Marrakesh, skjærtorsdag 2013
De første dagene i Marrakesh hadde vi stort sett tilbrakt i medinaen (gamlebyen). Et naturlig tilholdssted i og med at vi alle bodde på Riader midt i medinaen. I tillegg er det stort sett severdigheter i medinaen som anbefales av Lonely Planet i Marrakesh-guideboka vår. Marrakesh inneholder imidlertid mer enn bare en gamleby, og det var på tide å bevege seg utenfor gamlebyens trygge murer. Vi skulle på bytur. Continue reading
Marrakesh, onsdag 27. mars 2013
Midtveis i ferien var vi nysgjerrige på hva som fantes utenfor Marrakesh. Vi vurdert å dra til kysten, men fant ut at bilturen ble i lengste laget. Men Atlas-fjellene som ruger i horisonten når man kommer et sted i byen der det er mulig å se utover, var jo et opplagt mål. Vi bestemte oss for å dra til fjells. Oletrotter hadde undersøkt ulike muligheter gjennom verten på Riad Zehar, og vi bestemte at den utflukten som var mest realistisk med både rullestol og småbarn, var en dagstur til fjellandsbyen Setti Fatma. Landsbyen ligger sør for Marrakesh, i foten av Atlasfjellene og er ca 1 time og et kvarters kjøretur unna. En syvseters minibuss med sjåfør var leid inn for dagen og i samlet flokk humpet vi oss av gårde oppover fjellene. Continue reading
Det spraket i peisen. Jobetrotter og Grybetrotter lente seg avslappet tilbake i godstolen og nøt stemningen i herskapsrommet sitt. Lyset i rommet var slått av, ute var det mørkt, og kun flammene fra peisen ga litt lys i rommet. Plutselig hørtes et dunk. Noe hardt landet en cm fra armen til Grybetrotter. Jobetrotter skrudde på lyset. Grybetrotter skrek opp. Ved siden av henne i stolen lå det en halvdød kakerlakk og sprellet. Den hadde falt ned fra taket. Kakerlakken led en rask død, først most av en sko, deretter kastet i peisen..
Marrakesh, mandag 25. mars 2013:
Ute skinte sola fra skyfri himmel, og fuglene kvitret. Det var vår… og vent litt. Dette høres jo ut som noe vi hadde opplevd før. Og det hadde vi. Mandag morgen ble nesten en reprise av morgenen før. Også denne dagen fikk vi brakt sukkerbomba av en frokost inn på rommet, og vi kunne fortsette vår overdådige herskapelige livsstil.
Marrakesh, søndag 24. mars 2013
Ute skinte sola fra skyfri himmel, og fuglene kvitret. Moskeen hadde sunget ut klokka fem om morgenen, men slikt merker ikke Grybetrotter med sin dårlige hørsel. Jobetrotter åpnet de gigantiske herskapsdørene til rommet vårt, og ut åpenbarte bakhagen seg i all sin prakt. Det var vår, og vi var på ferie. Continue reading
Ombord i Norwegians Rute DY 1698 lørdag 23. mars 2013, kl 12.45:
«Velkommen til Norwegian. Vi har fått en spottid som er på rutetid i dag (rutetiden var kl 13.05). For at vi skal rekke det må alle finne plassene sine fort, så fint hvis alle trekker bakover så fort som mulig. Hvis vi ikke rekker spottid vil vi bli stående her lenge, og det tror jeg ingen vil». Continue reading
Oslo, torsdag 21. mars 2012
Grybetrotter kom hjem fra jobb seint på ettermiddagen torsdag 21. mars. Trøtt og sliten etter en lang uke, men smertelig klar over at arbeidsuka ikke var over helt enda, oppdaget hun til sin store glede en bryllupsinvitasjon på kjøkkenbenken. Invitasjonen var signert av et vennepar som heter Nina og Lars Erik. Gledesstrålende løp hun inn på badet til Jobetrotter som sto i dusjen og fortalte at vi var invitert i bryllup til Nina.
Cubamåneden februar er over, og vi har vippa over til mars. Det er endelig vår. De av dere som har lest mitt første blogginnlegg «Verden rundt» fra 8. oktober 2012, husker kanskje at jeg lovte reiseskildring fra Kina i de nærmeste månedene. Kinareisen er nå av ulike grunner utsatt, og mars måned står i år for Marokko. 23. mars setter vi oss på påskeflyet til Marrakesh, og er klare for familietur. Inntil ds, får vi prøve å lese oss opp litt:
Varadero og Oslo, 15. og 16. februar 2012
Fra vi var i Australia i 2010 og på omtrent alle våre ferier etterpå (og det er faktisk mange), har vi vært forfulgt av regn og flom. Og frasen: «Det regner vanligvis ikke her, men i år har det regnet masse…». Men ikke på denne ferien. Denne gangen så det ut som om forbannelsen var brutt. Continue reading
Varadero, 13. og 14. februar 2013
Klokka var 02.30 onsdag 13. februar, og Grybetrotter hadde kjempet mot feberfantasiene i seks og en halv time. Nå var hun utslitt av det, og hadde våknet. Våken var også Jobetrotter, og det hadde han vært siden kl 23. Han hadde tross alt bare hatt behov for en liten kveldsblund. Så her lå vi – syke og svake, men lys våkne begge to mens resten av Cuba sov. Vi hadde ikke annet valg enn å skru på PC-en vår og se gjennom halvannen film med James Bond. I 6-tida sovna vi igjen, og sov til utpå formiddagen.