasjonalmuseet lå enda litt lenger unna…. Dette viste seg å være Nasjonalteateret.

3. februar – Og på Nasjonalteateret fant vi favorittkafeen vår. Som heller ikke het «Cafè Britt». Britt er nemlig overalt, og er et costaricansk selskap som driver med kaffe og sjokolade. Ikke alltid lett å sjekke fakta når man skal snappe fort. Teaterkafeen het derimot «Alma de Cafe», som betyr noe slikt som kaffesjelen. Vi drakk ikke kaffe, men de serverte utsøkt vin.

3. februar: Jobetrotter var også storfornøyd med Alma-kafeen, og klinket etter hvert til med å bestille seg et smørbrød med gravet ørret. «Dette var det norskeste jeg har smakt på lenge», gliste han fornøyd.

Vi avla Alma et nytt besøk torsdag 6. februar også…. Etter at vi hadde besøkt nasjonalmuseet og riktig lest oss opp om Costa Ricas historie.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Til de som lurer på prisnivået som turist på Costa Rica, kan vi generelt si at det ligger godt opptil norske priser. Eller i hvert fall svenske. I likhet med priser vi finner andre steder i utlandet for tiden. Altså litt lavere enn i Norge, men ikke sjokkerende lavt. Ett glas vin koster mellom 120 og 130 kroner, og en rett på restauranter man gjerne spiser på når man er på ferie koster mellom 250 og 300 kroner. Tiden som «rik nordmann i utlandet» forsvant med pandemien og kronekursraset.

I sentrum fant vi i tillegg flere interessante museer og aktiviteter. Neste blogginnlegg vil vi vie til San Josés kulturelle høydepunkter.